Australia a republic with a popularly elected president?

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Ingen i Storbritannia ønsker vel noen mening om spørsmålet om Australia skal bli republikk. Australiere har ikke blitt offisielt spurt om disse ønsker å være en republikk siden 1999, da det var folkeavstemming om grunnloven skulle endres, til å skille landet fra den britiske kronen for å bli en republikk.

Nesten 54 prosent av befolkningen svarte nei til ny grunnlov, men utfallet var omstridt grunnet alle påståtte feil i folkeavstemmingen. Det hevdes fra noen at mange australiere stemte nei i valget til tross for at de faktisk hadde ønsket å kutte bindelsen til den britiske tronen. Dette fordi den nye grunnloven i Australia skulle innebære en republikk med en president valgt av det regjerende parlament. Ikke valgt som eksempelvis i Frankrike og USA, hvor presidenten velges direkte av folket.

Australias parlament

The New York Times beskrev den gang valget skjedde, at ordningen ville skape en «politiker-republikk» i Australia. Den australske ordningen ville bli noe tilsvarende som at Speakeren i USAs Kongress skulle flytte inn i det Hvite Hus som landets valgte president. Denne speakeren har imidlertid ranking nummer tre med utøvende makt, etter president og visepresident. Tilhengere av republikk har sagt at det australske folket «ikke ønsker å bli diktert av kolonisatorer om hvordan vi skal styre vårt land».

USAs Speaker kan ha endret verdens framtid

Speaker Nancy Pelosi

Vi skal kort kikke på ett par eksempler av slike parlamentarisk valgte presidenter eller speakere som disse kalles i USA. Det vises først til en av disse valgt av USAs kongress. Denne er altså nummer tre i landets hierarki.

Speakeren kom eksempelvis inn på banen tilknyttet beordring av general Mark A. Milley som var The Joint Chiefs of Staff eller forsvarssjefen. Det er sitert fra utskrift av telefonsamtalen med speaker Nancy Pelosi, der generalen hadde antydet denne tilsynelatende var enig i hennes påstand om at «Trump var gal» og at kineserne burde advares, slik at disse ikke utløste gjengjeldelsesbombing med atomvåpen. Dette etter at Trump hadde tapt presidentskapet til Joe Biden.

Speakeren beordret følgelig at general Milley ringte og snakket med general Li Zuocheng i People’s Liberation Army – PLA. General Milley sa, «Vi kommer ikke til å angripe dere». Det vises til artikkelen «US-general informerer Kina om atomangrep» – link: https://www.em24.uk/us-general-informerer-kina-om-atomangrep/.

Den fremmelige og for så vidt generelt oppfattede, usedvanlig dyktige, 82 år gamle US-speakeren gjorde i sommer for øvrig et mye omtalt besøk til Taiwan, visstnok mot president Bidens ønske.

Speakeren utløste ved dette besøket, som forventet, en politisk situasjon som kan ha endret verdens framtidige utvikling. Det vises til artiklene – «Pelosi’s visit to Taiwan sharpens the controversy to China» – link: https://www.em24.uk/pelosis-visit-to-taiwan-sharpens-the-controversy-to-china/ og «Taiwan – does president Xi strike while the iron is hot?» – link: https://www.em24.uk/taiwan-does-president-xi-strike-while-the-iron-is-hot/

Stortingspresidenten rydder opp i representanters bedrageri og underslag

Stortingspresident Masud Gharahkhani

Det er ikke bare i USA at man har parlamentsvalgt speaker, men også i det norske kongeriket har man eksempelvis en sådan ordning med av parlamentet – Stortinget, internt valgt ut av beroende representanter som Speaker, dog her blir denne kalt Stortingspresident. Denne står i rang som nummer to etter Kongen.

Stortingspresidenten har imidlertid ikke noen utøvende makt ut over å styre parlamentet. Likevel har denne makt til å følge opp interne forhold i huset.

I øyeblikket er stortingspresidenten, som opprinnelig kom som flykning fra Iran og selvfølgelig derfor kan være mindre korrupt enn nordmenn flest, opptatt med opprydding i underslag og bedrageri foretatt av dennes stortingskollegaer.

Dette omfattet falske reiseregninger og dietter, samt ulik spekulasjon for større beløp tilknyttet tildelte tjenesteboliger og godtgjørelser herom i landets hovedstad, for representanter som bor i en viss avstand fra Stortinget. Dette dreier seg tilsynelatende om 20 prosent av representantene.

Mens nordmenn ellers fengsles for sådanne straffbare lovbrudd, sier representantene som blir grepet, «Jeg visste ikke … og jeg angrer», etc. Sakene blir deretter forventelig «skjøvet under teppet» eller henlagt som i hvilken som helst annen korrupt stat. Visstnok skal det i den senere tid være fengslet minst to stortingsrepresentanter for sådant større underslag, en av disse representantene hadde imidlertid innvandrerbakgrunn, dersom dette kan ha hatt betydning, hvilket ikke vites, samt en kvinnelig representant fra Rogaland. Landet rangeres likevel som ett av de minst korrupte i verden og delte ut Nobels fredspris til representanter for den frie pressen, men benytter Høyesterett for å hindre pressen i å kommentere sannheter. Det vises til artikkelen «Verdenspressen tildelt nobels fredspris 2021» – link: https://www.em24.uk/verdenspressen-tildelt-nobels-fredspris-2021/ , samt generelt for å vise Stortinget, artikkelen «Regjeringsskifte i Norge» – link: https://www.em24.uk/regjeringsskifte-i-norge/

Ønsker ikke å bli diktert om hvordan Australia skal styres

Statsminister John Howard

Malcolm Turnbull var statsminister fra 2015 til 2018 og leder av Liberal Party of Australia. Denne er for tiden nasjonal kampanje-direktør for «Ja-kampanjen for republikk». John Howard, som var statsminister fra 1996 til 2007, var den gang også leder av Liberal Party, men aksjonerte mot republikk etter det nye grunnlovs-forslagets prinsipper. Det var hans forgjenger Paul John Keating, medlem av det Australian Labor Party og statsminister i tiden fra 1991 til 1996, som hadde fått Australias Venstre til å forplikte seg til å holde en folkeavstemming om republikkspørsmålet.

Da John Howard senere ble valgt, måtte dennes parti gjennomføre besluttet folkeavstemming til tross for at Howard selv og mange av hans ministre var mot dette grunnlovsvalget.

Ted Mack, som på valgtidspunktet ledet «Nei-kampanjen for ny grunnlov», ønsket en grunnlov omfattet at en president ble valgt direkte av folket, ikke en som ble valgt av parlamentet. Statsministeren på valgtidspunkt var tilsvarende mot endring av grunnloven, hvilket kun ble betraktet som et hinder for en vellykket nasjonal kampanje for dennes synspunkt. Valget førte følgelig ikke til noen endring av grunnloven.

For øvrig har det siden 1901, kun vært åtte ut av 44 forsøk på å endre den australske grunnloven som har vært vellykkede, slik at valgresultatet i 1999 ikke kom som noen overraskelse.

Dronning Elisabeth II er den overordnede

Dronning Elisabeth II

I dag representerer generalguvernør David Hurley den britiske dronningen som landets formelle overhode. Det er imidlertid ikke urimelig at det vil komme til å bli nye diskusjoner om å forlate den britiske monarkiet når dronningen en gang dør eller abdiserer.

Minister Matthew James Thistlethwaite

Denne antagelsen styrkes etter at den nyvalgte statsministeren Anthony Albanese utnevnte Matthew James Thistlethwaite til assisterende minister for republikken. Det er nok enkelte som anser dette som et sikkert trekk mot en endelig avstemming for republikk ved kommende tronskifte, til hvilket man tilsynelatende ellers forholder seg i konstant ro i dronningens levetid. For å endre grunnloven i framtiden, kan dette altså eventuelt kun skje etter en avholdt folkeavstemming.

Commonwealth Games 2026

Commonwealth Games 2026 i Victoria

Sport er imidlertid essensielt i Australia som ellers i det meste av verden. Ettersom den australske byen Victoria er blitt valgt som vertskap for Commonwealth Games i 2026, kan det være at dette arrangementet skal gjennomføres forutfor at republikk-planer gjenopptas. Ettersom dronningmoren Elisabeth ble 102 år gammel, er det jo ikke helt urimelig at den like godt likte dronning Elisabeth II kan bli like gammel.

Tilhørigheten til Commonwealth har liten praktisk betydning for et selvstyrt Australia uten annet enn det prinsipielle, men det er nok fortsatt mange australiere som kan synes det kan være like greit å henge med som en del av en større verdensomfattende enhet. Storbritannia er ute av EU, det forhandles om handelsavtaler idet det vises til artikkelen «Klart for handelsavtale mellom Storbritannia og Australia» – link: https://www.em24.uk/klart-for-handelsavtale-mellom-storbritannia-og-australia/

Kina skremmer Australia

President Xi Jinping

Australia må ta i betraktning en stadig mer og mer glefsende, rød kinesisk plasshungrig drage i nabolaget. Dette har ført til at Australia som var negativ til atomvåpen, har anskaffet seg atomdrevne ubåter for eventuell atom-missil bevæpning. Landet har også inngått sikkerhetspakt med India, Japan og USA. Det vises til artiklene «QUAD meeting in Tokyo» – link: https://www.em24.uk/quad-meeting-in-tokyo/ og «Australia og Japan har signert sikkerhetspakt» – link: https://www.em24.uk/australia-og-japan-har-signert-sikkerhetspakt/

Det vises til titalls relevante artikler herom i EM24 Europmedia, blant annet «What does China think about the change of government in Australia?» – link: https://www.em24.uk/what-does-china-think-about-the-change-of-government-in-australia/, «Kina driver skremselspolitikk mot Australia – link»: https://www.em24.uk/kina-driver-skremselspolitikk-mot-australia/ , «Handelen mellom Kina og Australia» – link: https://www.em24.uk/handelen-mellom-australia-og-kina/ og «Solomon Islands’ secret security pact with China» – link: https://www.em24.uk/solomon-islands-secret-security-pact-with-china/

Featured image: Den australske byen Victoria, arrangør av Commonwealth Games 2026

06/09/2022