Regjeringsskifte i Norge

ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

Stortingsvalget i Norge med avslutning mandag den 13. september, ga ikke uventet et rødgrønt regjeringsskifte.

 

Valgets vinnere

I Norges parlamentsvalg mandag vant senter-venstre-opposisjonen flertallet av setene i landets parlament «Stortinget». Vinnere for dannelse eller oppbakking av Norges nye regjering, ble de tre mindre sentrum-venstrepartiene, Arbeiderpartiet med 26,4 prosent, som er blitt Norges største parti, og Senterpartiet som er Norges tredje største parti med 13,6 prosent. Arbeiderpartiet ledes av den 61 år gamle, meget seriøse og trygge Jonas Gahr Støre.

Senterpartiet ledes av den påtagelig humoristiske, 42 år gamle distriksbeskytteren, hedmarksbonden Trygve Slagsvold Vedum. Senterpartiet, som for øvrig gjorde sitt beste valg på 28 år, hadde lansert Slagsvold Vedum som statsministerkandidat alternativt til Gahr Støre. Dette skjedde etter partiets særdeles sterke meningsmålinger tidligere i vinter.

 

Hvem blir i den nye regjeringen

Den nye regjeringen vil imidlertid bli dannet av Aps leder Gahr Støre som statsminister, sammen med Senterpartiet – Sp, og Sosialistisk Venstreparti – SV, det største av de mindre sentrum-venstrepartiene, som ledes av den fremadstormende, viljesterke Audun Lysbakken, eller alternativt de to andre sentrum-venstrepartiene, alle med et samlet betryggende flertall på 100 av de totalt 169 setene. Dette til tross for at hedemarkbonden Slagsvold Vedum uttrykte aversjon mot å samarbeide med SV.

SV med dennes leder Lysbakken er nemlig i vippeposisjon, hvor denne eventuelt kan få følge av de to andre mindre sentrum-venstrepartiene med tilnærmende partiprogram i særsaker. Dette vil kunne skape regjeringskrise. For å få en mest mulig stabil flertallsregjering vil nok kommende statsminister Gahr Støre inkludere SV, som oppnådde sterke 7,5 % prosent av stemmene etter en framgang på 1,4 prosent under valget, i regjeringen sammen med Senterpartiet.

 

Valgets tapere

Den konservative 60 år gamle avgående statsministeren, Erna Solberg, har ledet landets regjering i to valgsesonger, til sammen 8 år, etter at hun overtok makten fra statsminister Jens Stoltenberg.

Stoltenberg er nå NATOs 13. generalsekretær, en stilling han ble kapret til av Obama-administrasjonen. Stoltenberg hadde ledet en tilsvarende samlingsregjering som er under dannelse, med Det norske Arbeiderpartiet i spissen. Den nye statsministeren vil altså bli den 61 år gamle Jonas Gahr Støre som tok over som Aps leder etter Stoltenberg. Gahr Støre hadde forut vært regjeringsmedlem i Stoltenbergs regjeringer. Først som utenriksminister fra 2005 til 2012, deretter som helseminister fra 2012 til 2014.

 

Liten relevant uenighet i politiske Norge

Hedmarksbonden må nok påregne å bite i det sure eplet med jevne mellomrom. Imidlertid har den kommende regjering og flertallet i opposisjonen ikke særlige motstridende synspunkter vedrørende essensielle politiske spørsmål, slik som oljepolitikken hvor skatten ble endret rett forutfor valget, slik at leteutgifter heretter ikke blir helhetlig garantert betalt av Staten.

Forbruket av Oljefondet er i hovedsak fastsatt av Stortinget, ikke samfunnsøkonomiske lønnsomme «eventyrinvesteringer» tilknyttet stemmejakt vil nok bli begrenset med den nye regjeringen. Senterpartiets distriktspolitiske lovede kostnader er overkommelige og kan vel karakteriseres som rettferdige under forutsetning av at det skal være en målsetning om at hele landet skal bebos, derfor er det vel grunn til å tro at regjeringen vil gå inn for å bygge sykehus også i Alta og foreta fylkesdeling som forut med Troms og Finnmark som egne fylker, slik Senterpartiet har lovet. På samme vis regnes med at det nye fylket Viken blir delt opp som tidligere, slik at østfoldingene får sin etterlyste fortjente plass på Norgeskartet og ikke blir ansett boende på Hardangervidda. De nye fylker som synes å være fornuftige, omfatter Innlandet inkludert Oppland og Hedmark, samt Trøndelag omfattet de to Trøndelagsfylkene.

Det er generell enighet om klimapolitikken. Omtrent 70% av alle nye biler som selges i Norge er elektriske, grunnet sjenerøse statlige tilskudd. Det er imidlertid av og til uenighet om plasseringen av vindmøller, andel eksport av norsk vannkraft, elektrisitet, overgang til kun el-biler, utbygging av vei og bane, hvilke kan skape heftige debatter, men fortrinnsvis lokalt.

På ett punkt er det dog diskusjon, dette gjelder den stadig pågående flyktningestrømmen. Her vil imidlertid Fremskrittspartiet, som fikk 11,7 prosent av stemmene i valget etter en nedgang på 3,5 prosent, men likevel er Norges fjerde største parti, hjelpe flyktningene der hvor disse befinner seg, mens venstresiden gjerne tar imot disse i Norge.

 

En sann kjemper for rettferdighet

Jonas Gahr Støre er gjennom sitt opphav økonomisk velsituert, men har likevel hele sitt politiske liv kjempet mot sosial ulikhet og mer rettferdighet i det norske samfunn. Norge ble et velstående land etter at det ble funnet olje på kontinentalsokkel i Nordsjøen. I dag tilskrives 14 prosent av BNP fra oljesektoren, men eksport av olje og gass representerer 40 prosent av landets totale eksport. Petroleum representer 160.000 arbeidsplasser. Landet har siden dennes oljealder begynte, beskattet seg opp til å kunne besitte verdens betydeligste fondsformue.

 

EØS-avtalen

Landet er ikke EU-medlemsland, men deltar i EU uten formell innflytelse i henhold til en særavtale benevnt EØS-avtalen. Denne er et verk skapt av tidligere Ap-statsminister Gro Harlem Brundtland etter at 2. avstemming om fullt medlemskap i EU ble avvist av folket. EØS-avtalen har imidlertid tjent det norske samfunn svært godt og dessuten tilsynelatende, vært til inspirasjon for britenes Brexit. «EØS-avtalen gir Norge og nordmenn de samme rettigheter og plikter som andre EØS-land og deres borgere når det gjelder handel med varer, investeringer, bank- og forsikring, kjøp og salg av tjenester og rett til å ta arbeid, studere og bo i andre land i området.»

EUs bestemmelser må følges innenfor visse områder. Politisk opptrer imidlertid Norge som de skandinaviske nabolandene Danmark, Sverige og Finland, samt Island. Danmark, Finland og Sverige er EU-medlemmer. Island er som Norge medlem av EØS-avtalen.  Sverige og Finland er politisk nøytrale land og såldes ikke medlem av NATO.

 

Totalt valgresultat 2021	Andel		Endring
Rødt	4,7%		+2,3
Sosialistisk Venstreparti	7,5%		+1,4
Arbeiderpartiet	26,4%		-1,0
Senterpartiet	13,6%		+3,3
Miljøpartiet De Grønne	3,8%		+0,6
Kristelig Folkeparti	3,8%		-0,4
Venstre	4,5%		+0,1
Høyre	20,5%		-4,6
Fremskrittspartiet	11,7%		-3,5
Andre	3,6%		+2,0

 

 

Sperregrensen på 4% er altså ikke nådd av Kristelig Folkeparti, Miljøpartiet De Grønne og Andre (Pasientfokus).

 

 

Featured image: Norges Storting

14/09/2021