ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Sør-Korea opplever et dramatisk skifte med hensyn til landets atomenergisektor. Landets nye president Yoon Suk-yeol returnerer til atomkraft, både hjemme og i utlandet, i motsetning til forgjengeren president Moon Jae-in.
Det vises til presentasjon av Sør-Koreas nye president i tidligere artikkel i www.em24.uk – «Sør-Koreas nyvalgte president i telefon med Xi» – link: https://www.em24.uk/sor-koreas-nyvalgte-president-i-telefon-med-xi/
Potensielle kunder
President Yoon Suk-yeol
De europeiske landene Nederland, Polen, Romania, Storbritannia og Tsjekkia, er alle i ferd med å velge type og entreprenører tilknyttet etablering av nye kjernekraftverk, for å imøtegå sine bidrag tilknyttet den felles store klimakampen i henhold til Parisavtalen fordi energi fortsatt er nødvendig. Det må imidlertid produseres energi uten at det legger atmosfæriske avtrykk.
Utbygging av alternativ grønn energi synes ikke raskt nok til å monne i et stadig mer energihungrig samfunn. President Yoon ser derfor disse nevnte landene som potensielle kunder for eksport av landets produksjon av kjernekraftverk, slik som det ellers vil være verden rundt.
Presidenten markedsfører
Atomkraftverk i Sør-Korea
Den sørkoreanske presidenten var til stede tilknyttet både G7-møtet i Bavaria i Tyskland og NATO-møtet i Madrid for kort tid siden. Det vises herom blant annet til linkene: https://www.em24.uk/g7-summit-in-bavaria/ og https://www.em24.uk/chinas-opinion-on-nato-meetings/
President Yoon utnyttet dennes tilstedeværelse ved disse anledningene til promoterende samtaler med lederne av de nevnte europeiske land, med hensikt å omsette sørkoreansk kjernekraftteknologi. Sør-Korea er selv blant verdens mest framtredende atomenergiland. Landet har også eksportert sin teknologi vidt. Landets 25 reaktorer produserer omtrent en tredjedel av Sør-Koreas elektrisitet fra 23 GWe (Gigawatt electrical) etter en jevn økning fram til i dag fra 1978 da landet fikk sin første atomreaktor.
Kjernekraft har vært en strategisk prioritet i Sør-Korea, men president Moon, som ble valgt i 2017, introduserte imidlertid en politikk for å fase ut en vesentlig del av kjernekraften innen 45 år. Den nye presidenten Yoon som tiltrådde i Moons sted etter valget i mars 2022, har imidlertid programfestet avslutning på denne politikken og gjenopptagelse av utviklingen av kjernekraft.
Divergerende moral – ulykkene skremmer
Fukushima Dai-Ichi i Japan i 2011
En sørkoreansk pressesekretær uttalte til journalister i Madrid, at «Vi skal stå på for å vinne bestillinger på disse atomkraftverkene». Dette er imidlertid for Sør-Korea en divergerende situasjon. Dette ettersom landet under foregående president Moon altså i en periode ønsket å nedlegge hele landets egen avhengighet av atomkraft, ettersom kjernekraftindustrien var oppfattet på randen av totalt kollaps grunnet stadig økt bekymring for sikkerhet. President Yoon ønsker imidlertid derimot å satse storstilt på eksport av både informasjon om kjernefysisk, samt fysisk komplette anlegg, noe som fikk sterkt moralsk motbør hos den sørkoreanske befolkningen.
Sør-Korea igangsatte altså sin første atomreaktor i 1978 og har jevnlig bygd opp sin innenlandske atomenergisektor basert på amerikansk teknologi, som hadde sikret en viss tillit med hensyn til både sikkerhet og pålitelighet. Det ble allerede fra oppstart av atomverkene av enkelte stilt spørsmålet om hvordan man skulle deponere atomavfallet. Likevel utløste det imidlertid ingen åpenbar bekymring tilknyttet atomanlegg generelt, selv etter Tsjernobyl ulykken. Holdningene endret seg derimot radikalt etter at jordskjelv og tsunami hadde rammet atomkraftverket Fukushima Dai-Ichi i Japan i 2011. Dette medførte blant annet, etter folkeavstemming, avvisning av prosjekterte nye kraftverk. Opposisjonene mot prosjekterte atomkraftverk ble ikke mindre etter at et jordskjelv i 2016 rammet den koreanske halvøya med styrke på hele 5,8 på Richters skala, hvilket var et sterkere skjelv enn registrert noen gang. Det vises til artiklene «Frankrike tilbakeholdt informasjon om ulykke i atomkraftverk» – link: https://www.em24.uk/frankrike-tilbakeholdt-informasjon-om-ulykke-i-atomkraftverk/ og «Litauen frykter atomkraftverk» – link: https://www.em24.uk/litauen-frykter-atomkraftverk/
Jordskjelvet bevirket stans i atomsektoren
President Moon Jae-in
Jordskjelvet på koreanske halvøya medførte at den senere presidenten Moon i dennes valgmanifest, la inn en plan for å avskaffe Sør-Koreas mulige risikable atomenergisektor, hvilket førte til at denne året etter vant valget.
Da president Moon kom til makten i 2017, kansellerte denne umiddelbart seks prosjekterte reaktorer. Videre ble det nektet å forlenge driftstiden av reaktorer som allerede var i drift, men grunnet Sør-Koreas industris mangel på alternativ energi fikk imidlertid de igangværende reaktorer fortsette driften. Det var allerede fem påbegynte prosjekt med en estimert driftstid etter oppstart fram til 2085, som likevel kunne ferdigstilles.
Til tross for motsetningene i hjemmemarkedet fortsatte imidlertid president Moon å promotere og eksportere sørkoreansk atomteknologi i utlandet. Presidenten forårsaket dessuten stor lokal harme da de seks tidligere besluttede prosjekter ble innstilt. Stansing av prosjektene medførte blant annet at mange av disses entreprenører av denne grunn gikk konkurs og forventede lokale arbeidsplasser ble borte. Den forargelige situasjonen med utilbørlig dobbeltmoral, ble utnyttet av Moons politiske opposisjon herunder dennes etterkommer president Yoon, i valget i 2022.
«Etter oss kommer syndefloden»
Ludvig den 14
Konklusjonen tilknyttet Sør-Koreas eksport av sådanne kraftverk er nok basert på en viss kynisme. Når slike atomanlegg bygges forskriftsmessig av importører på den andre siden av kloden, er ikke eventuelle framtidige ulykker noe problem for eksportøren eller dennes hjemstavn. Det er importøren som må vurdere risiko og potensielt omfang av påført skade ved eventuelle framtidige ulykker. Kjøperen må i prinsippet «feie for egen dør», imidlertid kan atomkraftverk være et nødvendig onde i å begrense klimakrisen som ubarmhjertig rammer verden, hvor mange tilsynelatende tenker som Ludvig den 14. «Etter oss kommer syndefloden».
Featured image: Sørkoreansk atomkraftverk
07/07/2022
INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!
