I en tale i Edinburgh fredag den 31. januar ved Storbritannias utgang av EU, sa lederen for Scottish National Party – SNP og Skottlands førsteminister Nicola Sturgeon at «det er mulig» at Skottland holder folkeavstemning i år. Skottland vil ikke ha Boris Johnson som statsminister og ville ikke ut av Europaunionen.

 

Skottland hevder allerede å være en egen nasjon i Det forente kongeriket Storbritannia, med sitt eget parlament, sin egen jurisdiksjon og sin egen kirke. Hovedstaden Edinburgh er Storbritannias største finansielle sentrum etter London. Skottene har også som Norge både olje og fisk, men i motsetning til Norge til og med atomvåpen selv om de vel kan klare seg fint uten det sistnevnte.

 

Skottene vil bestemme selv

Nicola Sturgeon

Brexit vil fremskynde og bane vei for Skottlands uavhengighet, har førsteminister Sturgeon presisert. Bare 52 % av britene stemte for Brexit, mens derimot 62 % av skottene stemte mot. I det tett befolkede Edinburgh-distriktet stemte til og med nesten 80 % for å forbli i EU.

Den 50 år gamle juristen Nicola Ferguson Sturgeon har vært medlem av det skotske parlamentet siden 1999. Etter suksessfullt å ha vært SNPs skyggeminister for utdanning, helse og rettferdighet, tiltrådde hun som partileder i november 2014. Sturgeon er Skottlands femte førsteminister og den første kvinnelige lederen av den skotske hjemmestyreregjering, hvilken ble etablert etter at Skottland i 1997 fikk eget parlament av skotten Tony Blairs Labour-regjering. Les en subjektiv dramatisering om hvordan etableringen av det skotske parlamentet ble muliggjort i romanen «Celtic War on Terrorism». Link: https://www.em24.uk/eagle-ross-bok-celtic-war-on-terrorism-omtale-og-utdrag/

 

Nytt uavhengighetsvalg
Ved valget i fjor høst vant Sturgeons parti 48 av Skottlands 59 plasser i det britiske underhuset i Westminster, hvilket styrket hennes forsetter i den skotske folkeopinionen drastisk.

En avtale mellom den skotske regjeringen og den britiske regjeringen ble vilkårene for den praktiske gjennomføringen av folkeavstemning tilknyttet Skottlands uavhengighet regulert gjennom en egen lov, Scottish Independence Referendum Act av den 21. mars 2013, vedtatt av Skottlands parlament den 14. november 2013 og gitt kongelig sanksjon den 17. desember 2013. Folkeavstemningen avholdt i 2014 resulterte imidlertid i at 55 % av skottene avviste separasjonen. YouGov, et britisk internasjonalt særlig anerkjent markedsforskningsfirma, har for første gang siden 2015 målt at 51 % av skottene nå ønsker selvstendighet.

 

London-regjeringen nekter

På slutten av fjoråret vedtok det skotske parlamentet folkeavstemningsloven som vil kunne tillate organisering av konsultasjon om uavhengighetsspørsmålet. Statsminister Boris Johnsons konservative regjering opprettholder imidlertid avslag om å gi et regionskammer makt til å gjennomføre en folkeavstemning. Johnson forsvarer beslutningen med at skottenes konsultasjon om selvstendighetsbegrepet for seks år siden avgjorde saken for minst én generasjon framover.

Førsteminister Sturgeon poengterte likevel fredag sitt krav om at det skal avholdes et uavhengighetsreferendum i år som følge av Skottlands sterke opposisjon mot Brexit. Dette tross Johnsen-regjeringens avslag. Hun er overbevist om at dette avslaget ikke kan opprettholdes på ubestemt tid og sa at dersom en konsultasjon om folkets mening ikke oppnås i år, vil dette bli gjort etter Skottlands autonome valg i mai 2021. «Folk har rett til å ombestemme seg når omstendighetene endrer seg» og utgangen av EU er et scenario som vil forstyrre skottenes liv og økonomi.

 

Endre folkeopinionen
På bakgrunn av dette oppfordret førsteminister Sturgeon uavhengighetsbevegelsen til «å vinne det politiske argumentet» basert på å overbevise de usikre som i 2014 stemte negativt, nå etter Brexit til å stemme på løsrivelse fra Det forente kongeriket. Det skotske nasjonalistpartiet vil doble investeringen til kampanjen for separasjon og den skotske regjeringen vil i løpet av de kommende månedene publisere diverse opplysningsmateriell som ifølge Sturgeon vil inneholde informasjon og svar på spørsmål som folk vil trenge for å ta en beslutning om uavhengighet.

 

Ingen katalansk modell
På grunn av sammenligninger mellom den skotske og den katalanske uavhengighetsbevegelsene som noen ganger er blitt gjort, uttalte førsteminister Sturgeon klart at hun ikke har tenkt å bruke noe som kan ligne den katalanske modellen, hvilket ikke førte til noen uavhengighet. Hendelsen i Catalonia er beviset på at dersom ikke prosessen har legitimitet og lovlighet, kan det ikke oppnås internasjonal anerkjennelse, hvilket er nødvendig for å bli en egen uavhengig stat.

 

Førsteminister Sturgeon har presisert at hennes strategi er å utelukke en ulovlig folkeavstemning, men derimot ryddig å forhandle med regjeringen i London om en lovlig metode som er utenfor enhver juridisk utfordring.

 

 

 

03/02/2020