ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Med vel 93 prosent eller nær 4.470.000 av stemmene som hittil er opptalt på torsdag morgen, kan forventes at lederen for Likud-partiet, Benjamin Netanyahu eller Bibi som han kalles, alene vant 32 seter i valget den 1. november. Rimeligvis vil Netanyahu kunne komme til å bekle Israels statsminister-embete igjen, denne gang for den mest konservative blokken i landets parlament Knesset.
Benjamin Netanyahus blokk vil ventelig vinne 65 seter som gir denne mange ganger tidligere statsministeren, en ledelse til å forme regjering i den 120-seters store nasjonalforsamlingen etter å ha vært 17 måneder i opposisjon sammen med sine likesinnede allierte.
Rivalen, den utgående statsminister Yair Lapid, vil rimeligvis ikke greie å samle noen ny koalisjon, hvorav flere var misfornøyd med dennes valgkampanje. Greier ikke Netanyahus blokk å danne regjering vil imidlertid statsminister Lapid kunne lede en interim-regjering fram mot et eventuelt nyvalg.
Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Israel ahead of its fifth election in three years» – link: https://www.em24.uk/israel-ahead-of-its-fifth-election-in-three-years/
Forbløffende tilbakekomst
Mange vil betrakte Benjamin Netanyahus tilbakekomst på topplanet i israelsk politikk som forbløffende, ettersom han for øyeblikket er tiltalt i tre angivelige korrupsjons-saker. Som statsminister igjen vil han kunne unngå domfellelse og etterforskning. Netanyahu sier at sakene mot han er en politisk heksejakt foranlediget av venstreorientert media.
Det spås om Netanyahus nye regjering at den vil bevirke en ny situasjon med ytterligere valg som de forutgående, i den politiske krisen som har preget landet de seneste fire år.
Netanyahu ble under hele valgkampen støttet av den høyreekstreme, religiøse sionismen og ultraortodokse Shas og United Torah Judaism, og vil som statsminister komme til å måtte ha kompliserte forhandlinger med samarbeidspartiene. Dette for å sikre seg disses kontinuerlige støtte. Det kommer til å inkludere forhandlinger på områder der fraksjonene har sterkt divergerende krav og meninger.
Onsdag kveld indikerte medieoppslag i Israel at Netanyahu hadde forventet å kunne ha dannet en ny regjering allerede innen 15. november, for så snart som mulig å få kastet ut Lapids regjering.
President Isaac Herzogs kontor meddelte onsdag at han vil begynne møter neste uke med representanter fra alle partiene i Knesset, for å høre deres anbefalinger for statsminister. Knesset må ha godkjent en regjering innen 28 dager, dog med mulighet for en 14-dagers forlengelse.
Knesset hadde oppløst seg selv etter slutten på regjeringsalliansen under ledelse av statsminister Yair Lapid, som ble innsatt sommeren 2022 og besto av åtte partier, som fortsatt har makten inntil eventuell nye regjering blir tatt i ed etter dette siste valget. Tirsdagens valg var det femte på tre og et halvt år.
Trump-administrasjonen bevirket popularitet
Tidligere president Donald Trumps flytting av USAs ambassade til Jerusalem og oppsigelsen av atomavtalen med Iran, virket positivt på den erke-konservative Netanyahus politiske suksess. Da venstreorienterte regjeringer styrte Israel på 1960- og 1970-tallet, flyttet Benjamin Netanyahus familie til USA. Netanyahu vokste derfor opp i Pennsylvania og han og Trump hadde nok sympati for hverandre. Sammen har disse også stått bak utviklingen av de amerikanske Abrahams-avtalene, for å normalisere det diplomatiske forholdet mellom landene i Midtøsten. Det vises eksempelvis til en av mange artikler derom i EM24 EuropMedia, «Amerikansk megling ga Marokko og Israel diplomatisk forbindelse» – link: https://www.em24.uk/amerikansk-megling-ga-marokko-og-israel-diplomatisk-forbindelse/
Iran-frykten og russisk vennskap
Negativt er det imidlertid at Netanyahu også hadde et godt forhold til Russlands president Vladimir Putin. I Ukraina-krigen begrenset Israel seg innledningsvis kun til humanitær hjelp til Ukraina. Det vises til artiklene, «Israel withheld from Ukraine due to Russian threats» – link: https://www.em24.uk/israel-withheld-from-ukraine-due-to-russian-threats/ og «Ukraina til Israel for politisk støtte» – link: https://www.em24.uk/ukraina-til-israel-for-politisk-stotte/
Etter at Moskva mottok droner og missiler fra Iran, blusset debatten om våpenleveranser til Ukraina opp igjen i Israel. Ukraina trenger spesielt Israels Iron Dome-system til Ukrainas forsvar mot innkommende russiske droner og missiler. Dette systemet beskyttet israelerne nærmest totalt mot palestinernes missil-angrep fra Gaza i mai i fjor. Det vises til artikkelen «Israel selger Iron Dome forsvarssystem til UAE» – https://www.em24.uk/israel-selger-iron-dome-forsvarssystem-til-uae/
Veien til makten
Netanyahu hadde blitt Israels faste representant ved FN, hvor han imponerte med sin karisma og veltalenhet på engelsk etter oppveksten i USA. Han kom tilbake til Israel i 1988.
Da landets statsminister Yitzhak Rabin, som deltok i Oslo-avtalen, ble myrdet av en nasjonalistisk jødisk fanatiker i Tel Aviv i 1995, anklaget Netanyahu den etterfølgende statsministeren, Shimon Peres, for mangel på kontroll av volden. Netanyahu kom deretter inn i det israelske parlamentet for det høyrekonservative Likud-partiet og ble viseutenriksminister. I 1996 ble Netanyahu den yngste statsministeren i landets historie.
Netanyahu har gjentatte ganger presisert at flertallet av israelerne ikke ønsker å trekke seg fra Vestbredden, hvilket vil risikostille Israels sikkerhet. Dette velter i tilfelle ideen om en to-statsløsning som bare med tiden blir mer og mer søkt i takt med den israelittiske utbygging av bosetninger på Vestbredden. Det vises til artiklene, «Utvidet antall boliger bygges på Vestbredden» – link: https://www.em24.uk/utvidet-antall-boliger-bygges-pa-vestbredden/ og «USA aksepterer Israels bosetninger på Vestbredden» – link: https://www.em24.uk/usa-aksepterer-israels-bosetninger-pa-vestbredden/
Featured image: Benjamin Netanyahu
04/11/2022
INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!