Former Secretary of State Henry Kissinger dies at age 100

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

USAs tidligere utenriksminister Dr. Henry A. Kissinger, døde onsdag 100 år gammel. Den kontroversielle Henry Kissinger styrte etableringen av forbindelsen mellom USA og Kina og han forhandlet fram avslutningen av Vietnamkrigen for hvilket han ble tildelt Nobels fredspris.

Kina gir derfor sin høyeste hyllest til Henry Kissinger når president Xi Jinping sender kondolanser etter bortgangen til gammel venn med ordene «Kissingers navn vil for alltid være assosiert med forholdet mellom Kina og USA». Både statsminister Li Qiang og utenriksminister Wang Yi kondolerer også, mens analytikere berømmer Kissingers rolle i å bringe Kina og USA sammen.

Det vises til tidligere artikkel i EuropMedia – www.em24.uk, «Kissinger visiting president Xi» – link: https://www.em24.uk/kissinger-visiting-president-xi/

Dr. Henry A. Kissinger

Den 15 år gamle, tyskfødte Heinz Alfred Kissinger, fra en ortodoks jødisk familie fra den bayerske byen Fürth, kom i 1938 til USA sammen med sine foreldre, på flukt fra nazistenes jødeforfølgelse. Kissinger døde onsdag den 29. november 2023, 100 år gammel i sitt hjem i Kent, Connecticut. Dødsbudskapet ble mottatt og omskrevet i pressen over hele verden.

Henry A. Kissinger kom til å bli regnet som USAs mest kjente toppdiplomat gjennom tidene. Han var utenriksminister under høyden av den kalde krigen og spilte en særlig sentral rolle i utformingen av kinesisk-amerikanske forhold.

Hemmelig besøk i Beijing

President Xi Jinping og Henry A. Kissinger

President Xi sa også at Kina var «klar til å samarbeide med USA for å videreføre vennskapet mellom det kinesiske og amerikanske folket, for å fremme en sunn og stabil utvikling av forholdet mellom Kina og USA til fordel for de to nasjonene, for å gi tiltrengte bidrag til verdensfred og utvikling». I sin rolle som nestleder for The National Committee on United States-China Relations arbeidet Kissinger for å fremme forståelse og samarbeid mellom de to nasjonene.

Kjempet mot sitt fødeland

Henry A. Kissinger bakerst til høyre, avbildet sammen md tyske barn under WW2

Henry Kissinger gikk på George Washington High School og arbeidet under skoletiden grunnet familiens dårlige økonomi. Han ble uteksaminert fra videregående skole i 1940 og fortsatte til City College i New York, hvor han studerte for å bli regnskapsfører.

Kissinger anglifiserte fornavnet sitt, Heinz ble til Henry og han ble amerikansk statsborger i 1943. Bare seks år etter at han dro fra fødelandet, befant Kissinger seg tilbake i Tyskland og kjempet mot det nazistiske regimet fra hvilket han hadde flyktet. Han tjenestegjorde først som infanterist i Frankrike og deretter som etterretningsoffiser i Tyskland. Under de siste to årene av verdenskrigen, tjenestegjorde han blant annet innen kontraspionasje for den amerikanske hæren.

Doktorgrad

Harvard University

I løpet av krigen forlot Kissinger sine planer om å bli regnskapsfører og bestemte seg i stedet for å bli akademiker med fokus på politisk historie. Da han kom tilbake til USA i 1947 ble han tatt opp ved Harvard University med stipend for å fullføre sine undergraduate kurs. Kissingers Master-avhandling ble fullført i 1950 og omfattet nær 400 sider, hvilket i ettertid førte til at universitetet innførte en regel som begrenser lengden på framtidige avhandlinger.

Etter mastergraden tok Kissinger en doktorgrad ved samme universitet. Hans avhandling som ble ferdig 1954, omfattet den østerrikske diplomaten Klemens von Metternichs innsats for å prøve å gjenopprette en legitim internasjonal orden i Europa etter Napoleonskrigene. Metternich fikk stor innflytelse på Kissingers egen senere utenrikspolitikk, særlig i hans tro på at selv en mangelfull verdensorden var å foretrekke framfor revolusjon og kaos. Avhandlingen ble avsluttet med teori om maktbalansen mellom de store nasjonene før første verdenskrig. I 1959 ble dr. Kissinger direktør for Harvards fakultet for Internasjonale relasjoner, hvor han ble de neste 17 årene.

President-rådgiver

Fra venstre; John F. Kennedy, Lyndon B. Johnson, Dwight D. Eisenhower og Harry S. Truman

Kissinger tjente store deler av tiden ved Harvard som konsulent for offentlige etater, inkludert i 1967 da han fungerte som mellommann for USAs utenriksdepartement i forbindelse med Vietnam. Ellers gjorde han seg spesielt bemerket i politiske kretser med sine analyser av den pågående øst-vest-konflikten relatert til den kalde krigen. Mens han underviste ved Harvard, deltok han også som deltids sikkerhetsrådgiver for ulike amerikanske byråer, samt for presidentene Dwight D. Eisenhower, John F. Kennedy og Lyndon B. Johnson, gjennom 1950- og 60-årene.

Etter byggingen av Berlinmuren frarådet Kissinger blant annet daværende president John F. Kennedy i å igangsette noen militær gjengjeldelsesaksjon.

Vietnamkrigen

Helikoptre i kampsonen i Vietnam

Kissinger utnyttet sine forbindelser med president Johnsons administrasjon, til å videre-formidle informasjon om fredsforhandlinger til Nixon-leiren. Da Nixon vant presidentvalget i 1968 undergitt løfte om å avslutte Vietnamkrigen, brakte han i 1959 Kissinger til Det hvite hus som nasjonal sikkerhetsrådgiver.

Utenriksminister

Tidligere president Richard Nixon

I 1973, under Nixons andre termin, ble Kissinger utnevnt til utenriksminister, for hvilket han fortsatte, som hovedarkitekten for amerikansk utenrikspolitikk for Nixons visepresident, i president Gerald Fords presidentperiode, etter at Nixon hadde måttet trekke seg grunnet Watergate-skandalen, for hvilket Kissinger for øvrig mente at Nixon ble for hardt straffet.

Nobels fredspris 1973

Fredsprisvinnerne Henry A. Kissinger og Le Duc Tho, avbildet i Paris i juni 1973

Kissinger ble omstridt, tildelt Nobels fredspris i 1973 for Fredsavtalen i Paris med Nord-Vietnam, sammen med den nord-vietnamesiske megleren Le Duc Tho, som for øvrig avviste prisen. Kissinger møtte da heller ikke personlig i Oslo for å motta beæringen, rimeligvis i frykt for eventuelle demonstrasjoner. Kissinger ble sterkt kritisert for sin støtte til anti-kommunistiske regimer, spesielt i Latin-Amerika, dessuten hans politikk i Sørøst-Asia, slik som USAs skjulte bombing av Kambodsja. Noen kritikere hevdet følgelig at Kissinger var en simpel krigsforbryter.

Den bedrøvelige teppebombingen av det offisielt nøytrale landet Kambodsja, ble metodisk holdt hemmelig for både Kongressen og den amerikanske offentligheten ellers. Kissinger godkjente visstnok mer enn 3.800 bombeangrep i løpet av årene 1969 og 1970. Ifølge en Pentagon-rapport fra 1973, skal bombingen av Kambodsja visstnok ha drept mellom 150.000 og 500.000 sivile.

Tenkte langsiktig geostrategisk

President Jimmy Carter signerte Taiwan Relation Act

Kissinger tenkte langsiktig geostrategisk, derfor anerkjente han Kinas endring til å bli en stormakt og var med på å konstruere USAs forhold til Kina med den diplomatiske åpningen. Ønsket var vel å benytte kineserne som oppdemming mot russerne, ved å gjøre kineserne avhengige av handel med USA, samt på dette vis å splitte den den gang tette kontakten med Sovjetunionen, dessuten at sovjeterne skulle bevege seg nærmere Europa og Vesten. Taiwan-spørsmålet var også den gang på tapetet. Taiwan skulle tilføres nok våpen slik at denne kunne balansere Kina.

Det henvises til avsnittet «Taiwan Relations Act» i artikkelen «United States provides military aid to Taiwan reserved for sovereign nations» – link: https://www.em24.uk/united-states-provides-military-aid-to-taiwan-reserved-for-sovereign-nations/. Det siteres fra avsnittet: «Etter at USA byttet diplomatisk anerkjennelse fra Taiwan til Kina i 1979, fortsatte landet å selge våpen til øya under vilkårene i Taiwan Relations Act. Hensikten var å selge nettopp så mye våpen at Taiwan ville kunne forsvare seg mot mulig angrep fra Kina, men ikke så mye at de ville kunne destabilisere forholdet mellom Washington og Beijing, mens Washington forble Taiwans allierte. Denne strategiske balansen for at amerikanerne kunne gjøre forretninger med Kina og for så vidt taiwanerne også kunne handle fritt og betryggende med den samme.» Det vises ellers til ovennevnte artikkel «Kissinger visiting president Xi».

Utvikling ikke som tenkt

Presidentene Vladimir Putin og Xi Jinping

I ettertid har det vist seg at forholdet til Russland ble endret og forholdet mellom russerne og kineserne, nå som etablert stormakt, tilsynelatende bare har blitt enda bedre selv om Sovjetunionen i mellomtiden er blitt oppløst. Russland og Vesten inkludert USA, er nå på kant med hverandre grunnet Ukraina-krigen.

Kina som stormakt ved siden av Russland, i opposisjon til USA og Vesten på den andre siden, i den grad Kina spiller med åpne kort ovenfor sin «Russiske venn uten begrensning», hvilket ikke er helt sikkert, kan bli et problem. Kina er imidlertid avhengig av russisk energi, samt råvarer for øvrig fra det enorme russiske landet. Kina presses derfor stadig nærmere russerne og russerne presses tilsvarende nærmere kineserne, både forsvarsmessig og næringspolitisk.

Dr. Kissinger, som under den kalde krigen, hensyntatt Sovjetunionens dominerende og til dels aggressive rolle ut 1980-årene, da Kissinger forordnet amerikansk-sovjetiske kontrollsamtaler for atomvåpen, mente tilsynelatende at det måtte være et mål for amerikanerne å ha et tettere bånd til Moskva enn Beijing og Moskva hadde til hverandre.

Det vises til avsnittet «USA bevirker allianse mellom Kina og Russland» i artikkelen «Russland – USA, venner eller fiender» – link: https://www.em24.uk/russland-usa-venner-eller-fiender/, videre henvises til artikkelen «USA betviler russisk tilbaketrekking» – link: https://www.em24.uk/usa-betviler-russisk-tilbaketrekking/, samt til avsnittet «Et mål å ha tettere bånd til Moskva enn denne har til Beijing» i artikkelen «Biden-administrasjonen sanksjonerer russerne» – link: https://www.em24.uk/biden-administrasjonen-sanksjonerer-russerne/, avsnittet «Vestens tilnærming til Ukraina-konflikten» i artikkelen «Russerne krever Vestens umiddelbare sikkerhetsgaranti» – link: https://www.em24.uk/russerne-krever-vestens-umiddelbare-sikkerhetsgaranti/ og avsnittet «Tettere bånd mellom Moskva og Beijing» i artikkelen «Hva betyr Russlands besettelse av Ukraina ut fra europeisk økonomisk perspektiv?» – link: https://www.em24.uk/hva-betyr-russlands-besettelse-av-ukraina-ut-fra-europeisk-okonomisk-perspektiv/, samt avsnittet «Kontroversielle tanker» i artikkelen «Refleksjoner tilknyttet Ukrainakrisen» – link: https://www.em24.uk/refleksjoner-tilknyttet-ukrainakrisen/

Sovjetunionen oppløses

President Boris Jeltsin holdt tale fra tanks

Henry Kissinger skal også ha vurdert potensialet for en fredeligere verden etter den kommunistiske unionens kollaps og han spilte en rolle som rådgiver for den tyske gjenforening og utvidede bånd mellom Israel og dets arabiske naboer. Kissinger forhandlet blant annet fram en avtale mellom Israel og Syria tilknyttet de israelsk-okkuperte Golanhøydene.

Upresis retorikk

Fra krigen mellom India og Pakistan

Kissinger lyktes imidlertid ikke alltid så godt i sin diplomatiske virksomhet, ettersom han i 1975 ble beskyldt for ikke å ha overtalt Israel og Egypt til å gå med på en frigjøring av Sinai. Kissingers diplomatiske ferdigheter hadde selvfølgelig også sine grenser, men det er flere meninger om dette forholdet.

Også vedrørende krigen mellom India og Pakistan i 1971, ble Nixon og Kissinger sterkt kritisert for tilsynelatende gjennom upresis eller slurvete retorikk å ha tatt Pakistans side i krigen, hvilket USA så absolutt ikke hadde gjort. Dette var nok en av Kissingers få tabber, hvilket han senere beklaget.

Preget av McCarthyism?

Senator Joseph R. McCarthy

I 1970 planla Kissinger sammen med CIA, hvordan man best kunne destabilisere og styrte den demokratisk valgte, men dog marxistiske, chilenske president Salvador Allende, samtidig som Kissinger uttrykte støtte til søramerikanske militærdiktatorer.

Etter at president Ford tapte mot den sindige demokraten Jimmy Carter i 1976, var følgelig Kissingers dager til påvirkning i Det hvite hus talte. Republikaneren Ronald Reagan som inntok huset etter president Carter, tilsidesatte også Kissinger, hvilket kan oppfattes nærmest demonstrativt.

Det vil ikke være urimelig å anta at Kissinger måtte være sterkt påvirket av senator Joseph McCarthy, som var en utrettelig korsfarer mot kommunismen. Senator McCarthy hadde som formann for Senatets permanente etterforskningskomité, gjennomført et voldsomt antall høringer om kommunistisk undergraving i Amerika og undersøkte om kommunister, sovjetiske spioner og sympatisører hadde infiltrert USAs føderale regjering, universiteter og alt annet. Begrepet «McCarthyism» oppsto under den tiden Kissinger var på Harvard Universitet. I dag brukes begrepet bredere for å betegne demagogiske, hensynsløse og ubegrunnede anklager, så vel som offentlige angrep på karakteren eller patriotismen til politiske motstandere.

Reiser til Kina

Statsminister Zhou Enlai og utenriksminister Henry Kissinger

For å redusere sovjetisk innflytelse over sin viktigste kommunistiske rival Kina, foretok Kissinger to reiser til Beijing, inkludert en hemmelig, for å møte statsminister Zhou Enlai. Resultatet av reisene ble president Nixons senere møte med formann Mao Zedong og formaliseringen av forholdet mellom USA og Kina.

Kontakt med Sovjetunionen

President Gerald Ford og førstesekretær Leonid Bresjnev

Som president Fords utenriksminister forordnet Kissinger sin presidents møte med den sovjetiske lederen Leonid Bresjnev, i Vladivostok, øst i Sovjetunionen. Bresjnev gikk med på et grunnleggende rammeverk for en strategisk våpenpakt, som førte til en reduksjon i spenningen mellom de to landene.

Terrorangrepene 11/9

President George W. Bush

Etter terrorangrepene den 11. september 2001, hvor for øvrig president George W. Bush valgte Kissinger til å lede en etterforskningskomité, hvilket førte til interessekonflikt med Kissingers konsulentfirmas kunder. Demokratene tvang Kissinger til å trekke seg fra presidentens oppnevnelse.

Imidlertid advarte Kissinger om at amerikanske kriger i Afghanistan og Irak kunne medføre et brudd i det transatlantiske partnerskapet Nato. Han hadde konstant argumentert for et sterkt Europa. Under eurokrisen i 2012, advarte han mot trusselen om at Europa kunne falle tilbake i det gamle, splittede kontinentet.

Den vise politikeren Kissinger hadde imidlertid ingen tiltro til president Donald Trump. Etter Kissingers mening; «Donald Trump kan være en av de tilfeldige skikkelsene i historien som dukker opp fra tid til annen, for å markere slutten på en epoke og for å tvinge denne til å gi opp sine gamle pretensjoner.» Kissinger advarte om at «Vi er inne i en veldig alvorlig periode for verden.» Følgelig bør amerikanerne være oppmerksomme på usikkerheten om hva en eventuell ny periode med Donald Trump i Det hvite hus kan medføre.

Ukraina kan bli medlem i Nato

President Volodymyr Zelensky

På årets World Economic Forum i Davos, støttet Henry Kissinger Ukrainas forsøk på å bli med i Nato, en brå endring fra hans tidligere mening om at Ukraina skulle forbli nøytralt.

Kissinger hadde meninger om alt helt til siste slutt. Han mente at hans fødeland Tyskland hadde tatt inn for mange immigranter. Han advarte om at dette ville utløse en «regional brann». Også om angrepet på Israel den 7. oktober foretatt av Hamas, hadde Kissinger sine meninger.

Var politisk aktiv til det siste

Henry Kissinger og president Xi Jinping

Kissinger hadde vært like aktiv som tidligere, selv etter sitt hundreårsjubileum i mai i år, og deltatt i møter i Det hvite hus, vitnet for en senatskomité om Nord-Koreas atomtrussel og i juli foretok han en reise til Beijing for å møte Kinas president Xi Jinping som mottok han personlig.

Etter å ha forlatt de amerikanske regjeringene fra og med president Carter, etablerte Kissinger et konsulentfirma i New York, Kissinger Associates Inc., for å gi råd til verdens bedriftselite og han deltok i selskapsstyrer og forskjellige sikkerhetsfora, samt skrev bøker og bedrev kommentatorvirksomhet om internasjonale forhold.

Pålitelig og særegen

President George W. Bush og Henry Kissinger

Etter Kissingers død sa tidligere president George W. Bush i en uttalelse: «Amerika har mistet en av de mest pålitelige og særegne stemmene i utenrikssaker med Henry Kissingers bortgang.»

Ignorerte brudd på menneskerettighetene

Napalm-jenta Kim Phuc

Det hevdes at det har vært få personligheter i moderne diplomati som var så splittende som pragmatikeren Henry Kissinger, som mer eller mindre hadde en eller annen rolle under fem amerikanske presidenter og har hatt en avgjørende påvirkning av USAs utenrikspolitikk i hele denne tiden.

Kissinger blir beskyldt for å ha skapt en politikk som førte til at tusenvis av amerikanske soldater har blitt drept i utlandet, slik som et enormt antall sivile har lidd og ofte har måttet betale med livet. Dessuten hevdes det av mange, at Kissinger har ignorert brudd på menneskerettighetene hos allierte og har selv vært en krigsforbryter.

Det skal imidlertid ikke fratas Kissinger gesten for at han har ledet USA gjennom den kalde krigen, samt unngått konflikt med Kina, hvilket kan bli verdens neste ettersom; «Når krybben er tom, bites hestene». Kinas økonomis framtid er mørk.

Forfatter

Et utvalg av Kissingers bøker

Henry A. Kissinger skrev en rekke bøker og ble en svært ettertraktet foredragsholder, han var dessuten konstant aktiv i politikken som rådgiver. Han fortsatte å publisere sine tanker om utenrikspolitiske debatter og var opptatt av framtiden til kunstig intelligens.

Henry Kissinger og dennes ektefelle Nancy Maginnes Kissinger

Kissinger ble i 1964 skilt fra sin første kone Ann Fleischer, som han fikk to barn sammen med, David and Elizabeth. I 1974 giftet han seg med Nancy Maginnes Kissinger, som var en av medhjelperne til New Yorks guvernør Nelson Rockefeller.

Featured image: Dr. Henry Alfred Kissinger

30/11/2023