Britisk presse meddeler at statsminister Boris Johnson kommer til å korrigere Storbritannias landsforræderlov – The Treason Act 1708, for å motvirke den eskalerende trusselen fra Russland og Kina.

 

Denne loven som passerte parlamentet allerede i 1695, ble utvidet til å omfatte Skottland i 1708 og Irland i 1821. Deretter har denne hovedsakelig vært uendret og er gyldig for det som omfattes av Storbritannia i dag. Loven fastlegger bevisførsel og prosedyre ved høyforræderi.

Korrigeringen av Treason Act gjøres sammen med etablering av en ny Espionage Act, som skal benyttes ved sporing av utenlandske agenter og påvirkere. Dessuten vil Official Secrets Act bli revidert for å gjøre bestemmelsene bedre egnet for den digitale generasjon.

 

Nervegiftangrepet i Salisbury
Den senere tids utvisning av russiske diplomater fra Storbritannia, USA og flere andre NATO-stater, har bekreftet at spionasjen ikke har blitt vesentlig endret med årene. Minst 25 land sluttet seg til Storbritannia for å bortvise russiske diplomater som svar på blant annet angrepet med nervegift i den engelske byen den 4. mars 2018. En tidligere russisk militæroffiser og dobbeltagent for Storbritannias etterretningstjenester, Sergei Skripal, 66 år, og hans datter Yulia Skripal, 33 år, ble den gang forgiftet med et Novichok-nervemiddel, ifølge britiske forskere og Organisasjonen for forbudet mot kjemiske – OPCW våpen. Storbritannia var overbevist om at agenter støttet av Russland sto bak angrepet. Dennes allierte i EU og NATO var enig. Et stort antall mistenkte russiske spioner har kontinuerlig operert i NATO-land.

Forgiftningen demonstrerte hvordan russisk etterretning de siste årene har blitt stadig mer truende. Ved å koordinere utvisningen av de russiske agentene har NATO-medlemmer anerkjent og erkjent at de betrakter Moskvas spioneringsmetoders dødelige karakter som tilsidesettelse av den stilltiende gentlemansavtalen om å la hverandre ha angivelige diplomatiske medarbeidere innen etterretning. Russland benekter imidlertid heftig at landet var involvert i affæren i Salisbury.

 

150 russiske etterretningsoffiserer utvist

Tidligere statsminister Therese May

I løpet av de seneste årene har totalt nesten 150 russiske offiserer blitt utvist for angivelig spionering. Herav har 23 blitt utvist fra Storbritannia og 60 fra USA. Fra Tyskland og 17 andre EU-medlemsland har et mindre antall russere blitt utvist. Både Australia, Canada og Ukraina har gjort tilsvarende.

Støtten britene har fått fra sine allierte ble betraktet som en seier i diplomatisk disputt med Russland. Den gang den britiske utenriksministeren Boris Johnson beskrev disse samlede utvisningene som et «slag mot russisk etterretning som denne vil trenge mange år for å komme seg igjen.»

Ved å bestemme seg for å utvise et så stort antall diplomater samtidig, har Storbritannia og dennes allierte demonstrert for den russiske regjeringen at man har tett tilgang og god oversikt over Russlands totale etterretningsvirksomhet. Dette vil sannsynligvis medføre at russerne vil måtte revidere sine spionasjeoperasjoner fra sine ambassader og følgelig finne fram til eventuelle andre etterretningskilder.

 

«Den kalde krigen» er ikke over
Utvisningen av de russiske offiserene bekrefter at øst-vest-spionspill, fortsatt pågår som en fortsettelse av «den kalde krigen». Ambassader på hver side av det den gang av den britiske statsministeren Margaret Thatcher benevnte jernteppet, ansetter, etter Mikhail Gorbatsjovs og Ronald Reagans berømte håndtrykk, ikke såkalte etterretningsoffiserer. Det har tilsynelatende framstått en framherskende form for ikke-angrepspakter angjeldende regjeringer mellom. Regjeringer har tilsynelatende uoffisielt i stor grad blitt enige om å ignorere hverandres spionasje og opptre med åpenhet til et akseptabelt nivå til gjensidig fordel. At stater til en viss grad er kjent med hverandres disposisjoner relatert forsvaret, oppfattes som trygging av freden. Det vil kunne virke som en demper på opprustningskappløpet.

Dette medfører altså at regjeringer tillater spioner i sitt land ettersom disse også ønsker at egne spioner skal operere i utlandet. Dette er noe som ligger til grunn for spionasjens natur. Siden etterretningsoffiserene tjenestegjør i utlandet som angivelige ordinære diplomater for hjemlandet, får de følgelig diplomatisk immunitet og en grad av beskyttelse i henhold til Wienkonvensjonen av 1961 om diplomatiske forbindelser.

Offiserer i et lands diplomatiske korps som bedriver etterretning må først bryte lover i vertslandet for å få føling med konsekvensene. Dersom vertslandet identifiserer noen som bedriver etterretning, så er det ikke en automatisk straffbar handling i vertslandet. Det er bare direkte spionrelaterte aktiviteter. Ansett som sådanne vil eksempelvis kunne omfatte rekruttering av kilder, installasjon av spionteknologi eller lignende.

 

Spioner vil ikke nødvendigvis bli utvist

Tidligere KGB-agent Vladimir Putin

At så mange land etterfulgte Storbritannia med utvisning av russiske offiserer ble altså nærmest betraktet som et slags diplomatisk kupp for den daværende britiske statsministeren Theresa May. De fleste regjeringer vil imidlertid ikke gjerne utvise utenlandske spioner fra sitt eget land ettersom disse da risikerer gjengjeldelse. Russland utviste mange britiske agenter som svar på britenes ovennevnte utvisninger. Når en spion utvises vil denne som er identifisert av vertslandet, om mulig bli erstattet med en ny i samme bransje med kanskje samme oppgaver. Dette vil for vertslandet selvfølgelig medføre arbeider og vanskligeter med å identifisere og kartlegge erstatningen.

Russlands president, den tidligere KGB-offiseren Vladimir Putin, har en gang uttalt at Russland har forlatt kommunismen, men det har ikke forlatt konseptet om at etterretnings- og sikkerhetsberedskapen ikke vil stoppe for fortsatt å ivareta den russiske staten.

 

Angrepssatellitter
Spenningene mellom London og Moskva har vært sterkt eskalerende de siste ukene, ettersom Storbritannia har rettet nye sanksjoner mot russere, etter at britene anklaget russiske agenter for å ha prøvd å blande seg inn i fjorårets valg. Videre hevdes at Moskva har forsøkt å hacke seg på informasjoner om vaksineforskning tilknyttet koronapandemien. Storbritannia var også bekymret tilknyttet en russisk satellitt-test, som må omfattes som angrepssatellitt med prosjektiler, hvilket må karakteriseres som et våpen for destruksjon av britiske og alliertes satellitter i jordbane. Den britiske forsvarsministeren Robert Ben Lobban Wallace har følgelig uttalt at britene vil øke sin evne til å håndtere sådanne trusler fra Russland, samt for øvrig fra Kina som også utvikler og oppgraderer krenkende romvåpen i verdensrommet. Sådan oppførsel understreker bare viktigheten av den gjennomgang den britiske regjeringen for øyeblikket foretar i dennes utenriks-, sikkerhets-, forsvars- og utviklingspolitikk – den dypeste og mest radikale siden slutten på den kalde krigen.

 

«Russland-rapporten»
Ett halvt år senere enn planlagt, grunnet statsminister Boris Johnsons beslutning om å oppløse parlamentet etter å ha innkalt til et hurtigvalg i fjor høst, ble publiseringen av en 50-siders rapport utarbeidet av Storbritannias parlaments etterretnings- og sikkerhetsutvalg – ISC. Rapporten skader tilsynelatende ytterligere statsministeren og dennes regjering, som allerede tilsynelatende befinner seg i ildlinjen. Den omstridte rapporten tar opp spørsmålet om i hvilken grad russisk innflytelse påvirker Storbritannias politiske begivenheter. Rapporten kunne ikke offentliggjøres mens parlamentet under valget ble passivert. Det blir i rapporten for eksempel tatt opp russernes eventuelle påvirkning under avstemningen tilknyttet Brexit i 2016. Dessuten om de britiske seniorkonservative var åpne og tok hensyn til slike digitaliserte framskritt, som synes å ha vært benyttet. Dette var et spørsmål som særlig ble aktualisert etter det forrige amerikanske presidentvalget. Russerne står tilsynelatende ikke tilbake for Vestens evner med hensyn til digitalisering.

Vedrørende forsinkelsen påberopes at Parlamentskomiteen ikke har møtt siden valget i desember. Dessuten manglet Downing Streets godkjenning i en liste over de parlamentsmedlemmer som gransker virksomheten til sikkerhets- og etterretningsbyråer – dog ikke til parlamentet. Viktig er det at statsministeren selv besluttet det av rapporten som skal offentliggjøres og tidspunktet.

 

Politiske rykter

Statsminister Boris Johnson og utenriks-minister Sergey Lavrov

Forsinkelsen av publiseringen av «Russland-rapporten » har produsert en rekke spørsmål, rykter og teorier om hva som er fordekt for offentligheten i rapporten. Detaljer om innholdet forblir begrenset ettersom ISC møtes bak lukkede dører.

Det hevdes at den britiske regjeringen generelt har bagatellisert rapporten. Som det framgår, har det ikke vært noen store avsløringer. ISC bestemte seg altså i 2017 for å betrakte russisk innblanding i de britiske valg og annet offentlighet ut fra USAs utredning om russiske aktiviteter tilknyttet det amerikanske presidentvalget i 2016. ISC har også påpekt bekymring for russisk innflytelse under EU-folkeavstemningen. I mangel av avsløringer av russiske donasjoner eller forhold, er det imidlertid likevel en akkumulering av en rekke suspekte forbindelser og negativ russisk innflytelse. Påstander om stadig russisk innblanding i fremmede staters saksforhold er en kjent sannhet. Russiske oligarker kjøper eksempelvis opp eiendommer i London og til og med overtar eierskap til fotballklubber i Premier League.

Det hevdes av enkelte forståsegpåere, at de mest alvorlige elementer i rapporten omfatter typen og kvantumet av økonomiske transaksjoner fra russiske kilder til Tory-partiet eller til bestemte medlemmer. Det hevdes også at statsministeren forsøker å fordekke rapporten og utsette publiseringen fordi det forsøkes å holde noe skjult. Publisering kun ett døgn før parlamentets sommerlukking skaper spørsmålet om Johnson benytter politiske taktikk med satsing på at mediestormen kan ha avtatt når parlamentet samles i september. Andre forståsegpåere hevder det er mulig at publiseringen av rapporten skal bidra til å avlede fra regjeringens allment oppfattede, udugelige håndtering av koronavirusutbruddet.

 

 

27/07/2020