3 millioner fra Hong Kong til Storbritannia

Statsminister Boris Johnson lovet i en spalte i londonavisen The Times, å la nær tre millioner mennesker fra Hong Kong bo og arbeide i Storbritannia, på flukt fra Hong Kong sett i relasjon til Kinas nye nasjonale sikkerhetslov.

 

Johnsons lovnad etterlater imidlertid ett temmelig krevende, ubesvart spørsmål om hvor vanskelig det vil være for de ankomne å få britisk statsborgerskap. Johnson beskrev at dette måtte bli en av historiens største endringer i britiske visumregler. Allerede nå har omkring 350.000 innbyggerne i Hong Kong et britisk utenlandsk pass, dessuten er det rundt 2,5 millioner som faktisk vil være kvalifisert for å søke om slike pass. Det må først bli gitt passholdere 12-måneders fornybare visum som vil tillate disse å jobbe i Storbritannia og sette disse i stand til etter hvert å søke om ordinært statsborgerskap. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Har Kina drept gåsa som legger gullegget?» – link: https://www.em24.uk/har-kina-drept-gasa-som-legger-gullegget/

 

Må UK overholde forpliktelser?

Statsminister Johnson uttalte til avisen: «Mange mennesker i Hong Kong frykter for at deres livsførsel, som Kina lovet å opprettholde, er truet. Hvis Kina fortsetter å rettferdiggjøre sitt skrekkscenario, kan ikke Storbritannia med god samvittighet trekke på skuldrene og forsvinne. Vi må i stedet overholde våre forpliktelser og gi de utsatte borgerne et reelt alternativ.» Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Kina innfører ny lov for sikkerhet i Hong Kong» – link: https://www.em24.uk/kina-innforer-ny-sikkerhetslov-for-hong-kong/

Johnsons tilbud gjelder innbyggere i Hong Kong hvis pass bærer den britiske regjeringens erklæring, hvilket gjenspeiler deres status i territoriet før det ble tilbakelevert til kinesisk suverenitet i 1997. Disse utenlandske britiske passene gir imidlertid ikke automatisk rettigheter til statsborgerskap.

 

Hong Kongs beboere er kinesiske statsborgere

Kina har avvist den britiske ambisjonen og erklærer at Storbritannia ikke har noen rett til å gi et slikt tilbud til innbyggerne i Hong Kong som er kinesiske statsborgere. Det er derfor ikke klart om kinesiske myndigheter vil tillate disse passinnehaverne å forlate Hong Kong. Dersom tillatelse ikke blir gitt, hvilken regress kan Storbritannia i så tilfelle påberope seg for å få ut passholderne?

 

Statsminister Johnsons særlig politiske press for tiden består ikke bare av britenes nye globale markedstilpassing etter Brexit, men også mulige kriser relatert til avviklingen av britenes historiske koloniale fortid. I den forbindelse med dertil eventuelt juridisk ansvar for problemer som altså kan dukke opp, herunder som i angjeldende tilfelle, Kinas tilsynelatende klare avtalebrudd tilknyttet Hong Kong-avtalen.

 

Grunnlaget for 1984 avtalen eliminert

Den nye sikkerhetsloven i Hong Kong eliminerer etter alt å dømme den kinesisk-britiske avtalen som var grunnlaget for Hong Kongs retur til kinesisk suverenitet i 1997. Samtidig er Storbritannia, som ikke lenger er isolert gjennom sitt medlemskap i EU, ivrig etter å knytte til seg nye handelsforbindelser med relevante markedsøkonomier over hele verden, inkludert Kina som alene representerer én femtedel av verdens forbrukere. Det er urimelig å tro at kineserne ikke vil demonstrere sin nye maktposisjon over for britene, at Kina er vesentlig endret siden den gang Margareth Thatcher signerte avtalen med den kinesiske lederen Zhao Ziyang i 1984, om tilbakeføring av det i 100 år leide territoriet Hong Kong fra Kina. Avtalen garanterer Hong Kong en høy grad av autonomi, kjent som «ett land, to systemer» fram til 2047. Statsminister Thatcher var på tidspunktet for avtalens tiltredelse bekymret for en eventuell tilstrømning av innbyggerne fra Hong Kong til Storbritannia før overleveringen. Allerede i 1981 omklassifiserte hennes regjering følgelig britiske undersåtter i kolonien som British Dependent Territories Citizens og bestemte at disse ikke hadde en automatisk rett til å bo og arbeide i Storbritannia.

 

Styrkeforholdet mellom Kina og Storbritannia totalendret

Etter avtaletidspunktet er midlertid situasjonen totalt endret. Det er kineserne som denne gang er den sterke og som skal forhandle med det mindre betydelige Brexit-landet Storbritannia på den andre enden av forhandlingsbordet. Storbritannia er heretter blant annet uten den oppbakking denne hadde markedsmessig av et samlet Europa som medlem av EU. Videre er Storbritannia på jakt etter nye marked for sin produksjon, samt for lønnsomme, billige innkjøp, hvilket Kina, som altså besitter verdens suverent største forbrukermarked, er den eneste som kan tilby.

Dette medførte i januar i år til og med at Storbritannia bebudet, mot sine NATO-alliertes råd, å ville slippe det kinesiske omstridte telekommunikasjonsfirmaet Huawei inn som delvis utbygger av sitt framtidige telenett. Dette til tross for viten om at dette selskapet er strikt underlagt kinesisk lov om å opplyse kinesiske autoriteter alt som oppfanges av etterretnings-informasjon som kan være av interesse for kineserne. Det vises til artikkel i www.em24.uk – link: «USA trenger Ericsson og Nokia» – link: https://www.em24.uk/usa-trenger-ericsson-og-nokia/

Det endrede styrkeforholdet mellom avtalepartnerne kan følgelig bli til hinder for Hong Kongs beboere for å kunne utnytte rettighetene i henhold til sine britiske utenlandske pass. Britene kan bli tvunget til å opprette uoverkommelige juridiske barrikader for å stoppe eventuell flom av disse immigrantene fra regionen. Ledelsen i SOAS China Institute University of London har da også uttrykt at Storbritannia absolutt ikke ønsker en «Hong Kong-krise».

 

Foreløpig har Boris Johnson støtte fra partifellene

Avstemninger viser at det er bred populær støtte for Johnsons tilbud om visum til passinnehavere i Hong Kong. Men det er ikke klart hvor lang tid denne støtten vil vedvare dersom et stort antall innvandrere kommer til Storbritannia på et tidspunkt da økonomien er særlig stresset som følge av konsekvensene av koronapandemien i tillegg til problemene med gjenopprettelse etter Brexit. Det vil ikke være urimelig at britene etter hvert blir skeptiske til plutselig å få ansvaret for 3 millioner individer fra Hong Kong med britiske utenlandske pass, selv om britene i overbærende rus innledningsvis er tilhenger av galskapen. Forholdet var for øvrig også diskutert i Overhuset mellom lordene på fredag, spesielt med hensyn til den menneskerettslige faktor, hvilket er talsmenn for det demokratiske britiske styresystem til tross for at befolkningen er splittet mellom lordenes arvede rettigheter og la oss benevne resten som de vanlige folk. Lordene var spesielt opptatt av at regionen mistet sine forutsatte rettigheter om demokratisk autonomi og at Kina ubekymret tilsidesatte betingelsene for avtalen i 1984, ett land, to systemer-politikken. Det er jo ikke lenge siden utrenskninger foregikk i Kina på den mest bestialske vis. Kinas president Xi Jinping, med rett til å lede landet ut sin levetid slik som formann Mao Zedong, deltok tross alt selv som rødegardist under Kulturrevolusjonen og har vel erfart at den som har makten bestemmer i Kina ubeveget av enkelte grupperingers forstyrrelser. Det vises til artikkel i www.em24.uk – link: «Hvordan vil Kina bli som global stormakt?» – link: https://www.em24.uk/hvordan-vil-kina-bli-som-global-stormakt/

Det vises ellers til artikkel i www.em24.uk – link: «EU – endelig over og ut for UK» – link: https://www.em24.uk/eu-endelig-over-og-ut-for-uk/

 

Storbritannia har ennå ikke rettet seg opp etter den lange Brexit-dissensen, som i det vesentlige nettopp var blitt framprovosert av frykt for uhindret innvandring og tapping av landet. Denne frykten bidro også ubetinget til Johnsons ekstreme valgseier i fjor. Heretter vil en menneskestrøm omfattet millioner som eventuelt kunne flomme inn i Storbritannia fra Hong Kong, alternativt til mengder av EUs polakker og fra andre tidligere Sovjet-dirigerte østblokkland.

Den nye situasjonen kan nok eksempelvis være nyttig for studenter fra Hong Kong som studerer i Storbritannia på midlertidige visum. Mange av disse ungdommene var aktive i pro-demokratiets protester i Hong Kong og vil selvfølgelig være bekymret for å bli tvunget tilbake undergitt Kinas nye sikkerhetslov og på grunn av sin tidligere deltagelse i protestbevegelsen kan risikere å bli internert, samt ellers bli nektet muligheten til karriere i henhold til sin utdannelse. Kineserne har lang erfaring i fengsling av dissidenter. Det vises til artikkel i www.em24.uk – link: «En million uigurer internert i Kina» – link: https://www.em24.uk/en-million-uigurer-internert-i-kina/

 

Menneskerettigheter

Etter at den nye sikkerhetsloven ble kunngjort, fornyet mange Hong Kong-beboere sine britiske pass. Det ble imidlertid, til tross for statsminister Johnsons senere rundhåndede lovnad, uttrykt skepsis i Storbritannia om at landet skulle bli tvunget til å imøtekomme sin plikt omfattet å innvilge Hong Kong-beboerne britisk statsborgerskap. Menneskerettighetsgrupper hyllet imidlertid statsminister Johnsons innvandringsløfte, det samme gjorde britiske parliamentsmedlemmer fra Johnsons konservative parti. Johnson ble direkte oppfordret til å utfordre Kinas aggressive metodikk, enten det var mot demonstrasjonene i Hong Kong eller for så vidt vedrørende regjeringer i Afrika og Sørøst-Asia, der hvor Kina benytter lån som agn for å gjøre fattige land avhengig av Beijings godtbefinnende. Det skal imidlertid her bemerkes at Vestens økonomier har ignorert de fattige lands behov for nødvendig bistand, for å få utbygd nødvendig infrastruktur for å få utnyttet sine ressurser. Her har kineserne sett et opplagt behov som den konkurrerende vestlige økonomien har vendt sine blinde øyne mot. Kineserne har på dette vis skaffet seg både råvarer og et framtidig marked for sin produksjon, samt etablert seg som en dominerende velmenende handelsmakt.

Kinas utenrikspolitikk må sees i relasjon til den amerikanske utenriksminister George Marshalls vellykkede Marshallplan som var et vesentlig bidrag til gjenoppreisningen av Europa etter siste verdenskrig. Har ikke oversikt over hvor mange Caterpillar bulldosere og hjullastere, samt annet av amerikansk utstyr, europeerne kjøpte fra USA i tiden deretter. Kineserne er vel kjent for å kopiere og de har i dette tilfelle kopiert en ytterst vellykket amerikansk politikk. Hvorfor finne opp på nytt noe andre har funnet opp forut og allerede lykkes med. Det vises for øvrig til artikkel i www.em24.uk – link: «Kineserne kaprer Afrika» – link: https://www.em24.uk/kineserne-kaprer-afrika/

 

Kina undergraver rettsstater

Konservative representanter i Underhuset, som har glemt Storbritannias tidligere koloniale historie, hevder at Kinas «angrep» mot Hong Kongs borgerrettigheter ikke bare er rettet mot denne spesielle regionen Hong Kong, men at det handler om undergraving av rettsstatene rundt om i verden. Det kan være at dette i samtiden er korrekt forståelse. I denne sammenheng har styrelederen for China Research Group, som omfatter en samling av britiske konservative parlamentarikere som har som målsetning å granske Kinas globale ambisjoner, for å utvikle en mer robust politikk for å håndtere denne. Herunder skaffe seg mer informasjon om hvordan Kina eventuelt forsettlig tilbakeholdt informasjon om opphavet til koronapandemien, samt ikke opplyste om alvorsgraden ved denne, hvilket på kort sikt rammet alle konkurrerende vestlige lands økonomier. Til dette bør det kommenteres at de fleste av rammede land selvfølgelig helt eller delvis selv er skyldige for koronavirus-pandemiens utbredelse ved ikke å ha et effektivt helsevesen og øyeblikkelig sette i sving relevante mottiltak. All nødvendig trafikk til og fra Kina burde fra første stund vært pålagt totalkontrollerende tiltak. Det er imidlertid så lett å si dette i ettertid, altså å være etterpåklok. Det vises til artikkel i www.em24.uk – link: «Kina styrker grepet om Afrika under koronavirus-pandemien» – link: https://www.em24.uk/kina-styrker-grepet-om-afrika-under-koronavirus-pandemien/

Slik som i USA under Trump-administrasjonen, har holdningene til Kina også i Storbritannia blitt hardere de siste månedene. Dog avviste statsminister Johnson så sent som januar president Trumps oppfordring om å holde det kinesiske telekommunikasjonsfirmaet Huawei utenfor landets avanserte digitale nettverk. Analytikere tror imidlertid nå at Johnson, etter press fra sitt eget parti, vil stramme inn restriksjonene for Huaweis tilgang. Det vises til artikkel i www.em24.uk – link: «Kinas forsvar er mobilisert for «worst case-scenario» mot USA» – link: https://www.em24.uk/kinas-forsvar-er-mobilisert-for-worst-case-scenario-mot-usa/

 

Hvilke betingelser vil Kina stille?

Siden overleveringen har Kina behandlet alle Hong Kong-kinesere som kinesiske statsborgere. I et kompromiss med Storbritannia fikk borgerne i den tidligere kolonien fortsette å beholde sine britiske nasjonale utenlandske pass, men fram til det som eventuelt skjer heretter medførte dette altså ikke en automatisk oppholdsrett.

Den endrede situasjonen med skjerpet dynamikk mellom Beijing og Hong Kong, har skapt  usikkerhet om territoriets framtid. Storbritannia har forsøkt å sette sammen en koalisjon av land for å presse Beijing til å trekke tilbake sikkerhetsloven ettersom Storbritannia ikke er direkte tilhenger av noen massiv innvandring fra Hong Kong, som landet kan se seg nødt til å akseptere. Det er i Storbritannia en viss uenighet om antallet Hong Kong innbyggere som eventuelt vil kunne påberope seg rett til opphold i Storbritannia. Utenriksminister Dominic Raab anslo antallet å være begrenset til de 350.000 hvilke for tiden har britisk pass, hvilket avviker vesentlig fra statsministerens invitasjon til 3 millioner individer. Det hele vil imidlertid avhenge av om Kinas president Xi Jinping vil akseptere at noen får adgang til å forlate Hong Kong i det hele tatt.

Det bør vel tas med i beregningen at kineserne rimeligvis vil være lite innstilt på å la individer som disponerer store formuer eller for Kina særlige nyttige hjerner, forlate regionen.

 

 

 

06/06/2020