ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Ny-Caledonia er et av Frankrikes største oversjøiske territorier og utgjør en sentral del av Frankrikes stilling som Stillehavsmakt og er således viktig tilknyttet Vestens beskyttelse mot den kinesiske ekspansjon i Stillehavet. Videre er Frankrike en av verdens størst våpenprodusenter og trenger Ny-Caledonias verdensledende nikkel-leveranser tilknyttet produksjon rustfritt stål og en rekke andre produkter med nikkeltilsetning, fra mynter til e-biler.
Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «France declares state of emergency in new Caledonia» – link: https://www.em24.uk/france-declares-state-of-emergency-in-new-caledonia/
Et samfunn i kaos
Da de ytterligere sikkerhetstroppene som hadde blitt sendt til den franske provinsen Nouvelle-Calédonie eller Ny-Caledonia, ankom torsdag og fredag på den internasjonale lufthavn La Tontouta på den andre siden av globen etter en reise på 17.000 km fra Frankrike, ble de møtt av et samfunn i kaos. Brennende bygninger og biler.
I hovedstaden Nouméa var omtrent alle butikker i nettverket for distribusjon av dagligvarer blitt raidet og ødelagt av opprørerne slik at størsteparten var forsvunnet. Det hadde derfor allerede oppstått matmangel.
Utvanning av urbefolkningen
Det var det franske parlamentets beslutning i forrige uke om at franske migranter med minst 10 års botid i provinsen, skulle få stemmerett ved territoriets valg.
Politikere fra urbefolkningen kanakere, hvilke representerer 40 prosent av befolkningen, som i lang tid hadde ønsket uavhengighet fra Frankrike, har nok betraktet det franske parlamentets beslutning om å tillate nye ankommende franskmenn rettigheter ved valg, som en trussel mot sin deres egen sak. Dette ettersom endringen i valgloven ville redusere de pro uavhengiges andel av stemmeantallet tilknyttet provinsens eventuelle framtidige valg.
Detaljert kart over Ny-Caledonia med øyer
Den tidligere kolonien, et territorium på i underkant av 18.600 kvadratkilometer bestående av hovedøya som kalles Grande-Terre, med et massivt barriererev og mange titalls omkransede øyer som samlet er benevnt Îles Loyauté, hvorav de største øyene er Ouvéa, Lifou og Mare.
Territoriet liggende i sørvestlige Stillehavet omtrent 1500 km øst for Australia, vel 1300 km fra Fiji i Fransk Polynesia, hvilket også har status som oversjøisk fransk territorium med indre selvstyre slik som Ny-Caledonia, hvilken for øvrig ligger 2000 km nord for New Zealand.
Ny-Caledonia fikk sin status som fransk oversjøisk territorium i 1953. Dette gjorde at innbyggerne fikk fransk statsborgerskap, samt at kanakene også fikk tillatelse til å flytte fra sine anviste reservater, hvilket hadde blitt forbudt for disse i 1878 etter et opprør mot det franske styret.
Vedhengte kart viser geografisk fordeling av tilhengere av graden av antall beboere som er motivert uavhengighet fra Frankrike. Det bør bemerkes at to tredjeparter av beboerne på territoriet bor enten i hovedstaden Nouméa eller i umiddelbar nærhet rundt denne, hvor antallet av tilhengere av løsrivelse er mindre enn 30 prosent. Det skulle derfor være liten sjanse for at Ny-Caledonia vil komme til å forlate Frankrike.
Kampen om kolonier
Territoriet hadde i 1774 blitt oppdaget av den kjente britiske oppdageren James Cook, som den første europeeren. Han navnga øya New Caledonia, det latinske navnet for Scotland. Dette visstnok grunnet at øyas fjellformasjoner hadde en viss likhet med de for han hjemlige skotske fjell.
Territoriet var ved James Cooks oppdagelse, bebodd av den etniske folkegruppen Kanakene. Forskning viser at de først menneskene, antagelig lapitaer, et austronesisk-talende folkeslag, hadde bosatt seg der allerede omring 1600 år f.Kr. Denne folkegruppen måtte ha vært dyktige navigatører, ettersom bevis på disses spesielle keramikk er funnet mange steder rundt omkring i Stillehavet. Andre migranter kom til territoriet fra andre øyer i Melanesia og skapte sammen opphavet til folkegruppen Kanakene som blir ansett som urfolket i Ny-Caledonia.
Kolonisert av Frankrike
I 1853 annekterte imidlertid den franske kontreadmiral Febvrier Despointes øyriket etter ordre fra keiser Napoleon III, for å forhindre ethvert britisk forsøk på å gjøre krav på øyterritoriet, som deretter forble på franske hender etter at Frankrike ved annekteringen, overførte suverenitet over territoriet fra de aboriginske klanene og stammene, til den franske staten og til franske stedlige nybyggere.
Frankrike erklærte i 1864 territoriet som en straffekoloni, på grunn av dennes avsidesliggende beliggenhet, og sendte mer enn 20.000 fanger til Ny-Caledonia i løpet av de påfølgende tre ti-årene.
Nikkel gruver
Samme år territoriet ble straffekoloni, ble imidlertid nikkel oppdaget på territoriet og franske fanger ble satt til å utvinne dette mineralet. Frankrike hentet ellers inn kontrakterte, samt også slavebundet arbeidskraft fra andre steder i Sørøst-Asia, for å jobbe tilknyttet gruvene og i dagbrudd.
Ny-Caledonia er i dag verdens tredje største nikkeleksportør, men en krise i sektoren har rammet innbyggerne slik at én av fem lever under fattigdomsgrensen, hvilket sikkert kan ha hatt betydning for denne ukens oppståtte opprør. Frankrike kan ha gjort feil ved ikke å ha tatt de nødvendige sosiale grep, hvilket ville ha kostet langt mindre enn kostnaden tilknyttet pågående opprør.
Franskmenn blokkerte imidlertid i gamle dager kanakene fra å få tilgang til den lønnsomme delen av den lokale økonomien. I 1878 ble det igangsatt et opprør mot det franske styret.
Kanakene ble henvist til reservater, noe som førte til jevnlige, mindre opprør, hvilket kulminerte i et stort opprør i 1917. Dette opprøret slo franskmenn brutalt ned, men i dag er verden en annen og verdenssamfunnet venter en skånsom behandling av de rimeligvis relativt unge, entusiastiske opprørerne som kanskje ikke vet bedre.
Amerikansk base under andre verdenskrig
I kampen mot Japan under siste verdenskrig, ble territoriet en viktig base for de allierte, hvilken amerikanerne benyttet som sitt hovedkvarter for Sør-Stillehavet.
Etter verdenskrigen ble Ny-Caledonia i 1953 altså gjort til ett av Frankrike oversjøiske territorium, med rettigheter og fordeler for befolkningen som franske statsborgere, med rett til å besitte fransk pass, samt rett til å delta i det franske lov- og presidentvalget.
Befolkningen er simpelthen kun én av mange folkegrupper i Frankrike. Imidlertid har territoriets befolkning langt større kontroll på eget liv enn folkegrupperinger som kan være mye større, men befinner seg innenfor Frankrikes grenser i Europa.
Ny-Caledonia er altså en del av den franske republikken og benytter etter konstitusjonen i juni 1992, fransk som sitt offisielle språk. De tretti ny-kaledonske språkene utgjør imidlertid en gren av de sørlige oseaniske språk, som hovedsakelig snakkes av de innfødte kanakene på øyene.
Strategisk beliggenhet
Frankrike har imidlertid lovet å gi Ny-Caledonia politisk makt og bred autonomi og holde folkeavstemninger om territoriets framtid.
I henhold til betingelsene i Nouméa Accord fra 1998, som var et løfte fra den franske republikken om å gi økt politisk lokal makt til Ny-Caledonia og etterkommerne av territoriets opprinnelige befolkning, kanakene, en avtale som ble undertegnet i hovedstaden den 5. mai 1998 av den franske regjeringen og de viktigste uavhengighets- og anti-uavhengighetspartiene. Avtalen var starten på en 20-årig overgangsperiode som underveis ga betydelig autonomi til den lokale regjeringen og la grunnlaget for en uavhengighetsavstemning i 2018.
Det ble organisert folkeavstemninger i territoriet mellom 2018 og 2021. Et flertall av velgerne i 2021 valgte imidlertid å forbli en del av Frankrike. Under Nouméa-avtalen har imidlertid Frankrike fortsatt kontroll med militær- og utenrikspolitikk, immigrasjon, politi og valuta. Frankrike tar legitimt hånd om dette i henhold til avstemningen i 2021, som klart beviste at territoriet avviste å bli en uavhengig stat. Det må ikke forglemmes at dette territoriet også, gjennom Frankrike, har aksess til det franske medlemskap i EU, dessuten til Frankrikes sosiale system.
Ny-Caledonia, som ligger mellom Australia og Fiji, er et av Frankrikes største oversjøiske territorier og utgjør en sentral del av Frankrikes krav som Stillehavsmakt. Dette er således viktig tilknyttet Vestens beskyttelse mot den kinesiske ekspansjonen i Stillehavet, særlig med hensyn til Australia. Det henvises til artiklene påpekt i ovennevnte artikkel «France declares state of emergency in New Caledonia»
Et paradis
Ny-Caledonia er i turistbrosjyrer blitt kjent for sine palme-omkransede, vakre og idylliske strender og sin lange lagune med rikt, blomstrende marint liv, som er blant verdens største, og som er en populær destinasjon for dykkere fra hele verden. Hovedstaden Nouméa, som ble grunnlagt i 1854, har i dag franskinspirerte restauranter og luksusbutikker som, sammen med øyas øvrige fasiliteter, utgjør et sant drømmeparadis.
Nå er paradiset under terror fra øyas urbefolkning som ønsker frihet, men Frankrike hevder sin legitime rett til å la territoriet forbli under dennes overherredømme. Dette rimeligvis grunnet Kinas ekspansjonsønsker i Stillehavet. Det vites ikke om urbefolkningen er under påvirkning av utenforstående, hvilket ikke er særlig usannsynlig.
Frankrike må som Vestens representant, følgelig ta ansvar, med henvisning til artikkelen «Solomon Islands’ secret security pact with China» – link: https://www.em24.uk/solomon-islands-secret-security-pact-with-china/, samt for øvrig artiklene «What does China think about the change of government in australia? » – link: https://www.em24.uk/what-does-china-think-about-the-change-of-government-in-australia/ og «Military exercise Talisman Sabre in the South Pacific region» – link: https://www.em24.uk/military-exercise-talisman-sabre-in-the-south-pacific-region/
Featured image: Ny-Caledonia med hovedstaden Nouméa i front
18/05/2024
An impressive share, Big thumb up for this blog post!