Putin’s Victory-speech on the day of Hitler’s defeat

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

President Vladimir Putins tale i Moskva den 9. april, dagen som betraktes som seiersdagen over Nazi-Tyskland i 1945 og som årlig feires med parade på Den røde plass, ga ingen forhåpninger om noe snarlig krigsslutt eller drastiske endringer i russernes videre krigføring i Ukraina.

 

President Putin truet heller ikke med benyttelse av atomvåpen og ellers ingen mulig utvidelse av krigen til å omfatte eksempelvis land i Vesten som er Ukrainas våpenleverandører og muliggjør ukrainernes motstand.

 

Kjøper blodet av hendene med statlig bistand

I henhold til presidentens tale skulle det russiske militæret tilsynelatende bare kjempe videre mot Ukrainas angivelige «nazister», uten at det ble antydet noe ytterligere spesifikk mobilisering. Det eneste vesentlige for russerne i talen, var at presidenten skulle sørge for at moderlandet skulle bidra med ytterligere bistand til barna til drepte og sårede russiske soldater.

 

Krigen ikke utviklet etter planen

Det framgikk av hele talen som om president Putin var hektet i en krigstilstand som ikke hadde utviklet seg i henhold til de forberedte, angivelig effektive planene. Invasjonen hadde imidlertid blitt møtt av uforutsett motstand for deretter å ha blitt komplisert. Putin hadde tilsynelatende ikke noen umiddelbar løsning for å komme videre herunder eventuelt å avvikle Russlands «militære operasjon» mot nabolandet.

Påståtte meningsmålinger i henhold til av stridsmakten formede spørsmål, viser visstnok bred støtte hos det russiske folk for krigen mot de av angrepsstyrkene tenkte nazistene i Ukraina, som ledes av en president med jødisk opphav, for hvilket Putin personlig har beklaget påstander overfor Israels ledelse. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «President Putin apologizes for Lavrov’s statements» – link: https://www.em24.uk/president-putin-apologizes-for-lavrovs-statements/

Krigssituasjonen er for russerne et betydelig politisk dilemma, ettersom oppslutningen om krigen mot broderfolket i Ukraina ikke ser ut til å ha dyp nok støtte i folket, noe som skaper bekymring i Kreml og kan medføre endringer i den russiske ledelse både sivilt og militært.

 

Motstandere av ukraina-krigen forfølges

Tilsynelatende gis det altså påstått en viss støtte for krigen av den vanlige russer, ved hjelp av feilinformasjon og indoktrinering om at Putins personlige krig er mot de angivelige nazistene som leder Ukraina.

De aller flest holder seg imidlertid tause til kritikk hvilket ellers kan medføre personlige problemer og arrestasjoner. Likevel skal det visstnok være nær 20.000 russiske borgere som skal være arrestert tilknyttet demonstrasjoner mot denne krigen som fortsatt ikke benevnes som krig i Russland, men som «militær operasjon». Det vises til artikkelen – «Russiske motstandere av ukraina-krigen forfølges» – link: https://www.em24.uk/russiske-motstandere-av-ukraina-krigen-forfolges/

Vestlige sanksjoner har rammet Russlands økonomi, men den har ennå ikke kollapset og lar mange mennesker leve stort sett slik de gjorde forut for invasjonen, men de vil nok komme til å merke forskjeller når de vestlige sanksjonene virkelig begynner å få effekt for mannen i gata. Det er blant annet en kvart million som vil miste sine jobber grunnet at vestlige firma har trukket seg ut av Russland medførende dominoeffekt. I tillegg til at landet hverken er ønskelig som eksportør eller importør av aktiva. Til og med EU som var Russlands viktigst handelspartner, har fra nyttår stanset alle russisk oljeimport, og vil muligens komme til å sanksjonere land som fortsatt  opprettholder handelsforbindelse med Russland. Det vises til artikkelen «European commission proposes halt of Russian oil import from end of year» – link: https://www.em24.uk/european-commission-proposes-halt-of-russian-oil-import-from-end-of-year/

 

Tidligere kjøpte, nå unyttige venner, dør

Sanksjonene og endringene i lokalsamfunnet gjør selvfølgelig inntrykk på den vanlige mann i gata, som i løpet av den senere tid ikke har hatt noen styrking av sin levestandard eller evne til å utfolde seg.

Det har imidlertid oppstått en mengde utbyttere, gjerne korrupte personligheter som har blitt eventyrlig superrike, såkalte oligarker som har utnyttet den vanlige russer og systemet. Disse trekker gjerne kapital til utlandet i stedet for å investere kapitalen i Russland. Dessuten bedriver disse oligarkene utilbørlig sløseri, eksempelvis omfattet luksuriøse skip og eiendommer, og annet spilloppmakeri.

Bare i løpet av relativt begrenset tid har minst syv av disse oligarkene angivelig tatt sine og sine familiers liv. Å forsvare dette statistisk er ikke mulig, men det er ikke urimelig å tro at dette er forhold som rimeligvis har vært styrt av Kremls ledelse, som ellers også styrer presidentens nære medarbeidere. Det vises til artikkelen – «Putins medarbeidere trekker seg» – link: https://www.em24.uk/putins-medarbeidere-trekker-seg/. Åpenbart i frykt for sine liv rømmer medarbeiderne fra landet, før de meddeler at de har brutt forbindelsen til president Putin.

 

President Joe Biden kalte i sin tid sin russiske president-kollega for en morder. Dette skjedde tilknyttet spørsmål fra en programleder i tv-kanalen ABC, om Biden betraktet Russlands president Vladimir Putin som en killer. Biden bekreftet klart og tydelig at Putin var en drapsmann. CIA og øvrig amerikansk etterretning har selvfølgelig forut konfirmert sådanne påstander. Det er urimelig at en president i De forente Stater framsetter en sådan påstand uten å besitte konfirmert dokumentasjon. Forholdet er blant annet nevnt i tidligere artikkel – «Presidentene Biden og Putin møttes i fordragelighet» – link: https://www.em24.uk/presidentene-biden-og-putin-mottes-i-fordekt-fordragelighet/.

Det behøves ikke å gi kommentar til dette spørsmålet ved å betrakte øverstkommanderende, president Putins aktivitet i Ukraina, som blant annet inkluderer forsettlig angrep og henrettelse av sivile.

 

En tidligere russisk militæroffiser og dobbeltagent for Storbritannias etterretningstjenester, Sergei Skripal, 66 år, og hans datter Yulia Skripal, 33 år, ble i 2018 forgiftet med et Novichok-nervemiddel, ifølge britiske forskere og Organisasjonen for forbudet mot kjemiske OPCW-våpen. Det vises til artikkelen «Hvorfor tillates land å spionere på hverandre?» – link: https://www.em24.uk/hvorfor-tillates-land-a-spionere-pa-hverandre/.

 

Videre vises ellers til den tidligere russiske etterretnings-offiseren og dobbeltagenten Alexander Litvinenko, som døde i Syd-England senhøstes 2006 etter et tilsvarende russisk angrep med Novichok-nervemiddel.  Litvinenko hevdet selv at det var den russiske presidenten Vladimir Putin og russisk etterretning som sto bak drapet. Dette ble benektet fra Kreml.

 

 

Opponenter likvideres eller fengsles

Det vises videre til at Putins opponenter jevnlig, uoppklart, har blitt drept, med henvising til artiklene – «Hvem og hva er Alexei Navalny?» – link: https://www.em24.uk/hvem-og-hva-er-alexei-navalny/ og «Alexei Navalny dømt som ekstremist» – link: https://www.em24.uk/alexei-navalny-domt-som-ekstremist/

 

Analytikere mente Putins tale på Den røde plass var spesielt dempet sammenlignet med den voldsomme retorikken denne har holdt ved andre anledninger de siste par månedene. «Putin har utviklet en viss følelse av hva som er og ikke er mulig», mente en tidligere rådgiver for den russiske lederen. Det kan nok eksempelvis være at president Putin også er oppmerksom på at denne umiddelbart kan bli ekskludert fra sin stilling. Putin har hatt en lojal alliert i presidenten i Belarus, Alexander G. Lukashenko, hvilken er fullt klar over at denne er totalt avhengig av russerne for å beholde sin posisjon i sitt land.

President Lukashenko har i løpet av seneste uke uttrykt misnøye med framgangen i den militære aksjonen i Ukraina. Det er ikke urimelig at Lukashenko fortsatt har tidligere kolleger i det nå øverste sjiktet av den russiske hæren, som har røpet misnøye med den lille spionen fra St. Petersburg som manipulerte tidligere president Boris Yeltsin, til å bli Russlands etterfølgende øverste leder. Det vises til president Lukashenkos avhengighet til russerne i artikkelen – «Hviterusslands demonstranter voldtas, tortureres og forsvinner» – link: https://www.em24.uk/hviterusslands-demonstranter-voldtas-tortureres-og-forsvinner/

 

Kanskje Lukashenko vet at denne må skifte støttespiller i Kreml. Putin kan også vite dette, slik at det kan ha styrt Putins mer beskjedne retorikk på Den røde plass den 9. mai.

 

 

 

Featured image: Parade på Den røde plass den 9. mai 2022

10/05/2022

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!