ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

«Conseil constitutionnel», Frankrikes øverste konstitusjonelle organ (høyesterett) publiserte mandag den offisielle listen over de 12 presidentkandidatene som har oppfylt kravet for å konkurrere i det to runders presidentvalget, henholdsvis den 10. april og den 24. april.

 

Den øverste konstitusjonelle myndigheten i Frankrike ble opprettet i den femte republikkens grunnlov, den 4. oktober 1958, for å sikre at konstitusjonelle prinsipper og regler ble opprettholdt. Den femte republikken erstattet den tidligere fjerde parlamentariske republikken etter dennes sammenbrudd, hvor makten ble delt mellom en president som statsoverhode og en statsminister som regjeringssjef. Nå oppnevner presidenten statsministeren. Det vises eksempelvis til tidligere artikler i www.em24.uk – «Frankrikes nye statsminister» – link: https://www.em24.uk/frankrikes-nye-statsminister/ og «Frankrike skifter ut regjeringen» – link: https://www.em24.uk/frankrike-skifter-ut-regjeringen/

 

Alle de 12 kandidatene som klarte å samle de 500 nødvendige signaturene fra folkevalgte franske embetsmenn, for å bekrefte registreringen hos det konstitusjonelle rådet, følger nedenfor. Det vises til artikkelen – «Kandidater rangerer seg for det franske presidentvalget» – link: https://www.em24.uk/kandidater-rangerer-seg-for-det-franske-presidentvalget/

 

Emmanuel Macron

President Emmanuel Macron

Meningsmålinger viser at president Emmanuel Macron som ble valgt i 2017, også denne gang er favoritt til å vinne. Det vises til artikkel – «President Macron fornyet sitt kandidatur» – link: https://www.em24.uk/president-macron-fornyet-sitt-kandidatur/.

Presidentkandidat Macron arbeidet etter studiene i en investeringsbank og ble ansatt under den sosialistiske tidligere president François Hollande, som Frankrikes økonomiminister.

Macron vant valget i 2017 med sitt eget nystiftede senter-parti La République En Marche og med lovnad som de fleste av konkurrentene, om å reformere Frankrikes økonomi og stimulere til vekst. Også han som de andre, ble presentert som den dynamiske personligheten som skulle entre både den europeiske og den globale scenen.

Innledningsvis ble mange irritert over Macrons politikk. Han ble anklaget for å favorisere de rike. En foreslått økning av drivstoffavgiften utløste de brennende gule vest-protestene i 2018 og 2019, som tvang Macron til å gi en rekke skatte- og lønnskonsesjoner. Gule vest-protester fortsatte imidlertid tilknyttet endring av den behagelige pensjonsordningen som landet ikke lenger hadde råd til å gjennomføre. Uansett, Macron har bemerket seg på det internasjonale teppet og oppnår tilsynelatende stillingen som den sterke europeer etter at Angela Merkel trakk seg tilbake. For tiden leder Macron presidentskapet i EU.

 

Valérie Pécresse

Valérie Pécresse

Lederen for Île-de-France-regionen som inkluderer Paris, Valérie Pécresse, overrasket mange ved å vinne primærvalget for det konservative partiet Les Républicains, og ble dette partiets første kvinnelige presidentkandidat.

Pécresse regnes som moderat konservativ. Hun var budsjettminister under tidligere president Nicolas Sarkozy (2007-2012). Hun har anklaget Macron for finanspolitisk sløseri og ikke å ta kriminalitet alvorlig nok. Dette til tross for den kriminelle aktivitet hennes tidligere sjef, Sarkozy, har vært involvert i. Hennes kampanje ser imidlertid ikke ut til å lykkes. Dette til tross for at hennes parti stort sett er spredt over hele Frankrike.

 

Marine Le Pen

Marine Le Pen

Den ekstrem-konservative Marine Le Pen gjør et tredje forsøk på presidentskapet, etter å ha vært Macrons motkandidat i den andre runden i 2017, hvor hun ble slått av denne. Macron ser nok Le Pen som sin viktigste rival også i vårens valg. Derfor synes han å få vridd sin politikk mot høyre for å demme opp mot Le Pens parti, Rassemblement National.

Det bør dog bemerkes at partiet stiller spørsmål om hennes ledelse ettersom det var registrert tilbakegang ved lokale valg. Dessuten har Le Pen nettopp mistet støtten fra sin unge, populære niese Marion Marechal. Niesen støtter derimot alternativt motkandidaten, den høyreekstreme rivalen Éric Zemmour.

Det er nok ikke sikkert at Marine Le Pen nødvendigvis vil komme til å møte Macron i valgets andre runde, dersom det skulle bli nødvendig med en sådan og ikke Macron vinner med minst 50 % i første runde grunnet uaktuelle motkandidater. Det vises til flere artikler i www.em24.uk tilknyttet Marine Le Pen. Dessuten også nevnt hennes aldrende far, Jean-Marie Le Pen, født i 1928, som angivelig var en av grunnleggerne av partiet Rassemblement National, den gang under navnet Front Nationals. Herunder artikkelen «Kampen om det franske presidentembetet» – link: https://www.em24.uk/kampen-om-det-franske-presidentembetet/

 

Éric Zemmour

Éric Zemmour

Journalisten Éric Zemmour beskrives nærmere i ovennevnte artikkel «Kampen om det franske presidentembetet». Zemmour som er en nykomling i fransk politikk med sitt parti Reconquête, med hoved-forkynnelse mot det muslimske hodeskjerfet og muslimene generelt, samt for øvrig er bastant mot immigrasjon.

Zemmour har trukket store folkeforsamlinger den siste tiden og tilsynelatende nærmet seg populariteten til Le Pen i valgkampanjen. Etter alliansen med Marion Marechal, kan Zemmour kanskje til og med regnes som den mulige motkandidaten til president Macron ved eventuelt andre valg den 24. april.

 

Nicolas Dupont-Aignan

Nicolas Dupont-Aignan

Dupont-Aignan er den euroskeptiske lederen av partiet Debout la France. Han er ordfører i en Paris-forstad og har vært med i presidentkampen tidligere. Første gang i presidentvalget i 2007, men hver gang kun med ensifret antall stemmer. Dupont-Aignans politikk skal liksom være slik som tidligere president Charles de Gaulles politikk. Dupont-Aignan er mot trygderyttere og immigranter, men for fransk suverenitet.

 

Anne Hidalgo

Anne Hidalgo

Paris’ borgermester siden 1914, den spansk-franske sosialisten Anne Hidalgo vant gjenvalg som borgermester i 2020. Hidalgo har med partiet Parti Socialiste lovet en hovedsakelig sosialdemokratisk styring av det franske samfunn, hertil med lønnsøkninger for arbeidere med lave inntekter. Den forrige sosialisten, president François Hollande, prøvde på noe tilsvarende, men skal imidlertid etter sigende ha blitt en av de mest upopulære presidentene i nyere historie, slik at denne ikke søkte om en ny periode i 2017, den gang Macron ble valgt. Sistnevnte må imidlertid hittil sies å ha oppnådd det motsatte, til tross enkelte tøffe tak.

I nabolandet Tyskland er man godt fornøyd med en sosialdemokrat som kansler, så hvorfor ikke også i Frankrike. I alle fall vil Hidalgo kunne få tilbakebetalt sine kampanjeutlegg fra staten i henhold til fransk lov, dersom hun klarer å bikke grensen på minst 5 % under første valgomgang.

 

Yannick Jadot

Yannick Jadot

Tidligere miljø-evolusjonist og Greenpeace-kampanjer Yannick Jadot, satser med partiet Europe Écologie Les Verts på at franskmennene vil gi de grønne samme giv som ved valgene for to år siden. Hans målsetting er å bekjempe klimaendringer i stedet for de mer radikale endringer som enkelte partikolleger fremmer ønske om, inkludert eliminasjon av Frankrikes avhengighet til atomkraft. Jadots deltagelse i valget synes imidlertid først og fremst å være markedsføring av Greenpeace’ tanker og ett slag for Pariskonvensjonen.

 

Jean-Luc Mélenchon

Jean-Luc Mélenchon

Jean-Luc Mélenchon er en gjenstridig, feiret venstreorientert leder av partiet La France Insoumise. Han er for tiden blant presidentkandidater i meningsmålingene med omkring 12 prosent av stemmene, er motstander av globalisering og elitene.

Da Mélenchon var med i første valgrunde i 2017 oppnådde han nesten 20 % av stemmene. Han hevder at sosialistene ikke beveger seg utenfor bygrensene. Der finnes disse i alle fall i Paris, tatt i betraktning av at sosialisten Anne Hidalgo har overlevd i årevis som populær ordfører i Paris.

 

Fabien Roussel

Fabien Roussel

Lederen av Frankrikes kommunistparti Parti communiste français, Fabien Roussel, har sett sine meningsmålinger øke den siste tiden, men begrenset uten å nå de høyder partiet fikk for noen tiår siden. Roussel skal etter partiboka, enten det er Marx’, Lenins eller Stalins oppskrift, øke skatten på bedrifter. Høyeste inntekter skal nivelleres for å betale for lavtlønnede med lønnsøkning for både lærere, sykepleiere og andre lavtlønnede yrker. Dessuten skal alle storbanker og energigiganter nasjonaliseres.

 

Philippe Poutou

Philippe Poutou

Philippe Poutou er en arbeider hos Ford som ble permittert da virksomheten ble nedstengt i 2019, og som dannet partiet Nouveau parti anticapitaliste, med en kampanje som skal avvæpne politiet og gjenoppbygge Frankrikes offentlige administrasjon over en lang tid, med budsjettrestriksjoner, altså ingen dagligdagse politiske målsettinger.

 

Nathalie Arthaud

Nathalie Arthaud

Nathalie Arthaud er økonomilærer som er tilhenger av den ukrainsk-russiske marxisten, den revolusjonære, politiske teoretikeren Leon Trotskij (1879 – 1940). Hun stiller for partiet Lutte ouvrière i presidentvalget, for tredje gang, med et ønske om å heve minstelønnen til 2.000 euro og hindre bedrifter i jobbnedskjæringer, samt å senke pensjonsalderen fra 62 til 60 år.

 

 

 

Jean Lassalle

Jean Lassalle

Jean Lassalle er et parlamentsmedlem for Pyrénées-Atlantiques’s 4. valgkrets og representerer partiet Résistons. Partiets mål er å «rekonstruere staten i tjeneste for våre landsmenn og å bringe økonomisk makt tilbake til det offentlige forumet». Lasalle er tidligere kjent for å ha sultestreiket for å forhindre fabrikkstenging.

 

 

 

 

Featured image: Frankrikes Conseil Constitutionnel

11/03/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!