Den klimadestruerende gassen CO2 må bindes. Dog noe avhengig av treslaget, absorberer en kubikkmeter trevirke tilsvarende mengde CO2 som 350 liter forbrent bensin frigir.
Produksjon av sement frigir samlet i verden mellom 4 til 8 prosent av verdens samlede produksjon av CO2. Globalt pumpes det ut så mye sement at det kan dekke hele Fastlands-Norges overflate. Etter vann er sement den ressurs vi benytter mest på jorda. I betongbygg er det imidlertid ikke bare sement som benyttes, men også mengder av stål til bjelker, bolter, etc., samt andre materialer som medfører CO2 for å bli produsert.
Laminerte bjelker vil kunne erstatte stålbjelker, sponplater eller kryssfiner i tillegg til ordinær tre-panel, vil kunne erstatte betong i vegger og tak. Sponplater består gjerne av omkring 10 prosent lim, som dessverre kan produsere farlige kjemikalier under resirkulering eller forbrenning. Laminat inneholder imidlertid under én prosent klebemiddel og det benyttes vanligvis en biobasert polyuretan som bindemiddel. Laminat-platene er bundet sammen under varme og trykk for å smelte sammen den lille mengden lim ved å bruke treets fuktighet. Å se på, lukte og ta på, er laminat like rent og føles som treverk.
Ved å velge bygg av tre spares også størstedelen av vekten av konstruksjonen. Tre-bygg kan vanligvis regnes som bare én femdel av vekten av et tilsvarende betong/stålbygg. Dette gjør det mulig å minimalisere benyttelsen av betong i fundamentet under bygget.
I Norge finnes eksempelvis en mengde trebygninger på gårdsbruk som er mer enn 300 år gamle. Disse bygg vil så lenge de består, fortsatt binde mengden av CO2 som i sin tid ble tilført materialene under vokst.
