Global oppvarmning gir kalde vintrer

Klimafornektere benytter de kalde vintermåneder i Europa til å forfekte at CO₂-utslipp ikke har ansvar for klimaendringen.

 

De siste ukers lave temperaturer og enkelte steders heftige snøfall, påstås imidlertid av eksperter eller kyndige forståsegpåere, å ha relasjon til endringer i polarvirvelen som er en ring av kalde vinder i Jordens stratosfære rundt Nordpolen.

 

Hvorfor er det så kaldt

Den sirkulerende polarvinden er konstant som et bånd med sterk avkjølt vind i en jetstrøm som kan benevnes polarvirvelen (engelsk polar vortex). Denne påvirkes av jordens øvrige jetstrømmer som er omtrent 10 kilometer over bakken eller i flyhøyde, hvilket bringer deg raskere hjem når du flyr i medvind. Når du flyr motsatt i en jetstrøms retning, kan derimot flyturen bli meget lengre.

 

Oppvarming av jorda gjør været kaldere

Ved polarfronten flyter vindene mellom varm luft fra tropene og subtropene og den kald polarluften som er forårsaket av den evige isen. Det dannes store trykkforskjeller mellom luftmassene i overgangsområdet ved lavere lag ettersom jetstrømmen ikke er konstant. Den pulserer og kan av og til være sterk, andre ganger svakere. Den pulserende varmere, høyere jetstrømmen kan av og til presses ned mot de mer jordnære, kaldere lag i polarvirvelen, som la oss kalle det forstyrres og medfører at kalde luftstrømmer tar avstikkere som blant annet rammer Norge og det europeiske kontinent, slik at temperaturen der den rammer synker. Jetstrømmen bestemmer gjerne vinterværet i Europa. Dersom den er sterk og blåser fra vest til øst, bringer denne med seg mild vind og regnvær fra Atlanterhavet, som holder den kalde luften fra Arktis i sjakk. Er derimot jetstrømmen svak og ikke konstant, svekkes samtidig polarvirvelstrømmen og kan bli redusert. Dette medfører at Norge og Europa rammes av kald nordavind og kuldeperioder slik som vi har i år.

 

Den industrielle revolusjon
Forbrenning av fossilt brensel siden den industrielle revolusjonen tok til, har medført at jorda har blitt oppvarmet med nær 2 °C. Dette har medført ikke bare høyere temperaturer, men også mer ekstremvær. Oppvarmingen av Arktis har betydning. Her har temperaturen steget mer enn dobbelt så raskt som det globale gjennomsnittet under den tiden målinger har vært gjort. Disse endringene påvirker været i Europa. Arktisk oppvarming er spesielt sterk om vinteren, hvilket svekker polarvirvelstrømmen som reduseres, noe som altså påvirker temperaturene i Europa. Klimaendringer vil ikke nødvendigvis gjøre europeiske vintrer kaldere ettersom utbruddene av kald luft fra polarvirvelen noen ganger er mildere enn den nåværende kulden. Arktis er imidlertid heller ikke den eneste delen av verden der luftstrømmen endrer seg på grunn av økende temperaturer.

Sterk oppvarming over subtropene påvirker også jetstrømmen. Mens den arktiske oppvarmingen har en tendens til å lede jetstrømmen sørover, sender den subtropiske oppvarmingen generelt strømmen nordover. Dette vil i tilfelle gi Europa mildere vintrer. Hittil utarbeidede klimamodeller vet imidlertid ennå ikke hvilken oppvarmingstrend som vil dominere i framtiden.

 

Global oppvarming gir mye snø

Snø dannes når varm, fuktig luft møter kald luft. I Norge er det i innlandet langt fra havet, stort sett alltid kaldt nok til at snø kan dannes. I det flate Vest-Europa er luften sjelden kald nok til dette. I vinter har det imidlertid vært mye snøfall. Dette synes å kunne krediteres kontoen ekstremvær forårsaket av vårt varmere klima.

Kalde arktiske vinder nådde ned til det sentrale Tyskland og ga områder med høytrykksluft som kolliderte med lavtrykksområder som drev inn fra Nordsjøen. Varm luft kan innholde mer vann enn kald luft og vannet i de varmere lavtrykkene ble omdannet til snø selv om det ikke nødvendigvis var regnvær, men selvfølgelig mer snø om lavtrykkene allerede inneholdt vannmengder som ville føre til regn.

 

Branner herjer
Mens gjennomsnittstemperaturen over det meste av verden har steget rekordhøye nivåer, hvilket gjør de regionale hetebølgene og skogbrannene som eksempelvis i Australia og California i fjor mer intense, får klimaendringene ikke temperaturene til å stige overalt. I løpet av de siste ti-årene har for eksempel ikke vintrene i mange områder på tempererte breddegrader vært så mye varmere enn det langsiktige gjennomsnittet.

Komplekse værsystemer som polarvirvel kan altså avkjøle deler av Europa selv om Arktis blir varmere. Og selv om det hittil i februar i år har vært spesielt kaldt, har januar, sammenlignet med det langsiktige gjennomsnittet, vært varmere. Selv om vi ikke alltid kan se oppvarmingen lokalt, er det ingen tegn til at den globale oppvarmingen svekkes og jordkloden blir bare stadig varmere.

 

Den skiftende jetstrømmen påvirker også sommertemperaturen, ettersom vi har en mer kronglete jetstrøm om sommeren. Og disse krøllene har en tendens til å forbli mer stasjonære hvilket kan medføre lange varmeperioder om sommeren og forstyrre eksempelvis vannforsyning og bondens grøde.

 

Kalima

Hvis varm Sahara-luft når Europa gjennom jetstrømmen, som for eksempel i juni 2019, kan den forårsake en lang hetebølge. På Kanariøyene benevnes denne hetebølgen fra Sahara kalima. Den bærer med seg store mengder sahara-sand som kan rekke helt fram til Florida. De flotte sandstrendene spesielt på Fuerteventura og Maspalomas på Gran Canaria, kommer vind-fraktet fra Sahara. I løpet av slike brennende uker og måneder virker det åpenbart at klimakrisen er over oss – men det samme gjelder også når det snør.

 

2020 varmeste året målt noen gang

Ifølge analyser foretatt av forskere fra National Oceanic and Atmospheric Administration – NOAA, som er en vitenskapelig etat underlagt det amerikanske Handelsdepartementet, rangerer året 2020 som det nest varmeste målte året på jorden. Året 2019 rykker ned til tredjeplass som varmest. NASA-forskere som har gjennomført en separat liknende analyse av 2020, har kommet til at dette året deler førsteplassen med 2016 som den varmeste. Forskere fra Copernicusoffsite har også 2020 på delt førsteplass sammen med 2016, mens Storbritannias Met Office rangerte 2020 som det nest varmeste året målt noen gang.

 

Januarklimaet 2021

Med hensyn til januar i år er den måneden målt blant den varmeste for noen kontinenter. Afrika og Nord-Amerika hadde henholdsvis sin varmeste og nest varmeste januar siden måling av regionale rekorder begynte i 1910. Mye av Nord-Asia minst 2 °C under gjennomsnittet. Dette var i sterk kontrast til det meste av 2020 da regionen var godt over gjennomsnittet.

 

Arktisk havisdekning i januar var 6,5 % under gjennomsnittet for perioden 1981–2010. Antarktis havisdekning var 6,6 % under gjennomsnittet. I Antarktis var januar 2021 imidlertid den sjette påfølgende januar med havis under gjennomsnittet.

 

Snødekket var nesten normalt. Den nordlige halvkules snø-utbredelse for januar 2021 var nær normal for denne tiden av året selv om det er rimelig at franskmenn og spesielt spanjoler kanskje vil protestere. For Nord-Amerika var snødekket litt over gjennomsnittet, mens Eurasia hadde litt under gjennomsnittet.

 

 

Featured image: Dans i sommervarmen

13/02/2021