BRICS, an attempt to change the world order

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Alliansen benevnt ved akronymet BRICS består av Brasil, Russland, India, Kina og Sør-Afrika, én bokstav for hvert land. Disse nasjonene hevder gjerne at disse har verdens raskest voksende økonomi, hvilket er langt fra sannheten. Alternativt tilbyr i stedet gruppen nå et diplomatisk forum for utvikling og finansiering, utenfor Vestens retningslinjer. Gruppen må betraktes å være dannet som et angrep på den beroende verdensorden, med Vesten angivelig i lederrollen, med handel foretatt kun med US dollar og etter hvert euro.  

 

Det vises til tidligere artikkel i www.em24.uk – «Brasil agiterer for bruk av egen valuta ved internasjonal handel» – https://www.em24.uk/brasil-agiterer-for-bruk-av-egen-valuta-ved-internasjonal-handel/

 

Verdensordningen med Vesten ved roret skal endres!

Denne alliansen eller la oss heller kalle det gruppen, forsøker å posisjonere seg som alternativ til den eksisterende internasjonale økonomiske og politiske fora tilsvarende G7-gruppen, som er et uformelt forum som ble grunnlagt i 1975 med statsoverhoder for verdens mest avanserte økonomier, omfattet Tyskland, Frankrike, Storbritannia, Italia, Japan, Canada og USA, av rike land.

Gruppen besto opprinnelig av økonomiene i de fire landene Brasil, Russland, India og Kina og bar navnet BRIC. Det hele ble igangsatt i 2001 av bankgruppen Goldman Sachs som et markedsføringsknep. Sør-Afrika kom senere til med bokstaven «S» og akronymet ble deretter som det er i dag, BRICS.

BRICS-merket skulle samlet stå for medlemsnasjonenes felles framtidige økonomiske oppbygging, men det oppsto umiddelbart motstand fra medlemmene om å benytte et felles merke i markedsføring, slik som USA eller til dels EU benytter for sine produkter. Landene mente at de var altfor forskjellige til å bli gruppert sammen på et tilsvarende vis.

BRICS-gruppen, som ble startet som et markedsføringsgrep for å oppmuntre investorer, har imidlertid etter hvert blitt til en plattform for et mellomstatlig samarbeid med målsetning å ha likhet med G7. Målsetningen er blitt utvidet til å fremme fred, sikkerhet, utvikling og samarbeid, å være et tilsvarende forum for det Globale Sør som G7 er tilsvarende for Nord. Gruppen ønsker ellers dollar og euro utskiftet med egen BRICS-valuta. Det vises til artikkelen «Strong dollar good for US bad for the World?» – link: https://www.em24.uk/strong-dollar-good-for-us-bad-for-the-world/

Hele BRICS-opplegget startet imidlertid noe tregt. De fire innledende nasjonene holdt sitt første toppmøte i 2009 i Jekaterinburg i Russland, men allerede i 2006 hadde gruppen avholdt sitt første ministermøte. Dette møtet ble foreslått av den daværende russiske presidenten Vladimir Putin, i tilknytning til en sesjon i FNs generalforsamling i New York. Utenriksministrene i Russland, Kina og Brasil og Indias forsvarsminister deltok i møtet. Hovedkontoret for BRICS ble siden opprettet i 2009 i BRICS Tower, Shanghai, China.

 

Utfordre Verdensbanken og IMF

I 2014, med 50 milliarder dollar til oppstartingen, lanserte BRICS-nasjonene Den nye utviklingsbanken som et alternativ til Verdensbanken og Det internasjonale pengefondet – IMF. I tillegg opprettet de en ordning for likviditetstilskudd som ble benevnt Contingent Reserve Arrangement, for å støtte medlemmer som måtte ha betalingsproblemer.

Disse tiltakene var ikke kun tiltenkt for BRICS-nasjonene, men også for mange andre framvoksende økonomier i utviklingsland og som hadde hatt dårlig erfaring med IMF tilknyttet blant annet strukturelle innstramninger og tilpasninger.

Mange land ønsket derfor å bli med i BRICS-gruppen. 12 nasjoner hadde meldt om interesserte, herunder Argentina, Saudi Arabia og United Arab Emirates. Det vurderes riktignok innenfor alliansen å utvide antall medlemmer, men intet derom er besluttet. Temaet vil bli satt på agendaen for det kommende toppmøtet i august i Sør-Afrika.

I 2021 hadde imidlertid Egypt, De forente arabiske emirater, Uruguay og Bangladesh tatt opp temaet. Disses tilbud om investeringer i gruppen var imidlertid mye lavere enn innskuddene til de grunnleggende medlemmer, som hver hadde skutt inn 10 milliarder dollar.

Den økonomiske utviklingen i BRICS’ medlemsland har ikke hatt den utvikling som gruppen hadde som målsetning fra oppstart. Det er kun Kina som har oppnådd vedvarende og omfattende vekst. Kinas bruttonasjonalprodukt har vokst fra 6 billioner dollar i 2010 til nesten 18 billioner dollar i 2021. Indias BNP vokste i samme periode fra 1,7 billioner dollar til 3,1 billioner dollar. I Brasil og Sør-Afrika har økonomiene stagnert.

Den bedrøvelige krigeren Russland har derimot stukket fingrene inn i et vepsebol i forsøk på å spise av Ukrainas framtidige økonomi. Dette ved forsøk på å stjele Ukrainas tilgang til sine relativt nyoppdagede enorme olje- og gassrikdommer i Øst-Ukraina og kontinentale rettigheter til tilsvarende ressurser under landets tilgrensede Svartehavet, samt for øvrig under annekterte Krim. Disse ressurser kunne forsyne en stor del av Europas forbruk og kunne spise av russernes leveranser fra Sibir, hvilket tilknyttet kjente forekomster vil nærme seg sluttfasen i 2050. Russerne har opplyst andre motiv for sin anneksjon av Krim og senere invasjonen av Ukraina. Det kan også være fare for at land rundt det Kaspiske Hav heretter vil bli besatt av russerne idet Sovjetunionens frigivelse av disse landene medførte at russerne tapte rettigheter til de kolossale olje- og gassforekomstene som finnes under og rundt dette store innenlandshavet.

 

Sanksjonene mot Russland

BRICS-landene har siden det russiske angrepet på Ukraina nektet å delta i sanksjoner mot denne, igangsatt av USA med dennes allierte og EU mot Russland. Verken India, Brasil, Kina eller Sør-Afrika har akseptert deltagelse.

Russland har desperat trappet opp, først og fremst olje-handel med Kina og India som har oppnådd store rabatter på sine innkjøp ettersom EU-markedet har blitt borte. Det vises til artiklene «Hvor skal Russland selge gass og olje? » – link: https://www.em24.uk/hvor-skal-russland-selge-gass-og-olje/, «Asian countries buy Russian oil rejected by Europe» – link: https://www.em24.uk/asian-countries-buy-russian-oil-rejected-by-europe/ og «China’s friendship with Russia on shaky ground» – link: https://www.em24.uk/chinas-friendship-with-russia-on-shaky-ground/

Brasil er ikke blitt mindre avhengig av russisk kunstgjødsel. Alle land har imidlertid forståelse for avhengigheten av russiske leveranser, men den russiske angrepskrigen i Ukraina har ubetinget avskilt land som lar seg utnytte av angriperen og andre land som støtter denne. Det vises til artiklene, «Russisk avhengighet hindrer indisk Ukraina-beslutning»- link: https://www.em24.uk/russisk-avhengighet-hindrer-indisk-ukraina-beslutning/,

Kina utnytter krigen i Ukraina tilknyttet sine globale politiske ambisjoner og har forslått å megle, hvilket russerne har avvist. Russland bedriver utmattelse-strategi omfattet terror mot den sivile befolkningen omfattet både kvinner og barn, som russernes leder fortsatt tror vil kunne føre fram, til tross for at Nato-landene klart har uttrykt at disse vil støtte den angrepne i all nødvendig framtid. Dette såframt ikke angrepene i det lokale Russland foretatt av landets egne krigsmotstandere, ikke eskalerer. Det henvises til artikkelen, «Drone strikes in Moscow» – link: https://www.em24.uk/drone-strikes-in-moscow/

 

Vil Putin bli arrestert under toppmøtet i BRICS?

Den russiske presidenten er invitert av Sør-Afrika for deltagelse i BRICS’ toppmøte som skal avholdes i august i Johannesburg. Problemet vil være at Sør-Afrika er medlem av Den internasjonale straffedomstolen – ICC, som har utstedt en arrestordre mot Putin.

Sør-Afrika har også ratifisert den internasjonale menneskerettighetsloven. Landet er medlem av FN så vel som Den afrikanske union, hvilken også har ratifisert mange av FNs menneskerettighetskonvensjoner og har dermed gjort bindende internasjonale forpliktelser om å følge standardene nedfelt i disse avtalene.

Sør-Afrika vil således være pliktig til å arrestere den russiske presidenten. Landet betrakter derfor eventuelle lovlige former for å unngå forpliktelsen. President Putin har derimot ikke besvart innbydelsen med annet enn at «Russland vil delta i møtet på korrekt nivå».

 

Featured image: Illustrasjonsbilde

05/06/2023

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE