Russland nekter deltagelse i G7 uten Kina

Gruppen G7, som tidligere ble benevnt som Gruppen G8, er et internasjonalt, mellomstatlig, økonomisk uformelt forum for verdens ledende økonomier.

 

Gruppen består for tiden av de syv hovedlandene Canada, Frankrike, Italia, Japan, Storbritannia, Tyskland og USA, som er de største IMF-avanserte økonomiene i verden. Stats- og regjeringssjefene i disse land formulerer felles holdninger til globale, politiske spørsmål når de møtes til årlige toppmøter. Primære fokusområder inkluderer global økonomi, utenriks- og sikkerhetspolitikk, utvikling og klima.

 

Møtet i sommer ble utsatt

Trump planla opprinnelig å gå videre med G7-toppmøtet i løpet av sommeren, men etter at den tyske kansleren Angela Merkel og andre land ikke ville delta på grunn av koronavirus-pandemien, ble arrangementet utsatt til september eller senere.

 

 

 

Introdusert i 1975

Det første økonomiske verdensmøtet, som senere medførte G7 / G8, ble innledet av den tidligere franske presidenten Valéry Giscard d’Estaing og den tidligere tyske kansleren Helmut Schmidt, og ble avholdt på Château de Rambouillet i Frankrike, i tiden 15. til 17. november 1975.

Stats- og regjeringssjefer i Frankrike, Italia, Japan, Storbritannia, Forbundsrepublikken Tyskland og Nord-Irland, samt USA, møttes og ble enige om femten punkter som i store trekk omfattet deklarasjon om å stå sammen for å sikre samlet økonomisk velferd gjennom felles målrettet innsats innen verdenshandel, pengesaker, råvarer og energi. Dessuten unngå proteksjonisme gjennom tollmurer og kunstig regulering av valutakurser, men i stedet arbeide for gjensidige eksportkreditter, ha øynene åpne for energibehov, samt samarbeide for å få utviklingsland med i veksten og i runddansen for øvrig.

Frankrike, Italia, Japan, Storbritannia, Tyskland og USA skulle være deltagere. Gruppen ble benevnt G7 da Canada ble med i 1976 og har siden kontinuerlig hatt årlige toppmøter. EU har deltatt på toppmøtene siden 1977 som observatør. Denne representerte EU-landenes felles interesser.

 

G7 ble til G8 i 1998

I 1998 ble Russland, som hadde vært observatør siden 1994, offisielt innlemmet i gruppen G7 og navnet ble skiftet til G8. I 2014 ble imidlertid Russland utvist grunnet brudd på Ukrainas suverenitet og territoriale integritet. Det henvises til artikkel i www.em24.uk «Territorial integritet – Russland og Krim» – link: https://www.em24.uk/territorial-integritet-russland-og-krim/

De øvrige G7-lederne mente det ikke var mulig å føre produktive samtaler innen gruppen med Russland til stede. Russland hadde på dette tidspunkt presidentskapet i gruppen G8, med planlagt møte i Sotsji den 4. til 5. juni 2014. I stedet ble de gjenværende land samlet i et G7, til et toppmøte i Brussel på samme tidspunkt, da med Tyskland som overtager av presidentskapet. Deretter har prosessen blitt videreført i G7-format. Denne avgjørelsen understreket det faktum at G7 er et fellesskap av nasjoner som ikke vil akseptere noe brudd på folkeretten.

 

Tête-á-tête-samtaler

I motsetning til G20 er G7 ikke en internasjonal organisasjon. Det henvises til artikkel i www.em24.uk «Verste depresjon siden finanskrisen», avsnitt «Group of Twenty G20» – link: https://www.em24.uk/verste-depresjon-siden-finanskrisen/

G7 har ikke egen administrativ formell struktur, men roterende årlig presidentskap som organiserer årets toppmøte og setter dagsorden. Møtene muliggjør tête-á-tête-samtaler mellom medlemmene. Etter hvert møte publiseres et kommuniké som inneholder hovedresultatene, sammen med tilhørende rapporter og handlingsplaner.

 

Sherpaer veileder til toppmøtet

Hver regjeringsleder har en personlig representant kalt en sherpa, som leder «klatreren» – statsoverhodet, til toppmøtet og forbereder dette.

G7-prosessen har imidlertid endret seg betydelig gjennom årene. I tillegg til å organisere samarbeidet mellom statsoverhoder, holder G7 nå også separate møter hvor deltagerne er finansministre og sentralbanksjefer. Dette nære samarbeidet innen finans- og pengepolitikk er basert på stadig sterkere, gjensidig avhengighet av verdensøkonomien.

Møtene til G7-finansministre og sentralbanksjefer blir supplert med regelmessige, konfidensielle møter mellom de enkelte lands representanter, hvilke omtales som G7-varamedlemmer.

 

 

G7 er rettleder for G20

Selv etter opprettelsen av G20, som er det sentrale møtestedet for internasjonalt samarbeid på området økonomi og finanspolitikk, møtes altså G7-finansministre og sentralbanksjefer. Disse kan ofte møtes flere ganger i året for å diskutere presserende finans- og pengepolitiske spørsmål. I tillegg til at disse diskusjonene tar opp relevante spørsmål i øyeblikket vedrørende G7-landene imellom, fungerer disse diskusjonene også som en rettleder for etterfølgende G20-forhandlingstema.

 

Russland igjen invitert til deltagelse

Tilsynelatende har verdens ledere etter hvert erfart det samme som den tidligere norske statsminister Kåre Willoch straks forutså, ikke lenge etter Russlands anneksjon av Krimhalvøya. Russland hadde åpenbart ved en feil ved dennes separasjon fra Sovjetunionen ved oppløsningen av denne, akseptert å tilhenge Krimhalvøya til Ukraina.

Verdens ledere må altså ha forstått at Krim nå, etter 6 år med stort sett bare russiske innbyggere, er totalt integrert som en del av Russland. Det er således ingen vei tilbake. Stalin forflyttet for 75 år siden den tidligere befolkning av tartarer på Krim, som han mente hadde samarbeidet med tyskerne under andre verdenskrig og erstattet disse med etniske russere. Russland ble imidlertid øyeblikkelig ved anneksjon sparket ut av G8, hvilket for så vidt var en klar indikasjon for at Russlands eventuelle inntrengning vestover ikke ville bli tolerert.

 

Russland håndteres fortsatt som fienden

Russerne ville eksempelvis ha vel så stor nytte av å besette Finnmark, både strategisk og ressursmessig. Det var i alle fall et lykkelig utfall da Sovjetunionens leder Josef Stalin, trakk sine styrker tilbake fra den norske landsdelen etter siste verdenskrig, hvilket denne ikke gjorde i Europa for øvrig. Rimeligvis var tilbaketrekningen i Norge påvirket av britene og amerikanerne i Jaltakonferansen på nettopp Krim i februar 1945. Stalin forsto nok at Winston Churchill kunne ha uoffisielle planer/ideer om å fortsette krigen mot Sovjetunionen etter Tysklands fall, i allianse med USA som den gang verdens eneste atommakt. Sovjetunionen besto i 1945 av et av tyske- og sovjetiske armeer krigsherjet territorium.

Kartet og verdenssituasjonen hadde nok sett annerledes ut deretter og man hadde sluppet etterkrigstidens kalde krig. Reagan og Gorbatsjov ordnet dog det meste med ett håndtrykk om gjensidig nedrustning, som etter hvert medførte oppløsning av Sovjetunionen og frigivelse av landområder. Truslene fra øst eksisterer imidlertid likevel fortsatt, med berettigelse av NATOs eksistens, samt et pågående våpenkappløp. Det er her opp til G7 å bevirke moderasjon, samtidig har en ny stormakt kommet på banen, Kina, som bare for noen tiår siden kun var et u-land med fattigdom og befolkningsproblemer.

 

Russland kommer ikke til G7 uten Kina

Russland er imidlertid nå på nytt blitt invitert til deltagelse i G7-toppmøtet til høsten, opprinnelig planlagt avholdt på president Donald Trumps golf resort, men som foreløpig er flyttet til presidentens offisielle feriested Camp David, Maryland, hvilket er kritisert som utilgjengelig for pressen.

 

En framtredende russisk diplomat har bemerket at påstander om at president Vladimir Putin vil delta på G7s toppmøte er unøyaktige. Diplomaten tilla at uten Kina ville samtalene være umulige. Russland nektet lørdag for påstander om at det var i gang forhandlinger om at landet skulle delta på årets G7-toppmøte i år, seks år etter at det ble utvist fra gruppen. Sergei Ryabkov, Russlands viseforsvarsminister,  har dessuten bekreftet at det ikke har vært forhandlinger av noe slag.

 

De russiske kommentarene kom etter at den amerikanske ambassadøren i Russland i en nyhetssending på TV, hadde uttalt at det var samtaler med det russiske utenriksdepartementet om G7-møtet. Dette som følge av at president Trump, som altså er vertskap for årets toppmøte, skal ha sagt at det ville være sunn fornuft å invitere den russiske presidenten Vladimir Putin til samtalene. G7-medlemslandene Tyskland, Frankrike og Canada har imidlertid uttrykt sterk misnøye med Trumps idé. Det henvises til artikkel i www.em24.uk «Russland nektes oppmøte i G7 av Canada» – link: https://www.em24.uk/russland-nektes-oppmote-i-g7-av-canada/

 

USA-Kina-forbindelsen vibrerer som en høyspentkabel i vinterkulda

«Ideen om denne såkalte utvidelse av G7 er feil fordi det ikke er klart hvordan den kinesiske tilstedeværelsen skal utarte», skal minister Ryabkov også ha uttalt. Dette rimeligvis hensyntatt at under Trumps presidentskap i G7-gruppen, har spenningen mellom Kina og USA blitt som en vibrerende høyspentkabel i vinterkulda. Trump har dessuten tidligere i år også lansert ideen om at han ønsket å utvide antall deltagere med invitasjoner både til Australia, Sør-Korea og India. Australia har for øvrig allerede akseptert USAs invitasjon til å delta.

 

 

Featured image: Putin og Trump i tidligere heftig passiar, hvilket har versert i Russiske media.

07/07/2020