Japan var absolutt ikke tilhenger av Brexit, men må nå bare innstille seg på å ta stilling til britenes faktiske nye status utenfor EU.

 

Dominic Raab og Toshimitsu Motegi

Den japanske utenriksministeren Toshimitsu Motegi mottok den britiske utenriksministeren Dominic Raab i Tokyo allerede i februar på dennes utenriksturné etter Brexit-resultatet.

Begge land bekreftet i møtet sitt engasjement om å forhandle om en Economic Partnership Agreement mellom Japan og Storbritannia – heretter benevnt EPA. Dette om å bygge et nytt gjensidig, fordelaktig handelssamarbeid både for Japan, EU og altså EPA. Det ble ikke snakket noe om den eksakte arten av den bilaterale ordningen som i framtiden skulle forordne handelen mellom de to land, om hvilket det etter hvert skal forhandles, om det skal være en ren frihandelsavtale eller noe annet, eksempelvis tilsvarende ideen om at Storbritannia skulle tiltre i et Trans-Pacific Partnership.

Selv om Japan og Storbritannia begge har gode forutsetninger til å oppfylle en bilateral avtale som er mer omfattende enn beroende avtale mellom Japan og EU, vil retningen og betingelsene for de bilaterale forhandlingene mellom Japan og Storbritannia bli påvirket av de avsluttende forhandlingene mellom EU og Storbritannia, herunder selvfølgelig inkludert lengden på overgangsperioden for Storbritannias endelige exit fra EU.

 

Handelsavtale viktig for japanske selskap i UK

Japansk selskap i UK

Med tanke på framtiden for det økonomiske partnerskapet, har Tokyo først og fremst to viktige målsettinger. Dette er at japanerne må beskytte sine selskap som for tiden allerede opererer i Storbritannia. Uansett framgangen i forhandlingene mellom EU og UK, vil en allerede utstaket frihandelsavtale mellom Japan og UK bli betraktet med interesse av de japanske UK-selskapene som en betryggende faktor som kan dempe disses usikkerhet.

Regjeringene i både Tokyo og London må unngå en uregulert overgangsperiode, slik at EPA forblir gjeldende i Japan, Storbritannia og EU mens sluttforhandlingene mellom EU og UK pågår, samt til etter at overgangsperioden for UK har utløpt. Med mindre det er en fungerende bilateral avtale mellom Japan og Storbritannia, vil handelen mellom de to landene i tilfelle være på WTO-vilkår, hvilket selvfølgelig kan forårsake handelsforstyrrelser.

 

Ambisiøse planer om handelsavtalen

City of London

Den framtidige eventuelle frihandelsavtalen mellom Japan og Storbritannia skal ha ambisjoner om å være både omfattende og dessuten den mest avanserte frihandelsavtale verden til nå har sett, samt sette en ny standard for andre utviklede økonomier. Avtalen trenger å være klar til å bli gjennomført straks uten dødtid ved slutten av overgangsperioden etter Brexit. Dette vil helt sikkert legge press på forhandlingene og det må tas hensyn til at avtalen rimeligvis vil være komplisert og omfattende og derfor følgelig tidkrevende. Dessuten må det hensyntas at det er mange i begge lands næringsliv  som vil ha spesielle synspunkter.

Både Japan og Storbritannia har svært avanserte økonomier. Det er ikke bare handel med varer, men også eksempelvis handel omfattet bioteknologi, e-handel, investeringer, tjenester, samt nye teknologier innbefattet kunstig intelligens, som skal omsluttes av avtalen. Storbritannia vil nok gjerne demonstrere at landet igjen er blitt en worldwide stormakt som vil gjøre tilsvarende avtaler også med resten av den oppadstrebende verden, også inkludert dennes tidligere territorier omfattet eksempelvis Australia, India og USA. Nå har Johnson-regjeringens tilsynelatende varme, optimistiske holdning til avtale med USA kjølnet. Dette gjør en fordelaktig, demonstrerende avtale med Japan så mye mer betydelig, så kan amerikanerne keike med kineserne til de begge blir mer medgjørlige.

 

Landbruket betydningsløst i handelsavtalen

Japansk landbruksområde

Betydningen av landbrukssektoren i handelssamtalene mellom Japan og Storbritannia er mindre viktig enn mange andre handelsforhandlinger som Tokyo har vært gjennom de senere år. Det hevdes at japanerne, med et mye større marked en Storbritannias, vil være mer medgjørlige og gjøre større innrømmelser overfor dette landet. Men likevel må Storbritannia erkjenne at Japan er den sterkeste part om ikke britene bringer inn utlignende partnere i forhandlingene.

Det kan derfor for britene, som et kompromiss, være hensiktsmessig å inngå midlertidig avtale som en trinnvis tilnærming til japanerne, for etter hvert å inngå en mer omfattende og avansert avtale når disse har tilvendt seg situasjonen på egne ben utenfor EU. I innledningsfasen kan landene beholde handelskontinuitetsavtale for å opprettholde eksisterende vilkår som for tiden gjelder for handel mellom Japan og Storbritannia. Et annet alternativ kan være å inngå en ny frihandelsavtale hvilken bare dekker de områdene som de to landene synes er mest presserende for å unngå handelsforstyrrelser.

 

Potensielle tollproblemer for begge land

Tollkø i UK

I begge tilfeller blir vel de største administrative problemene fortolling. Det største og mest kompliserte problemet kan likevel bli om Brussel og London inngår avtale om forlengelse av overgangsperioden, hvilket ikke er utenkelig betraktet både EUs og britenes trenerte enighet om Brexit-avtalen. Det er vel neppe noe land som ønsker å inngå en endelig handelsavtale med britene uten å vite den endelige sluttformen på handelsavtalen mellom EU og Storbritannia. Med den pågående koronapandemien kan det være flere argumenter for at en forlengelse av overgangsperioden blir uunngåelig, imidlertid gir det i alle fall mer tid for Japan og Storbritannia til å enes om handelsavtalen.

 

 

Featured image: Innledende forhandlinger om handelsavtale mellom Japan og Storbritannia

 

09/06/2020