For ett par år siden ble det via eiendomsmeglerselskapet Koppang-Landbruk og Næringsmegling AS, Grålum, kjøpt skog- og strandeiendommen, gnr 80, bnr 4 og 5, beliggende på østsiden av Randsfjorden i Søndre Land kommune. Selger var det eldre ekteparet Inger og Kjell Johannes Horn, som nå er bosatt i Gran sentrum på Hadeland.
Retten beskyttet notoriske bedragere
Inger og Kjell Johannes Horn skulle selge sin eiendom fordi disse hadde kjøpt seg leiligheten som de nå bebor i Gran sentrum, til 4,1 millioner kroner.
Eiendomsmeglerselskapet Koppang-Landbruk og Næringsmegling AS ved dennes ansatte megler Jan Endre Strandbakken, som er småbrukersønn fra Eina på Toten, foresto utarbeidelsen av salgsdokumentene. Eiendommen besto av vel 650 dekar i det vesentligste angivelig ikke hugget skog av beste hogstklasse i henhold til skogeierforeningen Mjøsen Skogs takst. Dessuten fulgte med eiendommen noen få dekar jordbruksland eller beite egnet for kjøkkenhage, samt fôr for en hest. Fra eiendommens tun var det flott utsikt over Randsfjorden hvor eiendommen besatt lang strandlinje, hvilket spesielt hadde tiltrukket seg kjøper.
Bebyggelsen besto av et lite, pent laftet, men helhetlig restaureringsnødvendig bolighus, et lite stabbur, et skjul delvis uten vegger, samt garasje ved riksveien. Bebyggelsen hadde således ikke vesentlig verdi. Det var dessuten på eiendommen en fraskilt tomt på tunet, med et mindre, 50 år gammelt hus med delvis utgravd kjeller som ikke var innredet. Dette huset ble kjøpt av en av kjøpers døtre. Samlet pris for begge eiendommene var 4 millioner kroner. Kjøper oppnådde straks konsesjon og betalte gårdsbruket.
Selger og eiendomsmegler sammen bedro kynisk kjøper
Etter å ha fått med seg en noe uvillig Kjell Johannes, etter kontraktunderskrift, for å påvise beliggenheten av den største skogteigen som lå en mil unna tunet, uten at denne hadde medbrakt skogskart og skogsplan som lovet, ble det returnert til bruket for å hente dette, men Kjell Johannes kom tilbake kun med kart, ekteparet Horn visste angivelig ikke hvor skogsplanen ble oppbevart. Skogeiere oppbevarer imidlertid alltid skogsplan med tilhørende kart samlet i dertil mottatt ringperm fra skogeierforeningene. Ekteparet Horn holdt således skogsplanen forsettlig tilbake.
Oppdagelse av sletthugg
Angjeldende skogteig var smal og langstrakt. Man kjørte oppover langs skogteigen i naboens skog. Under krysning av skogteigen ble det oppdaget et sletthugg uten at størrelsen kunne bedømmes. Selger bemerket intet da teigen ble passert. Denne hadde ikke forut opplyst om noe hugging i teigen i det hele tatt. Kjøper konfronterte følgelig selger forsiktig om oppdagelsen av sletthugget. Denne innrømmet motvillig å ha hugget litt og begynte febrilsk å snakke utrolig detaljert om gamle dager, da han og faren kjørte sykkel ned den bratte, lange skogsveien mot Randsfjorden og benyttet grankvister hengende bakpå syklene som brems.
Kjøper fikk ikke mer opplysninger fra selger om eventuell hugging, men antok at det observerte sletthugget omfattet minst 50 dekar og ringte Mjøsen Skog for å få verdien av et sletthugg av antydet størrelse. Det ble etter forhandlinger med megler og selger foretatt en dertil reduksjon av prisen i henhold til Mjøsen Skogs antydning. Kjøper gjorde i ettertid en rekke forespørsler til selger/megler for å få reelle tall vedrørende hugsten. Samtlige henvendelser ble totalt ignorert. Tross stor usikkerhet ble gårdsbruket likevel betalt. Dette ettersom det var muligheter til eventuell ytterligere avregning etter at man hadde oversikt over bedrageriets sanne størrelse. Dette ved avregning i prisen for den ekstra eneboligen på tunet som datteren hadde kjøpt og for hvilken betaling derfor ble tilbakeholdt.
Naboer reagerte med å opplyse kjøper om mulig bedrageri
Etter betaling uteble imidlertid tinglysning av eiendomsoverdragelsen. Naboer som hadde blitt informert om salget, tok uavhengig kontakt med kjøper og orienterte om at selger nettopp hadde foretatt en usedvanlig voldsom stor tømmertransport på felles skogsvei. Kjøper fikk tilsendt en oversikt over registrert tømmertransport på veien. En annen nabo, som fikk tilbud om å benytte brukets lille jordflekk gratis, uttalte følgende om selger: «Med’n Kjell var det nå så ymse.» Dette ble oppfattet som om selger var en notorisk uærlig person. Men verre er det med eiendomsmegleren som deltok i det forsettlige bedrageriet og likevel kan fortsette sin uærlige meglervirksomhet uten å ha blitt fratatt bevillingen. Dette til tross for anmeldelse til påtalemyndigheten.
Koppang-Landbruk og Næringsmegling AS’ megler Jan Endre Strandbakken stakk av
Oversikten over tømmertransporten på fellesveien viste at det tilsynelatende kort tid forut for salget var fraktet tømmer til en verdi nær ett par millioner kroner. Skogkontoret i Søndre Land kommune ble kontaktet og kunne dokumentere hogsten tilknyttet det som var levert til skogeierforeningen, men selger og eiendomsmegler nektet å oppgi noe eksakt kubikkmasse eller salgsbeløp for faktisk hogst. Leveringer til sagbruk av skurtømmer, samt lauvvirke til fyringsved kan skje utenom skogforeningene som først og fremst er avtagere av massevirket. Det viste seg etter hvert at hele skogen var rasert og totalt snauhugd. Det kom for dagen at skogen berodde med bare stubber tilbake. Det ville ta fra 80 til 100 år før kjøper kunne høste noe på nytt.
Eiendomsmegler Jan Endre Strandbakken, som tilsynelatende gjennomførte bedrageriforsøket sammen med selger, rasket til seg dokumentene etter at salgskontrakter var signert og nærmest heseblesende styrtet ut av døren med beskjed om at denne straks skulle i et annet møte.
Solgte strandlinjen mot Randsfjorden etter eiendomssalget
Det var utrolig hvor rått utspekulert ekteparet Horn opptrådte. Men en ting skal man ikke ta fra dem, Inger Horn serverte usedvanlige gode vafler og kaker, dog opplyst bakt av nabokonen.
Ettersom kjøper bodde i utlandet var avtalt overdragelse først utpå vinteren kommende nyår.
På høsten etter salget solgte Kjell Johannes Horn hele strandlinjen mot Randsfjorden som tomter til tredjemenn. I salgsoppgaven var eiendommen annonsert som strandeiendom, hvilket altså var årsaken til kjøpers interesse i det hele tatt. Salget av strandtomtene ble også foretatt i regi av Koppang-Landbruk og Næringsmegling AS ved dennes eiendomsmegler Jan Endre Strandbakken. I ettertid funderte selvfølgelig kjøper over meglerens besynderlige framferd etter at kontraktene var signert. Kjøp av eiendom via disse meglerne bør nok unngås. Dessuten bør kjøpere være særlig observante overfor selgere som i det hele tatt benytter Koppang-Landbruk og Næringsmegling AS.
Eneboligen takset til 3 ganger lokal verdi
Grunnet oppdagelsen av bedrageriet tilknyttet skogeiendommen, ble derfor også taksten på den fraskilte eneboligen, altså kjøpt av kjøpers datter, kontrollert. Det viste seg at boligens takst sammenlignet med takst på en nabos mye nyere og dobbelt så store enebolig med full anvendelig kjeller med separat utleiedel, samt mye større eiendomstomt med tilsvarende utsikt over Randsfjorden, var taksert til kr 1.300.000, mens prisforlangende var kr 990.000. Ekteparet Horns bolig, som altså var knapt halvparten i størrelse, var taksert av Koppang-Landbruk og Næringsmegling AS sin faste takstmann, Bøverbru Takseringsservice AS ved Kjell Åge Pinslund, Bøverbru, nå Raufoss, til nær tre ganger høyere pris. Det ble således også reklamert på taksten på eneboligen. Takster fastsatt av Kjell Åge Pinslund bør nok aldri aksepteres. Spesielt bør banker her være oppmerksomme.
Ansvarsforsikring hos Tryg Forsikring
Kjøper av skogeiendommen sendte krav mot meglerselskapets ansvarsforsikring hos Tryg Forsikring dog redusert til kr 1.500.000. Det ble også begjært midlertidig forføyning mot Kjell Johannes Horn for Gjøvik tingrett, hvilket er rett verneting i distriktet. Dette for å låse eiendommene. Kjøper ønsket derfor en øyeblikkelig stevning mot Tryg Forsikring, som holder til i Bergen. Forsikringsselskapet hadde nektet ansvar for bedrageriet.
Advokat Harald S. Kobbe ble kontaktet for eventuelt søksmål mot Tryg Forsikring
Kjøper hadde i mange tiår drevet inkassovirksomhet i inn- og utland sammen med sin ektefelle. Avdøde Høyesterettsadvokat Arne Kobbe, som var spesialist på eiendomsrett, hadde forut arbeidet uklanderlig for kjøpers ektefelle. Ettersom Tryg Forsikring hadde hovedkontor i Bergen trengtes det en advokat samme sted til å stevne forsikringsselskapet. Kjøpers ektefelle kontaktet sønnen til Høyesterettsadvokat Kobbe, hvilken også var advokat. Sønnen, Harald S. Kobbe, hadde gjort et forsøk på fornyet utgivelse av farens lærerbok uten særlig hell. Kjøper var imidlertid kun interessert i å knytte navet Kobbe til en sak for retten tilknyttet eiendom, hvilket rimeligvis ikke ville være noen ulempe. Det viste seg etter hvert at sønnen arbeidet i Advokatfirmaet Kluge. Det kom imidlertid for dagen at dette firmaet var Tryg Forsikrings faste advokatforbindelse.
Advokat Inger Hygen tiltrådte korrupt for Tryg Forsikring
Av en eller annen grunn tiltrådde imidlertid ikke Kobbesønnen selv vurderingen av det eventuelle oppdraget. Dokumenter sendt han for vurdering, uten på forhånd bindende avtale med oppdragsgiver, ble overlatt til en arbeidsløs advokatkollega med navn Inger Hygen, hvilken også jobbet fast hos Kluge. Denne forsøkte å få hektet seg på saken uten oppdragsgivers forutgående tillatelse, sammen med ytterligere en arbeidsløs advokatkollega med navn Linn Terese Engvik. Harald Kobbe overtrådte derfor bestemmelsene i Regler for god advokatskikk pkt. 5 – sitat: «Før en advokat engasjerer en annen advokat, sakkyndig eller andre i anledning av et oppdrag bør klientens samtykke innhentes.» Harald Kobbe hadde forøvrig heller ikke selv ennå inngått noen endelig avtale med oppdragsgiver/kjøper.
Advokatbevillingsnemndens medlem Inger Hygen overtrådte advokatforskriftens bestemmelser
Advokatbevillingsnemndens medlem advokat Inger Hygen, Kobbes partner, har overtrådt advokatforskriftens alle bestemmelser ved å forsøke å tiltrå som advokat i en erstatningssak mot sin egen klient Tryg Forsikring. Hygen ble selvfølgelig umiddelbart fjernet ved at kjøper trakk saken tilbake fra advokat Kobbes vurdering. Hygen truet da med å ringe til sakens dommer i Gjøvik tingrett, hvilket hun tilsynelatende gjorde hensyntatt den mottagelse kjøper senere fikk i tingretten tilknyttet avholdelse av rettsmøtet i henhold til begjæringen om midlertidig forføyning.
Senere mottok kjøper epost fra Hygen med opplysning om at denne ikke kunne påta seg oppdraget. Deretter mottok kjøper en regning fordekt fra advokatfirmaet Kluge stor kr 78.658 for angivelige kontoromkostninger for intet relevant arbeide, men tilsynelatende for å ha hatt møte med sin egen klient Tryg Forsikring for å hindre kjøper å få erstatning fra denne. Kommer tilbake til saksforholdet vedrørende Hygen nedenfor, slik at man virkelig kan få erfare hvor korrupt det norske rettsvesenet kan være.
Dommer Catherine Fossen og advokat Inger Hygen anmeldt til Økokrim
Dommeren i Gjøvik tingrett Catherine Fossen og advokat Inger Hygen ble anmeldt til Økokrim for korrupsjon, men saken ble avvist hos denne grunnet som assisterende Økokrimsjef Hedvig Moe skriver: «Det anmeldte forholdet har ikke en kompleksitet eller et omfang som tilsier at det bør etterforskes av ØKOKRIM. Saken har heller ikke for øvrig en slik karakter at ØKOKRIM kan prioritere å ta den inn. Etter en totalvurdering, har jeg kommet til at det ikke er tilstrekkelig grunn til at ØKOKRIMs iverksetter etterforskning av denne saken. På bakgrunn av overnevnte har jeg besluttet å avvise saken. Denne beslutning er ikke til hinder for at saken anmeldes til lokalt politidistrikt.»
Ingen kvittering fra Vest politidistrikt
Politianmeldelser ble følgelig sendt til Vest politidistrikt og Innlandet politidistrikt. Hittil er kun mottatt kvittering fra Innlandet politidistrikt. Cathrine Fossen har imidlertid senere under permisjon fra stillingen ved Gjøvik tingrett, vært konstituert statsadvokat i Hedmark og Oppland før hun ble konstituert som dommer i Eidsivating lagmannsrett. Du kan nok lure på hva som skjer i norsk rettsvesen, samt også hos påtalemyndigheten. I EM24 vil du lese om en rekke bedrøvelige saker.
Tingrettsdommer Cathrine Fossen dribler og gjør forsettlige saksbehandlingsfeil
Begjæringen om midlertidig forføyning til Gjøvik tingrett var fånyttes. Inger Horn fortalte før ektefellen Kjell Johannes’ partsforklaring, at denne ikke husket så godt slik at hun kunne hjelpe han å forklare seg. Inger Horn opplyste ikke at hun ikke var mannens verge. På dette vis kunne Inger Horn påse at det ikke oppsto motsigelser i ektefellens forklaringer. Det er rimelig å anta at Inger Horn, visstnok fra Jaren i Gran kommune, var den førende part for selgers bedrageri. Man bør jo lure på hva som skjedde inne i dennes hode ettersom denne, samt for øvrig ektemannen og eiendomsmeglerne, måtte vite at bedrageriet snarlig ville bli avdekket.
Prosessfullmektigen fjernet fra rettssalen
Saksøker/kjøper ble av dommeren i Gjøvik tingrett sendt ut av rettslokalet for angivelig å få formidlet en angivelig manglende fullmakt fra datteren som befant seg på jobb i utlandet. Dersom en fullmakt skulle mangle ved et rettsmøte er det vanlig å gi en kort frist deretter for å innhente denne. Det er nemlig slik i retten at man følger dommerens anvisning uansett hvor tåpelig denne synes være. I retten er dommeren sjefen. Dommeren ønsket åpenbart kjøper fjernet for å diskutere saken uforstyrret, korrupt med motpartens prosessfullmektig, som denne kanskje kjente på forhånd. Da kjøper kom tilbake opplyste dommeren at saken var ferdigbehandlet mens kjøper altså hadde vært fraværende. Dette skjedde uten at kjøper fikk fremføre dennes prosedyre, hvilket var klart forsettlig utilbørlig saksbehandlingsfeil av en dommer, men dette er ikke til hinder for kort tid deretter å ansette tingrettsdommer Fossen i betrodde stillinger som statsadvokat og lagdommer.
Atle Roll-Matthiesen sparket fra IOC grunnet tidligere korrupsjon i Gjøvik tingrett og Eidsivating lagmannsrett, ble ansatt som politidirektør
Årsaken til utfallet i Gjøvik tingrett ligger vel gjerne i at kjøper for nær ett par tiår siden hadde politianmeldt sorenskriveren i Gjøvik tingrett og tre av lagdommere i Eidsivating i en annen korrupsjonssak, hvilket senere medførte at den tidligere politiadvokaten Atle Roll-Matthiesen i den gang Vest-Oppland politidistrikt, øyeblikkelig ble fjernet som leder av Ungdoms-OL 2016 på Lillehammer hvor denne var blitt ansatt tilsynelatende ved bekjentskapskorrupsjon. Dette etter kjøpers anmodning til den gang IOCs daværende direktør Jacques Rogge. Det er derfor urimelig å påstå at IOC er mer korrupt, hvilket er blitt hevdet, enn eksempelvis det norske rettsvesen som herværende sak bekrefter.
Tidligere anmeldelser mot dommere i Gjøvik tingrett og Eidsivating lagmannsrett
Sorenskriver i den gang Toten tingrett (nå Gjøvik tingrett) Elling Follestad, Lena – født 22.12.41, ble politianmeldt. Videre ble det foretatt anmeldelse mot lagdommerne ved Eidsivating lagmannsrett bestående av Fridtjof Mohr, Hamar – født 30.01.45 og Ragnar Askheim, Eidsvoll – født 20.01.45, dessuten den gang tingrettsdommer Rolf Erik Kværnæs, Fjellhamar – født 16.04.52, som i sakens anledning var tilkalt som lagdommer.
Advokat Ingebjørg Roll-Matthiesen ble nektet saksøkt i Toten tingrett
En rettssak med relasjon til samme rettsinstanser ble ført av kjøpers ektefelle for vel femten år siden mot Atle Roll-Matthiesens mor, nå avdøde advokat Ingebjørg Roll-Matthiesen og Oppland Arbeiderblad grunnet sjikanerende artikler som forsvar for advokatens håndtering av et bedrageri begått av hennes klient mot en slektning av kjøper. Det var imidlertid mer interessant å offentlig angripe kjøpers ektefelle som var en landskjent forretningsdrivende, enn dennes slektning som var blitt utsatt for bedrageriet. Sorenskriver Follestad nektet imidlertid å behandle Ingebjørg Roll-Matthiesen som saksøkt.
Atle Roll-Matthiesen møtte i retten med ulovlig opptaksutstyr
Atle Roll-Matthiesen, som nettopp var blitt ansatt som politiadvokat på Gjøvik, møtte i tingrettens hovedforhandling for sin mor, tilsynelatende med aktivisert opptaksutstyr for å kunne overføre saksbehandlingen til den nervøse moren, i forsøk på å få stanset vitneforklaringer mot denne. Den korrupte sorenskriveren som altså hadde fjernet Ingebjørg Roll-Matthiesen som saksøkt, skrøt som et esel hver gang hennes navn ble nevnt, samt truet saksøker med rettergangsbøter og utvisning fra retten dersom hennes navn fortsatt ble nevnt.
Atle Roll-Matthiesen anmeldt til SEFO
Sønnen ble deretter anmeldt til SEFO to ganger. Roll-Matthiesen tvang også en politianmeldt telefonterrorist han hadde til behandling blant sine saker som politiadvokat, til å framsette falsk vitneforklaring. Kjøpers ektefelle kjente ikke forut til denne terroristen, men hadde gående en inkassosak mot dennes bror som etterhvert ble fullt betalt. Anmeldelsene mot Atle Roll-Matthiesen ble selvsagt henlagt uten SEFO-behandling. Slik er det når «bukken skal passe havresekken».
Oppland Arbeiderblads redaktør oppfattet rettens rå korrupsjon
Rettens utilbørlige korrupsjon den gang ble imidlertid oppfattet av den saksøkte lokalavisens redaktør. Denne krevde derfor aldri å få betalt tilkjente saksomkostninger, hvilket i henhold til loven nå er foreldet. Avisen formidlet etter dommen, gjemt i avisen omfattet tre smått skrevne linjer over én spalte, at denne hadde vunnet saksanlegget. Redaktøren fratrådte senere sin stilling. Avisen rykket imidlertid senere, på skogeiendommens kjøpers anmodning, inn en artikkel med opplysninger om hvorfor Atle Roll-Matthiesen ble avskjediget av IOC. Denne hadde på forespørsel selv nektet å opplyse dette. En annen lokalavis, som også skulle ha vært saksøkt sammen med den førstnevnte avisen, avsatte derimot på dagen redaktøren som hadde løpt Roll-Matthiesens ærend. Man bør nok berømme norske avisers ledelses rettsbedømmelse foran enkelte korrupte dommeres.
Med hensyn til lagmannsrettens behandling av saken, bør nevnes at en av ankende parts prosessfullmektiger i rettssalen ble beordret av lagmannen å innta plass på tilskuerbenken og ble nektet å prosedere. Denne advokaten som hadde underskrevet anken, hadde forut mottatt trusler derom fra advokat Cato Schiøtz. Schiøtz’ partner prosederte saken for avisen. Ankende part hadde tidligere møtt Biri-advokaten Schiøtz for Toten tingrett i en inkassosak mot dennes lokale klient fra Biri, hvor sorenskriveren tilsidesatte lovens alle regler og reduserte inkassokravet. Schiøtz forsto nok hva sorenskriveren hadde gjort og inngikk etterpå et rimelig forlik som kompenserte saksøkeren. Dette var i Schiøtz’ yngre dager da denne jobbet fra et lite kjøkken i en av Oslos gamle leiligheter, før denne hadde «vokst seg så stor» at han nå som pensjonist kan finnes omskrevet til og med i Wikipedia.
Dommerne tilbakeleverte ankende parts alle prosesskriv
Man bør kalle det gjennomført korrupsjon da den minste lagmannsrettsdommeren, med blanke rennende øyne, kom til utgangsdøren og tilbakeleverte ankende parts innsendte prosesskriv. Dette med begrunnelsen at disse var for sent ankommet til retten. Nå hadde ankende part allerede tatt dette spørsmål opp i ESA, hvilket er EFTA Surveillance Authority. Denne hadde orientert Justisdepartementet om framgangsmåten for forsendelse av rettsdokumenter til Norge fra EU-land. Det skal kort forklares at et dokument som er sendt elektronisk fra et EU-land skal regnes som rettidig framkommet når det samtidig ettersendes pr. ordinær post. Årsaken til at lagmannsretten leverte tilbake dokumentene var imidlertid for å hindre at sakens dokumenter lå vedlagt under ankebehandling i Høyesterett og senere for Menneskerettsdomstolen. Et forhold var imidlertid besynderlig: Hvorfor aksepterte advokat Thurn-Basberg tilbakeleveringen av dokumentene slik denne hadde akseptert å fratre sitt prosessoppdrag for i stedet kun å være til stede som tilhører? Det er spørsmål om hvilken type trusler advokat Schiøtz i forkant hadde framsatt mot sin kollega Thurn-Basberg. Thurn-Basberg nevnte at denne hadde blitt innklaget til Advokatforeningens Disiplinærutvalg hele 8 ganger. Hadde Schiøtz forbindelser der som eventuelt alternativt kunne ha laget problemer for Thurn-Basbergs advokatbevilling?
Benyttelse av kjøpers nær 20 år gamle anmeldelser til påvirkning av retten
Det bør anføres at kjøpers ovennevnte anmeldelser av sorenskriver og lagdommere senere er benyttet av en underslager i ti-millioner kronersklassen som vedlegg i dennes tilsvar for subjektivt å påvirke ting- og lagmannsrett, hvilket tydeligvis virket, men det spilte i den saken for så vidt ingen rolle ettersom behandling av underslaget er ble satt på vent. Imidlertid viser også dette at rettsvesenet er kronisk korrupt. Anmeldelsene var ikke relevante i saken mot underslageren og skulle derfor av tingrettsdommeren straks ha blitt fjernet fra tilsvarets dokumenter som irrelevante, men berodde likevel vedlagt for subjektiv påvirkning av Eidsivating lagmannsrett, hvor fortsatt enkelte ovennevnte anmeldte dommere gjorde tjeneste.
Bekjentskapskorrupsjon i Gutteklubben Grei
Etter at Atle Roll-Matthiesen fikk sparken som administrerende direktør for Ungdoms-OL 2016 på Lillehammer ble han en tid deretter tilsatt av en tidligere kollega politidirektør Odd Reidar Humlegård, som politidirektør i en ikke utlyst stilling mot andre politikollegaers høylytte protester. Etter protestene var Roll-Matthiesen plutselig angivelig blitt «beordret». På dette vis kunne Humlegård unngå beskyldningene om forbigåelse ved ansettelse grunnet bekjentskapskorrupsjon.
I striden omkring Roll-Matthiesens ansettelse i politiet, kontaktet skogeiendommens kjøper i sin tid justisministeren som den gang var Anders Anundsen, hvilken sendte skriftlige anmodning til Humlegård om å revurdere Roll-Matthiesens stilling. Justisministerens anmodning ble imidlertid ignorert av Humlegård og ble ikke purret ettersom justisministeren kort tid deretter ble utskiftet som en av nåværende samlingsregjerings hittil syv utskiftede justisministre. Roll-Matthiesen ble imidlertid rett før årsskiftet beskikket i et vikariat som visepolitimester i Øst politidistrikt. At en klart bevist korrupt tjenestemann som Roll-Matthiesen er blitt ansatt som visepolitimester, er vel rimeligvis for om mulig å bane vei for denne som politimester i framtiden. Dette er vel innen etaten også å betrakte som bekjentskapskorrupsjon.
Arrestbegjæring mot Koppang-Landbruk og Næringsmegling AS
Kjennelsen i Gjøvik tingrett ble selvfølgelig påanket av kjøper til Eidsivating lagmannsrett, hvilket ikke uventet ga samme resultat. Da kjøper anket lagmannsrettens kjennelse til Høyesteretts ankeutvalg tilbød imidlertid selger et utenomrettslig forlik ved tilsidesettelse av kjøpet med helhetlig tilbakebetaling av kjøpesummen. Eiendommene ble deretter solgt til et Oslo-firma som er blitt tilsvarende bedratt, men som ikke hadde samme faglige bakgrunn som opprinnelig kjøper. Koppang-Landbruk og Næringsmegling AS tilbakebetalte kjøpesummen frivillig, men holdt tilbake innbetalt depositum. Det var vel knapt med likviditet i meglerselskapet Koppang-Landbruk og Næringsmegling AS etter at denne på omkring samme tidspunkt hadde fått pålegg fra Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglertjenester om å tilbakebetale samlet nær to millioner kroner tilknyttet to andre tilsvarende saker, slik som det framkommer nedenfor. Manglende tilbakebetaling medførte at kjøper derfor måtte begjære arrest mot eiendomsmeglerselskapet for å få tilbakebetalt depositumsbeløpet.
Det er altså registrert flere tilsvarende tilfeller av bedrageri tilknyttet eiendomsmeglerselskapet Koppang-Landbruk og Næringsmegling AS, for å beslaglegge depositum etter heving av kjøpsavtaler grunnet bedrag mot kjøpere av andre landbrukseiendommer. Tilsynelatende er bedrageriene en del av et notorisk system hos dette eiendomsmeglerselskapet.
Det vises til Reklamasjonsnemnda for eiendomsmeglertjenesters behandling av klagesak nr 2017109 i hvilken konklusjonen av den 11/12/17 var: «Koppang-Landbruk og Næringsmegling AS har opptrådd i strid med god meglerskikk og må erstatte klagerne 750.000 kroner.».
Det vises også til samme reklamasjonsnemnds konklusjon av den 15/12/17 i klagesak nr 2017021: «Koppang-Landbruk og Næringsmegling AS har opptrådd i strid med god meglerskikk». Meglerselskapet måtte tilbakebetale kr 800.000 i deponert depositum som denne hadde beslaglagt etter tilsvarende heving av eiendomskjøp grunnet annet bedrageri. Det trengs vel ikke sies mer om bedrageren.
I kjøpers tilfelle påsto meglerselskapet dekningssalg, det vil si at kjøper måtte ha betalt full pris inkludert hugget skog og inkludert senere frasolgte strandtomter, dog med fradrag av ny kjøpers salgspris, som rimeligvis ville kunne ha vært opptil kr 2 millioner lavere om også ikke den nye kjøperen hadde latt seg bedra og betalt samme beløp som opprinnelig kjøper. Det vil ikke være besynderlig om den nye kjøper etter å ha lest denne artikkel også saksøker selgeren Horn. Det anbefales for øvrig også å unngå selgere som benytter Koppang-Landbruk og Næringsmegling AS som megler.
Advokat Inger Hygen har skriftlig hevdet at Oslo forliksråd er korrupt
Hygen, som først endelig fikk anledning til å studere juss ved Universitetet i Tromsø etter å ha tatt kompetanse-styrkende kurser, har presset seg inn som ett av tre medlemmer i Advokatbevillingsnemnden beroende hos Tilsynsrådet for advokatvirksomhet, slik at hun derfra skal kunne herske over advokatstandens medlemmer. Denne Hygen har tilknyttet pågående tvist med kjøper av skogeiendommen skriftlig hevdet at Oslo forliksråd er korrupt. Oslo forliksråd, som derimot av alle er betraktet som ett av landets mest korrekte, bør nok reagere på denne uttalelsen av en i rettshierarkiet fremtredende klatrefigur. Årsaken til at den tilsynelatende lite profesjonelle advokat Hygen hevdet at Oslo forliksråd var korrupt, var at Hygen satte i gang et forsøk på å inndrive sin konstruerte regning til kjøper for angivelig å ha påbegynt saken mot sin egen klient Tryg Forsikring. Hygen visste at hun ikke ville få medhold i Oslo forliksråd, men derimot i Bergen forliksråd hvor hun kjente og dirigerte bemanningen. Oslo forliksråd er for kjøper av skogeiendommen, som i nær to generasjoner har vært utenlandsboende, sitt internasjonale verneting dersom saken har betinget relasjon til Norge, ellers, i henhold til Luganokonvensjonen av 1957, er kjøpers rette verneting i utlandet der hvor denne bor.
Etter en besynderlig behandling i Bergen forliksråd, fikk Hygen som ventet medhold hvilket for så vidt ikke hadde noen betydning. Dette ettersom Hygen ved sin ukorrekte, korrupte opptreden hadde gjort seg erstatningsansvarlig over for kjøpers tap tilknyttet Hygens fantastiske, muligens ikke uvanlige, korrupte opptreden ved å påvirke dommeren i Gjøvik tingrett, samt ellers gitt bistand til sin egen klient Tryg Forsikring for unndragelse av ett krav omfattet en halvannen million kroner.
Angjeldende tvist mellom Hygen og kjøper måtte uansett behandles i et forliksråd. Ettersom firmaet Kluge Advokatfirma AS, hvor Inger Hygen er ansatt, er registrert i Stavanger kunne imidlertid kjøper fremme sin erstatningssak for Stavanger tingrett. Hygen har imidlertid ikke uventet korrupt påvirket Stavanger tingretts saksbehandler. Stavanger tingrett oversendte derfor saken til Bergen tingrett ved å tilsidesette vernetingsreglene, samt at denne la vekt på at saken angivelig hadde sitt opphav i avdelingskontoret i Bergen. Det er nemlig kjøper som er saksøker og har rett til å velge verneting der det finnes flere alternativ. Kjøper påanket tingrettens beslutning til Gulating lagmannsrett.
Vernetingskarusellen
Luganokonvensjonen var vel imidlertid ikke i Hygens gjennomleste pensum forutfor ambisjoner for å styre Norges advokatstand, en stilling som er på åremål til hvilket Hygen klamrer seg fast. Det trengs imidlertid i henhold konvensjonen, nemlig en skriftlig erklæring fra en forbruker som kjøper av skogeiendommen er, for å endre dennes verneting, hvilket også vil medføre at Hygens ikke rettsgyldige bekjentskapsdom i forliksrådet kan tilsidesettes. Det blir imidlertid artig å se det prinsipale resultatet av denne tvisten i korrupsjonssammenheng.
Tilfellet Hygen og de korrupte domstolene Gjøvik tingrett og Eidsivating lagmannsrett, viser hvordan norsk rettsvesen kan fungere, slik at det for kjøper er bedre å forfølge saken for eget verneting i utlandet, som har en ærbar håndtering, eller alternativt glemme forholdet som et tap på norsk rettsvesens korrupsjons alter. Kjennelse i Gulating lagmannsrett er imidlertid ennå ikke blitt avgjort til tross for store forsinkelser ettersom dommeren dessverre har blitt syk. Det påstås selvfølgelig intet, men det er ikke sikkert at dommeren vil risikere å erte på seg den utspekulerte advokat Inger Hygen.
18/06/2019
I loved your blog post.
One of the greatest sites on the internet. I will highly recommend this web site!
I value the blog. Looking forward to more.