Biden-administrasjonen sanksjonerer russerne

Biden-administrasjonen kunngjør sine første sanksjoner mot et land. Dette gjøres i forbindelse med dennes anklager mot russisk etterretningstjeneste for å ha forgiftet dissidenten Aleksej A. Navalnyj.

 

Biden-administrasjonen avklassifiserte tirsdag et etterretningsresultat om at ett av Russlands ledende etterretningsbyråer F.S.B. organiserte forgiftningen av opposisjonslederen Aleksej A. Navalnyj. President Biden kunngjorde sanksjoner mot den russiske regjeringen for dette angrepet og dennes fengsling av Navalnyj. Dette er president Bidens første sanksjonering mot noe land som president.

 

Ingen sanksjoner mot landets ledere direkte

Angjeldende sanksjoner mot Russland er tilsvarende en rekke sanksjoner som europeiske nasjoner og Storbritannia iverksatte mot Russland i oktober i fjor og utvidet mandag i inneværende uke. Amerikanske seniorledere sa at Biden-administrasjonens sanksjoner var for å vise solidaritet med sine allierte i dennes første konfrontasjon med Russlands ledelse. Ingen av sanksjonene var imidlertid spesielt rettet mot president Vladimir Putin personlig eller noen av oligarkene som støtter denne.

 

På samme måte som president Biden forrige uke holdt tilbake direkte sanksjoner mot kronprins Mohammed bin Salman i Saudi-Arabia, for dennes eventuelle rolle i operasjonen som drepte den saudiske dissidenten, journalisten Jamal Khashoggi, var heller ikke de amerikanske sanksjonene direkte rettet mot Russlands ledelse. Biden opptrådde således i begge tilfeller, som katten som går rundt den varme grøten.

 

I kunngjøringen fra Federal Security Service vedrørende forgiftningssaken, bekreftet den amerikanske etterretningstjenesten rapportene fra de mange nyhetsorganisasjoner hvorav noen av disse sporer enkeltagenters angrep på Navalnyj med nervegiften Novichok, hvilket russerne også har benyttet mot andre dissidenter.

Det skal imidlertid ikke holdes tilbake at også i Norge drepes det dersom noen truer ens posisjon, eksempelvis i administrasjonen. Det forsøkes også å fengsle mulige motstandere eller rivaler, om man besitter dertil nødvendig «påvirkningskraft», eksempelvis ved offentlig stilling.

Det var uklart om USA hadde planlagt å utgi en formell rapport, slik disse gjorde i forrige uke da det ble bekreftet to år gamle angivelige funn om den saudiske kronprinsens rolle i drapet på Khashoggi, eller de amerikanske myndighetene i Navalnyj-saken bare vil komme til å oppsummere nøkkelfunn.

 

Russland bryter med EU om sanksjonene øker

Sanksjonene mot Russland er litt spesielle fordi det altså vil være den første sanksjonsbeslutning president Biden gjør mot noe land i løpet av de seks første ukene siden han ble innsatt i sin stilling. Mens de fleste presidenter som har kommet til presidentembetet gjerne har erklært at de vil søke å opprette et godt forhold til Russland, er Biden tydeligvis i ferd med å gjøre nettopp det motsatte. Biden har derimot advart om at Putin driver landet sitt inn i autoritærisme og begår menneskerettighetsbrudd, samt tilsynelatende aktivt driver tiltak for å destabilisere Europa. Russlands utenriksminister Sergej Lavrov har imidlertid meddelt at landet vil bryte all tilknytning til EU dersom det blir innført nye, tøffe økonomiske sanksjoner mot landet. Likevel krever flere EU-ledere sanksjoner etter fengslingen av Navalnyj. Det må imidlertid påregnes at sanksjonene heller vil bli relativt symbolske.

 

Sanksjoner passer best mot små land

Sanksjoner passer historisk best brukt på mindre nasjoner for å signalisere avvisning. Dog uten stor forventning om endret adferd. Sanksjoner mot Russland blir vel heller som å skvette vann på gåsa, samt å irritere uten reell virkning. Biden kan nok å irritere. Etter Sovjetunionens fall var Russland lenge på knærne. Biden kom på visitt i Kreml i 2011, som visepresident fra det store mektige USA og sa til Putin, fra det heller svake Russland med alle sine problemer, «I’m looking into your eyes and I don’t think you have a soul». Hvoretter Putin betraktet den frekke amerikaneren, smilte og svarte: «We understand one another». Det er nok ikke på dette vis man skaffer seg venner. Det er sterk motsetning til Bidens måte å karakterisere sin den gang framtidige viktigste samarbeidsparter på verdensbasis, sammenlignet med tidligere president Georg W. Bush sin uttalelse om Putin ved disses første møte, den gang begge var nybegynnere i rollen som verdensledere. Bush sa etter hjemkomsten, «I looked the man in the eye. I found him very straightforward and trustworthy – I was able to get a sense of his soul.» Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Russland – USA, venner eller fiender» – https://www.em24.uk/russland-usa-venner-eller-fiender/

 

Hacking-problem

En funksjonær ved det Hvite hus rapportere på tirsdag morgen at Biden-administrasjonen ikke ønsket å gjenopprette noe godt forhold til Russland eller på den annen side, eskalere pågående konfrontasjoner. Man vil imidlertid bli bedre informert i løpet av de neste ukene når administrasjonen forventes å kunngjøre sine tiltak vedrørende hackerangrepet på software-selskapet SolarWinds, der russiske hackere mistenkes for å ha trengt inn i offentlige data med mer enn 100 selskap og stjålet data, dessuten plantet bakdører i datanettet.

Navalnyj-saken var imidlertid et levende eksempel på angivelig russisk brutalitet. F.S.B.-agenter forfulgte Navalnyj mens denne reiste omkring. Agentene dynket tilsynelatende nervemidlet på hans undertøy. I Navalnyj-saken ble det imidlertid bare kunngjort sanksjoner hvilke kan ha liten effekt. Historien har opp gjennom tidene altså vist at sanksjoner fungerer bedre, dersom disse virker i det hele tatt, kun på mindre mektige nasjoner og i tilfelle bare over tid.

Biden-administrasjonen ser imidlertid mer alvorlig på SolarWinds-hackingen som er et direkte angrep på USA. Nasjonale sikkerhetsrådgivere sa at responsen mot russerne ikke bare vil omfatte sanksjoner, men antydet anvendelse også av skjult utspekulert respons. Det vil i prinsippet bli et tit for tat opplegg, eller equivalent retaliation, så får man se hva russerne svarer med, for igjen å se hva amerikanerne på nytt vil gjøre, etc. på nytt og på nytt, til begge har ødelagt for hverandre. Dette er vel å betrakte som logisk dårlig politikk, hvilket begge parter selvfølgelig vil komme til å tape på.

 

Krim har skapt problemer for verdensfreden

En equivalent-retaliation-situasjonen har pågått med Russland siden denne besatte Krim i 2014. Norges tidligere statsminister Kåre Willoch sa imidlertid i sin tid at det beste ville ha vært å ha ignorert Russlands besettelse av Krimhalvøya. Han diskuterte ikke alternativer, men man kunne eksempelvis ha meglet med Ukraina for å gi russerne tilbake halvøya uten viderverdigheter, et territorium som russerne forut eide og hvor russere bor, snakker russisk og vil bo i Russland. Om man hadde fulgt Willochs råd ville man alternativt i ettertid kunne ha hatt et fredeligere Europa med det enorme landet som Russland er, som en granne og ikke en potensiell fiende med dødbringende raketter i enhver høystakk og uten stadige problemer med equivalent-retaliation.

 

Et mål å ha tettere bånd til Moskva enn denne har til Beijing

Man skal heller ikke glemme den tidligere Nobels fredsprisvinneren i 1973, Henry Kissingers vise ord. Kissinger var USAs utenriksminister fra 1973 til 1977. Han sa under den kalde krigen at «det måtte være et mål for amerikanerne å ha tettere bånd til Moskva enn det denne og Beijing har til hverandre.» Nå øver disse krig sammen, men mot hvem?

Det bør bemerkes at Tysklands forbundskansler Angela Merkel har bidratt til en viss forsonende politikk mellom EU og Russland, men nå forlater hun embetet, mens Putin har lovfestet regjeringstid til 2036, om dennes helse og pågangsvilje holder. Det vises til artikler i www.em24.uk – «Vladimir Putin kan styre Russland fram til 2036» – link: https://www.em24.uk/vladimir-putin-kan-styre-russland-fram-til-2036/ og – «Putin vant grunnlovsavstemningen i Russland» – link:  https://www.em24.uk/putin-vant-grunnlovsavstemningen-i-russland/

 

 

Featured image: President Joe Biden forkynner sanksjoner mot Russland.

03/03/2021