ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES
FNs klimakonferanse (COP26) finner sted i Glasgow i tiden 31. oktober – 12. november i år. Verden må være forberedt på en temperaturøkning på 2,7 grader Celsius ved utgangen av dette århundre, hevder FN, selv om de fleste nasjoner i Paris i 2015 ble enige om å begrense økningen til 2 grader C over det førindustrielle nivået.
Et mer optimistisk mål som betegnes som Paris-målet, omfatter en økning på kun 1,5 grader Celsius. Dette var målet som ble fastsatt i konferansen som ble avholdt i Paris i 2015, hvor de fleste av verdens land deltok. Denne målsetting er opplagt for uoppnåelig mener FNs klimaforskere. Likevel må noe skje raskt om vi også skal overholde klimaforskernes egne estimat på kun 2,7 grader C. Dersom denne grensen skal nås må bruk av fossilt brensel kuttes og andre tiltak snarest iverksettes for å redusere utslipp av klimagasser til atmosfæren. I sommer har mange land blitt utsatt for rekordvarme.
Klodens temperatur er stadig stigende
I henhold til Intergovernmental Panel on Climate Change – IPCC sin seneste rapport publisert i august, har den globale temperaturen steget med 1,07 grader siden det førindustrielle nivået. Bare vel en grads oppvarming har indusert mengder av katastrofer. Siden 1901 har det gjennomsnittlige globale havnivået steget med omtrent 20 centimeter, hvilket har ført til at mange mennesker bosatt i lavtliggende områder har måttet forlate sine hjem. Bare i Kina forventes at nær 100 millioner vil måtte gjøre det samme innen år 2050. Analytikere har beregnet at havnivået vil stige nær 50 cm innen år 2100. For hver 10. cm er det beregnet at 10 millioner mennesker bli påvirket.
Oppvarming betyr mye regn
Flomkatastrofe i Kerala
Det er slik at varm luft kan inneholde mer vanndamp enn kald luft. Dette vil medføre at det må kalkuleres med oftere ekstreme nedbørsmengder som vil føre til ikke kontrollbare flommer, hvilket før førindustriell påvirkning inntraff kanskje hvert tiende år. Heretter skjer dette tre ganger oftere og frekvensen vil stige etter hvert som lufttemperaturen stiger. I dagens nyheter beskrives eksempelvis flomkatastrofen i staten Kerala i Syd-India som har fått 135 prosent mer regn enn normalt i perioden fra 1. til 19. oktober. Den 16. oktober ekstremt mye nedbør, mange hendelser med skred og andre regnrelaterte ulykker ble rapportert fra syd-sentrale distrikter i Kerala, noe som har resultert i nær 30 dødsfall. Sesongens nedbørsdata viser at den normale nedbøren i perioden 1. til 19. oktober var 193 mm mens den faktiske nedbøren var 454 mm.
Orkaner i Mellom-Amerika
Etas og Iotas herjinger
World Food Program har meddelt at 2,2 millioner mennesker i Mellom-Amerika har lidt et betydelig avlingstap i 2019 på grunn av tørke etter fem påfølgende år med uvanlig vær. I år ble dette forverret som et resultat av orkanene Etas og Iotas sine herjinger som rammet regionen i november 2020. I følge Economic Commission for Latin America and the Caribbean var den atlantiske orkansesongen 2020 den mest aktive i historien. Det var den femte sesongen på rad som presenterte aktivitet over gjennomsnittet, herunder 13 destruerende orkaner. Den 3. november i fjor kom orkanen Eta i Mellom-Amerika og deler av Karibia, som en kategori 4-orkan i Nicaragua. Denne forårsaket ras og flom som fordrev tusenvis av mennesker og etterlot mange titalls døde og savnede.
Bare 14 dager senere forverret situasjonen seg ytterligere i områder som allerede var berørt av Eta, med en ny orkan Iota. Denne utvidet virkningen betydelig til andre regioner i Nicaragua og andre sentralamerikanske land. Iota oppsto i det østlige Karibia den 10. november, og styrket seg raskt til en orkan innen 15. november og ble en kategori 5-orkan innen 16. november og forårsaket flom og skred. Disse to orkanene påvirket mer enn 7,5 millioner mennesker i Mellom-Amerika. I år har US-amerikanske syd-østlige stater blitt rammet tilsvarende.
Hetebølger og branner rammer hele verden
Den gjennomsnittlige lengde på tørke i Mellom-Amerika har vært i underkant av fem måneder. Ved oppvarming med 2 grader C forventes tørken å vare gjennomsnittlig åtte måneder. Som følge av tørken kommer det hetebølger. Forholdene har således blitt lagt til rette for branner som de siste årene har brutt ut i Australia, California, Indonesia, Sør-Europa og Sibir. Forskere sier at dersom verden greier å begrense oppvarmingen til 1,5 grader C sammenlignet med 2 grader C, kan dette redusere antall mennesker som ofte utsettes for ekstreme hetebølger med om lag 420 millioner.
Ekstremværets følger er sult, hjemløshet og fattigdom og ikke aller minst politiske spenninger og konflikter for hvilket det ikke kan forutsies resultatet. Alle land betrakter derfor årets klimakonferanse, som derfor skal innledes på lands ledernivå, med største alvor.
Featured image: Illustrasjon av klodens hetebølge
19/10/2021
