Arctic shipping route

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Under president Vladimir Putins seneste besøk i Kina i midten av mai i år, skal det ha blitt inngått en viss enighet tilknyttet russisk ønske om kinesisk bistand til å utvikle en arktisk skipsrute for å motvirke de vestlige sanksjoner mot russerne. Partene skal innledningsvis ha blitt enige om å nedsette en komité for å utvikle en sådan rute.

Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «The war in Ukraine affects the Arctic» – link: https://www.em24.uk/the-war-in-ukraine-affects-the-arctic/

Arktisk skipsrute

Lasteskip på vei i den arktisk skipsruten

En arktisk skipsrute vil nesten halvere reisetiden mellom Europa og Asia. Den tradisjonelle maritime ruten mellom Kina og Europa går gjennom Sør-Kina-havet, Malacca-stredet, Det indiske hav og Suez-kanalen. Fra Shanghai i Kina til Europas største havn Rotterdam, omfatter denne ruten omkring 19.700 kilometer, hvilket ofte gjerne tar 30 – 48 dager, avhengig blant annet av trafikken i Suez-kanalen.

En arktisk skipsrute fra Shanghai til Rotterdam vil derimot til sammenligning omfatte 13.100 km og ta fra omkring 20 dager, avhengig av sesongen ettersom fra 3.500 km til 7.500 km kan være isdekket. Imidlertid, hvis stadig oppvarming av sjøtemperaturen medfører at isens påvirkning stadig reduseres, vil dette la det bli mulig å sende skip oftere gjennom farvannet som tidligere bare har vært farbart 20 – 30 dager om sommeren, langs den 5.600 km lange strekningen, fra Beringstredet som skiller Russland fra Alaska via Karahavet utenfor Sibirs nordvestkyst.

Kun et begrenset antall lasteskip her således årlig benyttet den arktiske skipsruten. I fjor ble ruten benyttet av 80 skip med en total tonnasje på vel 36 millioner tonn. Dersom forholdene i henhold til naturen og andre fysiske tilknytninger blir tilrettelagt, er det innen 2035 estimert med mer enn tidobling av fraktvolumet på denne ruten. Det vises til artikkelen «Arktisk hetebølge frigjør klimagass» – link: https://www.em24.uk/arktisk-hetebolge-frigjor-klimagass/

Hydrokarbondrivstoff

Kina og USA godkjente Parisavtalen, presidentene Obama og Xi

Det mest vesentligste av lasten som hittil har vært sendt via arktis-ruten er hydrokarbon-drivstoff. Imidlertid har også Kina i henhold til Paris-avtalen, bundet seg opp mot målet om reduksjon av sådant utslipp innen 2030.

Det vises til artiklene «Atmospheric carbon dioxide passed 50 % of pre-industrial levels» – link: https://www.em24.uk/atmospheric-carbon-dioxide-passed-50-of-pre-industrial-levels/, «Planeten først – John Kerry – USA’s klimapolitikks nye leder» – link: https://www.em24.uk/planeten-forst-john-kerry-usas-klimapolitikks-nye-leder/ og ellers avsnittet «USA og Kina ønsker å samarbeide» i artikkelen «G20’s energy ministers did not agree» – link: https://www.em24.uk/g20s-energy-ministers-did-not-agree/, samt til artikklen «Russland aksepterer USA’s invitasjon til virtuelt klimamøte» – link: https://www.em24.uk/russland-aksepterer-usas-invitasjon-til-virtuelt-klimamote/

Det vil imidlertid derfor være relativt uklart hvor interessert Kina kan være i å utnytte den arktiske ruten, også hensyntatt vesentlige mangler i nødvendig infrastruktur som ikke russerne selv rimeligvis har råd og anledning til å utbygge. Et annet poeng er at dersom spenningen mellom USA og Kina skulle eskalere til det kritiske, vil Beringstredet utenfor Alaska bli øyeblikkelig stengt for kinesisk trafikk. Alternativ for i alle fall å nå det europeiske markedet kunne være å benytte innpass fra den arktiske ruten i Sibirs store elver, men dette er urealistisk med hensyn til både landets politiske posisjon i dag, samt forøvrig gjennomføringsfasens praktiske løsninger.

Arktisk råd

Arktisk Råd

Russerne har imidlertid tradisjonelt ikke vært så interessert i kinesisk inntreden på den arktiske skipsruten grunnet Moskvas geopolitiske bekymringer om Beijings mulige intensjoner i regionen, men vestlige sanksjoner og økonomisk isolasjon etter invasjonen av Ukraina i 2022, har nok endret Moskvas vurderinger av Kina for å anmode denne til å delta i utvikling av ruten.

Hvor steile russerne var mot kinesisk innblanding vises av at disse forut hadde motsatt seg å gi Kina observatørstatus i Arktisk råd helt til 2013. Dette rådet er den ledende mellomstatlige ordningen som fremmer samarbeid, koordinering og samhandling mellom de arktiske statene, arktiske urfolk og andre arktiske innbyggere om felles arktiske spørsmål. Spesielt omfatter rådets involvering spørsmål om bærekraftig utvikling og miljøvern i Arktis. Ordningen ble formelt etablert i 1996. Det vises til artikkelen «China’s friendship with Russia on shaky ground» – link: https://www.em24.uk/chinas-friendship-with-russia-on-shaky-ground/

Kinas skipstransport

Kinesisk cargo-skip

Kina transportere med skip volummessig mer enn 60 prosent av dennes handel. Dette slik at den arktiske ruten eventuelt sikkerhetsmessig, rimeligvis vil også ha en viss positiv effekt for kineserne, være for disse et siste mulige alternativ dersom alle øvrige mulige ruter er sperret i eksempelvis en krisetilstand. Russland vil imidlertid selv være avhengig av ruten for å transportere sine omfattende arktiske ressurser til markedet.

Blokkering av Suezkanalen

Skipet Ever Given blokkerer Suezkanalen i 2021

Grunnet eksempelvis Jemens Houthi-opprøreres angrep på skipsfart som passerer gjennom Rødehavet på vei mot Suezkanalen, kan denne sjøveien bli stengt. Dessuten vises blant annet til at Suez-kanalen i nesten én uke ble blokkert av et skip, hvilket visstnok kostet verdens-handelen mange milliarder USD.

Det vises til artiklene «Alternativ til Suezkanalen» – link: https://www.em24.uk/alternativ-til-suezkanalen/ og «The Houthis blocking the Red Sea and the Suez canal» – link: https://www.em24.uk/the-houthis-blocking-the-red-sea-and-the-suez-canal/

I Sør-Kinahavet som er involvert i anslagsvis 60 prosent av verdens maritime handel, eskalerer spenningen som følge av en rekke konfrontasjoner mellom Beijing og Filippinene, og andre tilknyttet rivaliserende krav.

Malacca-stredet er også et ømtålig punkt for kinesisk skipsfart. Stredet omfatter en smal 800 kilometer lang og fra 65 til 250 km bred, vannstrekning mellom den malaysiske halvøya i nordøst og den indonesiske øya Sumatra i sørvest. En blokade av dette stredet kan kutte forbindelsen til Det indiske hav og Stillehavet og sterkt begrense Kinas deltagelse i verdenshandelen.

Det vises til avsnittet «Malakka-stredet» i artikklen «In 2023 China experienced weak growth for the second consecutive year since 1990» – link: https://www.em24.uk/in-2023-china-experienced-weak-growth-for-the-second-consecutive-year-since-1990/

Selv om det ikke spesifikt gjelder Kina, er også Panamakanalen mellom Sør- og Nord-Amerika et nøkkelpunkt tilknyttet verdenshandelen. Grunnet tørke har Panama siden i oktober i fjor blitt tvunget til å redusere antall skipspasseringer. Kanalens sluser er avhengig av tilførsel av omliggende ferskvann.

Det vises til artikkelen «Kampen om USAs nærmarkeder» – link: https://www.em24.uk/kampen-om-usas-naermarkeder/

Sanksjoner sperrer Kina

FNs Sikkerhetsråd

Spørsmålet for Kina er om denne våger å involvere seg i de russiske anliggende mens Russland fortsatt bedriver sin politikk overfor Ukraina. Russland leverer LNG-gass, altså flytende naturgass, fra Nord-Sibir. Kinesiske firma som leverer utstyr til denne virksomheten risikerer derfor å bli mål for vestlig skjerping av de pågående sanksjonene mot Russland. Et kinesisk firma som har levert utstyr til Russlands gassprosjekt i Nord-Sibir, har etter evaluering derfor stanset sin virksomhet i Russland. Dette etter at et kinesisk selskap innen LNG-virksomhet nettopp har blitt sanksjonert av amerikanerne tilknyttet oppdrag for russerne.

Det vises til artiklene «Kinas mening om G7-utenriksministermøtet» – link: https://www.em24.uk/kinas-mening-om-g7s-utenriksministermote/ og «G7 enige om felles streng politikk overfor Kina» – link: https://www.em24.uk/g7-enige-om-felles-streng-politikk-overfor-kina/

Ubetydelig handel med Russland

Kina importerer blant annet kobber fra Russland

Det er et relativt lavt handelsvolum mellom Kina og Russland i forhold til volumet mellom Kina og USA, dette selv om volumet siden Russlands invasjon av Ukraina har steget fra i underkant av 150 millioner USD til nærmere 1 milliard USD i fjor. Til sammenligning var handelen mellom Kina og USA i fjor nær 665 milliarder.

Det vises til artiklene «Will China supply Russia with weapons? » – link: https://www.em24.uk/will-china-supply-russia-with-weapons/, «China is consolidating ties with Russia» – link: https://www.em24.uk/china-is-consolidating-ties-with-russia/, «China supplies Europe with Russian gas» – link: https://www.em24.uk/china-supplies-europe-with-russian-gas/

Featured image: Den arktiske skipsruten

02/07/2024