Australia inngikk diplomatiske forbindelser med Kina i 1972, som den andre vestlige nasjonen etter Sverige som opprettet sådanne med Folkerepublikken Kina.

 

Frihandelsavtalen ChAFTA

Inngåelse av ChAFTA avtalen i 2015

Australias første ambassadør i Beijing uttalte i 1972 at Australia måtte utvikle samarbeidet med Kina utover kun økonomi, for å kunne utvikle et flerdimensjonalt perspektiv.

I 2020, altså 48 år etter opprettelsen at de diplomatiske forbindelsene mellom Australia og Kina, mener analytikere at den australske regjeringen har vist et manglende engasjement i å utvikle samarbeidet mellom landene tilfredsstillende. Frihandelsavtalen Kina – Australia (ChAFTA), som trådte i kraft i desember 2015, skulle virkelig legge til rette for neste fase av Australias økonomiske forhold til Kina. Avtalen skulle frigjøre betydelige muligheter for Australia i Kina, som er Australias største eksportmarked for varer og tjenester og står for nesten en tredjedel av total eksport. Dessuten er Kina en økende kilde til utenlandske investeringer. Handelen mellom landene økte riktignok etter avtalens inngåelse.

 

Få mennesker har ansvaret

Statsminister Scott Morrison

I de senere år har imidlertid forholdet mellom Canberra og Beijing blitt anstrengt. Situasjonen forverret seg betraktelig da Australia av sikkerhetsgrunner avviste Huawei Technologies fra landets 5G-nett og den kinesiske uviljen eskalerte raskt etter at den australske statsministeren Scott Morrison i april etterlyste en internasjonal undersøkelse av opprinnelsen til koronaviruspandemien. Den kinesiske regjeringen kalte Morrisons forslag «politisk manipulasjon».

Fra mai og framover har lukrativ, australsk eksport til Kina inkludert vin, bygg og storfekjøtt, møtt hindringer, blant annet høye tollsatser, antisubsidieundersøkelser og langvarige forsinkelser med tollklarering. Kina har erklært at Australia må ta skylden for den kraftige nedturen i forholdet mellom de to landene. En talsmann for det kinesiske utenriksdepartementet sier at alt ansvar ligger på noen «få mennesker» i Australia som tydeligvis betrakter Kinas utvikling som en trussel. Det er nok ikke utenkelig at Australias statsminister Morrison er inkludert blant disse «få mennesker».

De økonomiske aspektene av forholdet til Kina står i skarp kontrast til de nyanserte forholdene som den australske regjeringen har utviklet til andre regionale partnere eksempelvis Japan, Sør-Korea og Indonesia. Det har manglet toveis engasjement i kommunikasjonen til Australias største handelspartner Kina, som har påvirket landets eksportvirksomheter. Herunder, spesielt virksomheter som skulle vært rettet mot Kinas vekst i forbrukermarkedet.

 

Kina ønsker å dirigere
Problemet med Kina er at denne ønsker å lede ved bare å delta i internasjonale avtaler og institusjoner, skal det ha vært hevdet av den australske toppdiplomat Frances Adamson vedrørende Beijings utenrikspolitikk. Beijing blir beskyldt for å sette sin egen agenda internasjonalt i stedet for å samarbeide med enkelt land. Diplomaten har sagt at «mens verden har tenkt mye på Kinas makt, betyr det ikke at Beijing har vurdert nøye andre lands reaksjoner på sin oppførsel internasjonalt».

 

Kina forstyrrer regionen

Frances Adamson

«Kina kan ha nådd et punkt der denne mener at denne i stor grad kan sette vilkårene for sitt framtidige engasjement med verden», sa Adamson, som holdt foredrag på National Security College of Australian National University i Canberra. «Hvis landet har gjort det tror jeg at det tar feil. Er det fordi det er mye mer å hente for Kina, samt for alle andre, gjennom å arbeide konstruktivt, samt å samarbeide innenfor det internasjonale systemet uten å ty til press eller tvang?» Adamson, som tidligere har vært ambassadør i Beijing, samt også tjenestegjort både i Hong Kong og Taiwan, sa dessuten at mens Kinas imponerende økonomiske utvikling også hadde generert økonomiske fordeler for land, inkludert Australia, hadde landet også ført til forstyrrelser i regionen.

 

Kina hindrer australsk eksport

Australsk eksport

Beijing har innført restriksjoner på mer enn et dusin australske eksportartikler siden april. Herunder blant annet kull, bygg, storfekjøtt og vin, da Canberra foreslo å etablere en uavhengig internasjonal undersøkelse om opprinnelsen til koronapandemien. En mengde forskrifter, inspeksjoner og endring av tollsatser, har resultert i at eksport av eksempelvis ferske råvarer omfattet blant annet hummer og kirsebær, har råtnet på kinesiske anløpskaier ettersom forsendelsene har blitt stående uavhentet. Det australske næringslivets lobbyister har ikke fungert tilfredsstillende. Dette har medført nedgang i eksporten for enkelte varekategorier. Kinas respons på den samlede nedgangen i handelen av enkelte kategorier har også rammet andre eksportkategorier enn bare de problematiske. Dette grunnet offisielle, negative kommentarer framsatt i kinesiske statlige medier om australske varer.

 

Eksport av jernmalm

Fortescue Metals Group Ltd’s gruve

De viktigste varene i handelsforholdet har imidlertid forblitt relativt uberørt. Dette spesielt jernmalm som årlig eksporteres til Kina for omkring 79 milliarder australske dollar – AUD, hvilken pr. d.d. har kurs NOK 6,60. Det australske jernmalmfirmaet Fortescue Metals Group Ltd, som er verdens fjerde største jernmalmprodusent, har Kina som sin viktigste handelspartner. Denne har kontinuerlig styrket forbindelsene til sine kinesiske partnere og aksjonærer.

 

Skip med ulosset kull

Fartøyer med kull

Ifølge skipsdata analysert av Bloomberg og datainformasjonsfirmaet Kpler, ligger totalt 66 bulkskip lastet med australsk kull i kinesisk farvann, de fleste av disse utenfor nordøstkysten nær havnene i Jingtang og Caofeidian. 53 av disse fartøyene av størrelsene Capesize og Panamax, med 5,7 millioner tonn kull til samlet verdi 500 millioner AUD, bemannet med omtrent 1.000 sjøfolk. Lasten og mannskapet er ofre for Kinas overgang til å svarteliste et bredt utvalg av australske varer, noe som øker spenningen mellom de to handelspartnerne som altså forverret seg etter at Huawei ble utestengt. Kinesiske kraftstasjoner og stålfabrikker fikk beskjed om å slutte å bruke australsk kull og havner ble bedt om å ikke losse kullet, rapporterte Bloomberg News i oktober. Båtene har ventet i omtrent fire uker eller lenger på lossing i kinesiske havner. Grunnet en rekke ulykker i kinesiske kullgruver den senere tid er imidlertid kineserne likevel avhengig av disse leveringene av kull før vinteren, samtidig som prisen på australsk kull sesongbetinget har steget på Singapore Exchange. Dette kullet skulle derfor være et noe kortsiktig problem for australierne for kineserne vil komme til å trenge lasten.

 

Kull – et «ikke-produkt»

Kinesisk kullkraftverk

Kull er blitt et «ikke-produkt» i verdens miljøkamp og australierne vil nok måtte belage seg på omsetningsvansker i framtiden som de fleste andre leverandører av dette naturproduktet. Episoden med at mer enn 50 av verdens største bulkskip ligger ulosset utenfor kinesiske havner viser at handelen mellom landene ikke går knirkefritt og at australske eksportvirksomheter må være forberedt på at importendringer i Kina skjer nærmest over natta. Nylige handelstiltak er tatt av Kina for å beskytte folkehelsen og er i samsvar med Verdens handelsorganisasjons forpliktelser, sa Wang Xiaolong, som er generaldirektør for Utenriksdepartementets internasjonale økonomiske avdeling. Forbudet mot australsk kull antas også å ha skjedd i takt med et bredere press for å begrense importen av dette, for å støtte innenlandske kullpriser og lokale gruveselskaper. Kinas månedlige kullimport falt nylig til laveste nivå på nesten et tiår, ifølge Wood Mackenzie.

 

Generasjoner av Kina-spesialister

Australsk-kinesisk årlig tenketank

Australia har i løpet av den tiden landet har handlet med Kina skapt generasjoner av Kina-spesialister som omfatter gründere, studenter og forskere som for manges vedkommende har etablert god bilateral kommunikasjon og engasjement mellom landene.

Kina er altså Australias største handelspartner og Australia er en av Kinas ti største handelspartnere. I 2018 nådde den årlige toveishandelen mellom landene nesten 215 milliarder AUD. Jernmalm, gass og kull utgjør størstedelen av den australske eksporten til Kina. Australske tjenesteytende næringer som domineres av utdanning og turisme, er en sterkt voksende andel av handelsforbindelsen. Kina er også den største utenlandske importøren fra australsk jordbruk, skogbruk og fiskeri, med en importverdi på nesten 14 milliarder AUD. Australias import fra Kina består hovedsakelig av produserte varer til verdi omkring 21 milliarder AUD i 2018 og besto mest av teleutstyr og IT-produkter. Det er også i år økning i handelen, men den pågående Covid19-pandemien er også her en forstyrrelse.

 

Avhengig av Kina
Av Australias eksportprodukter avtar Kina 90 prosent av all ull, 68 prosent av bomull, 48 prosent av byggevarer. En stor del av Australias største produksjon av legemidler, vitenskapelige instrumenter og kirurgisk utstyr selges dessuten til Kina. Samlet investering landene mellom omfatter omkring 140 milliarder ADU. Australia har i år registrert sitt største årlige bilaterale handelsoverskudd på i underkant av 80 milliarder ADU. Den økonomiske integrasjonen er så stor at Australias økonomi er avgjørende avhengig av Kina. I snart 50 år har Australias avhengighet til utviklingen i Kina gradvis vokst gjennom kommersialiserings- og investeringsinitiativer, dessuten mye samarbeidsforskning. Det hele har gjort Australia til ett av Kinas viktigste framtidige utviklingsmål. Den sistnevnte har i mellomtiden gitt sitt land en moderat akseptabel befolkningsvekst, et sterkt forbrukermarked, et økt forbruk av fornybar energi og en kontrollert reduksjon av netto klimautslipp.

Mye av utviklingen i sambandet har vært relativt uberørt av svingningene – eller kranglingen, i den diplomatiske forbindelsen landene mellom. Australske produkter har generelt opparbeidet et godt renomme i det kinesiske markedet som både pålitelige og av høy kvalitet, spesielt innen helse, mat, drikke og ferske råvarer.

 

Australske autoriteter

Det føderale parlamentet i Canberra

Mens den australske føderale regjeringen har bestått av liberale nasjonale koalisjoner, forvaltes 60 prosent av Australias stater og territorier av Labour-regjeringer som har vært sterkt knyttet til Kina. En av de mest engasjerte statene er Vest-Australia, som har opprettholdt et regjeringskontor i Shanghai allerede siden 1996. Med en eksportledet økonomi som er sterkt avhengig av landbruks- og gruvesektoren, ble staten nylig hyllet i en uttalelse fra Kinas generalkonsul i Perth for sin kontinuerlige utvekslingsstøtte til handel og kultur. Queensland-regjeringen fullfører i år et program omfattet handelspartnerskap med plassering av lokale innovatører over hele Kina. Programmet skal utvikle teknologi- og handelssektorene omfattet landbruk, matforedling, medisinsk forskning og fornybar energi. Den viktorianske regjeringen koordinerer en rekke programmer gjennom sin Kina-strategi relatert til blant annet Kinas Belt and Road Initiative. Til tross for reise- og karantenebegrensningene i år grunnet koronapandemien, økte Australia likevel sin tilstedeværelse i China International Import Expo – CIIE. Mer enn 180 australske selskap deltok som utstillere.

 

Forventinger til ny politikk

Joe Biden

Det amerikanske presidentvalget med Joe Biden som vinner, har gitt gode perspektiv for en økning i Kina-handelen omfattet både Australia og rimeligvis USA. Tatt i betraktning den veldokumenterte effekten USAs politikk opp gjennom årene har hatt på Australias økonomiske utvikling, er det ikke urimelig å reflektere over den potensielle positive endringen som vil kunne forsakes av den kommende tydeligvis mer diplomatiske Biden-administrasjons overtakelse av Trump-administrasjons mer eller mindre berettigede krigerske opptreden overfor kinesernes handelspolitikk, over hvilket også australierne selv har irritert seg.

Biden har under valgkampen kringkastet å ville drive en handels- og næringspolitikk som skaper et forbedrende forhold til Kina. De amerikanske demokratenes økonomiske strategi framover skal fokusere på å etablere masse småbedrifter, støtte gründere, investere i teknologi og styrke den amerikanske produksjonsindustrien. Dette menes å ville innebære et større engasjement mot, samt for så vidt, med Kinas markedspåvirkning. Mange av Bidens handelsrådgivere har presisert særskilt nødvendigheten av å gripe fatt i handelskrigens påvirkning på Amerikas landbruks- og produksjonsindustri.

Bidens bekjentgjorte utenrikspolitiske prioriteringer omfatter blant annet særlig tiltak mot klimagassutslipp, utvikling av internasjonale teknologistandarder og selvsagt oppmuntring eller la oss heller si kjøp, av Nord-Koreas interesser til eventuelt å demontere sitt atomvåpenprogram og i stedet gjøre landet mer avhengig av Beijing. Den valgte president Biden som tilsynelatende er mer diplomatisk enn forgjengeren, mener for øvrig generelt at det fiendtlige forholdet til Kina var direkte uproduktivt.

 

Australia ønsker deltagelse i utforming i ny global orden

Den australske toppdiplomaten Adamson er nok enig med Biden, idet denne har presisert at den viktigste utfordringen for Australia er å bidra til å forme en ny global orden uten innflytelse fra et innadrettet USA. Australia ønsker å opprettholde sterke forbindelser til verdens ledende kreditor Kina og verdens største debitor USA, som begge vil fortsette å være en langsiktig utfordring for både økonomer, beslutningstakere og eksportører. Denne måneden håndterte Australia begge parter behendig ved å fornye sin støtte til den firesidige sikkerhetsdialog mens de forpliktet seg til verdens største frihandelsavtale, Regional Comprehensive Economic Partnership. Det vises til artikkel i www.em24.uk «Kina sementerer innflytelse i Asia- og Stillehavs-handelen» – link: https://www.em24.uk/kina-sementerer-innflytelse-i-asia-og-stillehavshandelen/

Hvis dette er en indikasjon på den langsiktige økonomiske og geopolitiske tilnærmingen i regionen, vil de kommende årene komme til å bli ganske interessante.

 

 

Featured image: Sydney med Operahuset i forgrunnen

26/11/2020