ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES
USAs president Joe Biden prøver å dempe de stigende oljeprisene idet etterspørselen øker ettersom oljemarkedet legger koronapandemien bak seg. Presidenten forsøker å påvirke oljeprisen ved å frigjøre 50 millioner fat olje fra den amerikanske strategiske oljereserven, for å tilby dette i markedet i konkurranse med OPEC-landene. USA gjør dette sammen med andre deltagere i International Energy Agency (IEA), som består av andre 30 industrialiserte energi-forbrukende nasjoner, dette omfatte blant annet Japan, Sør-Korea og Storbritannia. India og Kina er også med, men disse er assosierte medlemmer av IEA.
President Bidens initiativ er åpenbart relatert til dennes målte reduserte popularitet som kan påvirke resultatet for de demokratiske kandidatene ved kongressvalget neste år. Dette ettersom det foreligger estimater for gjennomgående høy prisstigning i USA medfølgende inflasjon forårsaket av høy oljepris, hvilket velgerne generelt selvsagt ikke bifaller.
Oljeforsyning må sikres
Angrep mot oljeinstallasjon i Saudi-Arabia
Mange land har etablert og lagrer sikkerhetsreserver av råolje for å imøtegå eventuelle krakk i oljeleveringene. Det være seg krigssituasjoner eller annet, eksempelvis har Jemens Houthi-opprørere, som støttes av det Shi’i-Islamske Iran, pågående en Proxy-krig mot Sunni-saudiarabiske regjeringsstyrker. I natt iverksatte Houthi-opprørerne nye droneangrep mot saudi-arabiske oljeinstallasjoner. De seneste 6-7 årene har det vært mer enn 150 tilsvarende anslag mot Saudi-Arabia fra disse. De presise drone-angrepene som gjør stor skader på oljeinstallasjonene. Det vises ellers til artikler i www.em24.uk – «Proxy-krigen i Jemen» – link: https://www.em24.uk/proxy-krigen-i-jemen/.
Situasjonen for saudierne er ikke blitt bedre etter at Biden-administrasjonen overtok i Washington. President Biden nekter å levere Saudi-Arabia både våpen og ammunisjon, samt også reservedeler for vedlikehold av det allerede leverte amerikanske utstyret som benyttes i den pågående krigen mot Houthi-opprørere i Jemen.
Houthi-opprørere har med sin geografiske strategiske beliggenhet, for øvrig også anledning til å angripe skipstrafikken i Rødehavet, hvilket vil kunne lamme mye av verdenshandelen med Østen, tilknyttet skipsruten gjennom Rødehavet hvor det årlig fraktes varer for nær to billioner dollar. «Alternativ til Suezkanalen» – link: https://www.em24.uk/alternativ-til-suezkanalen/
Usikre oljeforsyninger
Synkende oljetanker
Verden må følgelig derfor alltid være beredt på at forstyrrelser kan opptre i oljeleveransene. Priser bestemmes på vanlig måte gjennom tilbud og etterspørsel. Er tilbudet lite og etterspørselen stor, stiger prisene og omvendt. Når tilbudet er stort, bør det nok ikke forvente store utslag i prisene ved å tilby markedet en økning av disponibel oljemengde i størrelsesorden én eller ett par dagers forbruk. Da kunne man heller straks ha satt seg ved forhandlingsbordet sammen med OPEC og til denne tilknyttede land.
Prisen på oljen er nå drevet relativt høyt. Brent-oljefutures steg med 3,3 prosent tirsdag til US Dollar 82,31 pr. fat. Dette er hele fire ganger høyere enn prisen i april i fjor, ved innledningen av koronapandemien. Den gang var eksempelvis prisen en kort periode kun 20 dollar pr. fat. Denne ekstreme lave prisen har selvfølgelig ingen relevans til et normalt forretningsforhold. Det bør imidlertid bemerkes at Saudi-Arabia etter sigende skal være i stand til å pumpe og levere olje helt ned mot 13 dollar pr. fat, mens Norge, samt USAs fracking-virksomhet, vil kreve minimum rundt 60 dollar pr. fat. Det vises til artikler i www.em24.uk – «Utvinning av skiferolje, fracking – Giftige kjemikaler påvirker menneskeheten» – link: https://www.em24.uk/utvinning-av-skiferolje-fracking-giftige-kjemikaler-pavirker-menneskeheten/ og «Plast – Oljeselskap diversifiserer» – link: https://www.em24.uk/plast-oljeselskapene-diversifiserer/
Oljesheik
Nitti prosent av bruttonasjonalinntektene i Saudi-Arabia stammer fra oljen. Dette gjelder også for andre av OPEC og OPEC+ landene. Innledningsvis i 2020 lå prisen pr. fat på rundt 69 dollar. Nå stiger altså prisen. Det er denne prisutviklingen president Biden vil angripe i den grad denne tror det vil nytte å legge ut på markedet 50 millioner fat fra USAs beredskapslagre, hvilket tilsvarer kun om lag to og en halv dags amerikansk etterspørsel. India vil bidra med 5 millioner fatt tatt fra landets beredskapslager, til Bidens tiltak. Dette representerer omkring én dags forbruk i India.
Sådanne beredskapslagre ansees særlig viktige i India. Landet lagrer allerede store mengder råolje av sikkerhetshensyn, både eksternt i USA og ellers i egne underjordiske indiske fjelldepot i Vishakhapatnam og Mangalore. Narendra Modi-regjeringen har videre godkjent utbygging av ytterligere tre nye underjordiske lagre i Odisha og Karnataka for å øke beredskapen fra 12 til 22 dager. Av andre IEA-land har hittil Japan meddelt å ville bidra med 4,2 millioner fat tilknyttet president Bidens tiltak og Storbritannia tilsvarende med 1,5 millioner fat fra private beredskapslagre.
Hele samfunnet påvirkes
Gate i USA
President Biden forsøker altså å begrense prisstigningen på olje som påvirker direkte eller indirekte det meste av USAs produksjon og derfor kan gi en generell prisvekst på mange varer medførende en uønsket inflasjon. Dette kan påvirke velgerne ved demokratenes mellomvalg i 2022. Presidenten kan miste overtaket i Kongressen og komme i samme situasjon som president Barak Obama, hvilket president Biden ikke ønsker.
USAs frigjøring av olje fra reservelagrene skal koordineres samtidig tilsvarende fra Kina, India, Sør-Korea, Japan og Storbritannia, pluss eventuelle andre IEA-land, for å prøve å redusere prisene etter at OPEC+ produsenter gjentatte ganger ignorerte krav om levering av mer råolje.
Samlet skal IEA-landenes frigjøring av olje forsøke å påvirke OPEC+ som består av et kartell av 13 storproduserende land + 10 mindre produserende land. Til sammen besitter disse landene 90 prosent av klodens kjente oljeforekomster og regulerer produksjonen i forhold til etterspørsel til enhver tid. Dette regulerer markedsprisen, hvilket er i henhold til vanlig elementær forretningspraksis.
Bidens tiltak kun irritasjon?
President Joe Biden
Det er imidlertid lite trolig at IEA-landenes anstrengelser vil senke prisene, men det kan sette USA på kollisjonskurs med sine Gulf-partnere i OPEC, som gradvis har produsert mer olje i et forsøk på å møte etterspørselen og samtidig beholde prisen på et nivå som opprettholder leverandørenes oljeavhengige økonomier. Saudi-Arabia har generelt ikke vært tilhenger av høye priser, men derimot av et stabilt oljemarked. Det vises til artikler i www.em24.uk – «Saudi Arabian Oil Company – Saudi Aramcos fortjeneste ned 21 %» – link: https://www.em24.uk/saudi-arabian-oil-company-saudi-aramcos-fortjeneste-ned-21/
Det er dessuten for øvrig ikke så lenge siden tidligere president Donald Trump opplyste at USA var selvberget med olje ved hjelp av landets supplement ved utvinning av skiferolje, hvilket i ettertid tydeligvis viser seg ikke var tilfelle.
US-amerikanerne er i disse dager i ferd med å dele ut nye lisenser for oljeboring i Mexicogolfen, dessuten gis det stadig nye løyver for fracking rundt omkring i statene. Dette selv om president Biden og dennes følge lovet så storartet under klimamøtet i Glasgow at utslipp av klimagasser skulle reduseres. Dette vil nok åpenbart ta noen tiår lenger en forventet, lenge etter generasjonen som i dag styrer verden er borte og for flestes vedkommende helt glemt. «Planeten først – John Kerry – USA’s klimapolitikks nye leder» – link: https://www.em24.uk/planeten-forst-john-kerry-usas-klimapolitikks-nye-leder/
Krav blir kan bli reist
Prince Salman bin Abdel og president Biden
Dersom Saudi-Arabia, som er verdens største oljeleverandør ikke får gjenåpnet og opprettholdt nødvendige våpenleveranser fra USA, samt at russerne som heller ikke er noen ubetydelighet innen OPEC+, ikke får noen oppslutning fra USA og Vesten for øvrig tilknyttet sitt Ukraina-problem, er det ikke gitt at IEA-landene straks vil få etterkommet sine krav når olje- og gassproduksjonen skal behandles av OPEC+ sine medlemmer på berammet møte den 2. desember, for å bli enige om framtidige produksjonsnivåer.
Det var forventet en økning på 400.000 fat pr. dag forutfor president Bidens kunngjøring, som sikkert kommer til å irritere, men det er visstnok indikasjon på at oljekartellet vil akseptere en mindre økning. Den i prinsippet lille påvirkningen som følge av tømming av begrensede strategiske lagre hos IEA-landene, vil kun være symbolsk og ikke særlig vedvarende grunnet for små lagre.
Det er første gang at USA har koordinert en slik aksjon sammen med noen av verdens største asiatiske oljeforbrukere.
Featured image: Møte i OPEC
25/11/2021
Inform five of your friends about www.em24.uk which is a free magazine!
