Ulik effekt av global oppvarming

En ny studie ved Stanford Universitet i California vedrørende de senere tiårs globale temperaturøkninger, hevder at fattige land har fått redusert velstand, mens rike land derimot har fått økt vekst og velstand med et varmere klima på de fattige lands bekostning.

Studien som er presentert i Proceedings of the National Academy of Sciences journal sier, etter å ha analysert forholdet mellom temperatur og økonomiske svingninger i 165 land mellom 1961 og 2010, at gapet mellom verdens fattigste og rikeste land er om lag 25 % større i dag enn det ville ha vært uten global oppvarming.

 

Afrikanske land rammes sterkest

Afrikanske land på tropiske breddegrader har vært de hardest rammede med brutto nasjonalprodukt pr. innbygger (BNP per capita), mer enn 40% lavere enn det ville ha vært uten de stigende temperaturene, mens India, som ifølge Det internasjonale pengefond (IMF) vil bli verdens femte største økonomi i år, hadde en BNP pr. innbygger som var 31 % lavere i 2010 på grunn av global oppvarming. For Brasil – verdens nittende største økonomi – er reduksjonen 25 %.

 

 BNP øker i land med store utslipp

Derimot sier Stanford universitets studie at BNP har økt for mange av de rike nasjonene som paradoksalt har verdens største utslipp av klimagasser. Dette skulle blant annet gi en klar indikasjon på at president Donald Trump driver «sin bedrift» USA godt med hensyn til å gi «sin bedrift» USA gode inntekter i hans presidentperiode, dette også om han er heldig og vinner 2. periode. At Trump trakk seg fra Parisavtalen er vel med dette forklart med hans strategi: Etter meg kommer syndefloden.

 

 Oppvarmingsgevinst og oppvarmingsstraff

Studien brukte mer enn 20 klimamodeller for å bestemme hvor mye hvert land har blitt oppvarmet på grunn av klimaendringer som angivelig kan tilskrives mennesker. Deretter ble det beregnet ved et tusentals versjoner av hva et landes årlige vekstrate ville ha vært uten temperaturøkning. Sikkert som forventet, økte veksten i kalde land som var blitt varmere enn gjennomsnittet forut, mens i allerede varme land gikk veksten ned. Folk har dermed fått oppvarmingsgevinst og er blitt sunnere, mer produktive på jobb når temperaturen ikke er for varm eller for kald, mens folk i allerede varme land har fått oppvarmingsstraff, blitt uproduktive ved å bli presset lenger unna deres optimale temperatur. Det bør vel være allment kjent at høye temperaturer minsker folks produktivitet. De blir latere og dessuten hissigere i varmen, hvilket gjør at den mellomfolkelige konfliktgraden øker med nedsettelse av produksjonen grunnet krangel.

Norge skårer på høyere temperatur

I landbruket i kalde land med kort vekstsesong på grunn av vinteren, gir ved høyere temperaturer en lengre vekstsesong ettersom vinteren kommer senere og våren tidligere. Avkastningsutbyttet kan imidlertid også her falle kraftig som følge av periodisk høye sommertemperaturer og tørke. Om vi ser tilbake på det norske resultatet i landbruket i fjor, bør vel foreløpig fjoråret betraktes som normalt, men ekstremt. En værtype som må påregnes med noen års mellomrom uavhengig av varmere klima slik det har gjort opp gjennom årene.

 

Trusselsmultiplikator for eksisterende sårbarheter

Resultatene av Stanford universitets studie er i samsvar med det som har vært kjent i årevis, at klimaendringer fungerer som en trussels-multiplikator for eksisterende sårbarheter som slår verre ut for de land som har problemer forut. Dersom global oppvarming skulle ha vært vurdert siden begynnelsen av den industrielle revolusjonen, ville de observerte effektene ha være større. Dette betyr at de som er i frontlinjen med hensyn til klimaendringene er de fattigste og mest sårbare. Utviklingslandene må således håndtere en stadig mer ekstrem klimapåvirkning på bekostning av egen utvikling.

 

Afrikanske land er lite ansvarlig for klimaendringer

Afrikanske land har hittil bidratt svært lite til å skape klimaendringer, men står likevel overfor dype konsekvenser som de er dårlig rustet til å håndtere. Mosambiks mangel på motstandskraft var tydelig etter syklonen Kenneth etter at denne der gjorde landfall i våres. Rett forut døde over nær ett tusentalls mennesker i Mosambik, Malawi og Zimbabwe, som følge av syklonen Idai. Som et land i Afrika har derimot Sør-Afrika, grunnet sin beliggenhet, en mer sofistikert infrastruktur og er følgelig bedre til å takle ekstreme værforhold som eksempelvis Day Zero-vannkrisen i 2018, da Cape Town måtte starte rasjonering av vannforbruket, samt flommene tidligere i år i Kwa-Zulu Natal-provinsen.   

Ikke deling av rikdommen ved temperaturøkningen

I henhold til Stanfordstudien har det ikke vært noen deling av rikdommen forårsaket av temperaturøkningen. Eksempelvis har 18 land, hvis totale historiske utslipp er mindre enn 10 tonn CO2 pr. innbygger, ikke hatt en vesentlig negativ innvirkning på den globale oppvarming, men faktisk hatt reduksjon på 27 % i BNP pr. innbygger sammenlignet med et stabilt senario uten stigende temperaturer. I motsetning har 14 av de 19 landene hvis samlede utslipp overstiger 300 tonn CO2 pr. innbygger, kunnet dra nytte av den globale oppvarmingen, med en gjennomsnittlig økning i BNP pr. innbygger på hele 13 %.

   

Fattige land betaler for energiforbruket hos rike land

Fattige land som ikke har delt fordelene ved et høyt energiforbruk, har derimot blitt dårligere av energiforbruket hos de rike land. Forskere ved andre universitet mener at selv om virkningen av global oppvarming spesielt rammer fattigere, forut varmere land, vil den negative virkningen estimert også komme med tiden i de forut kaldere, rikere land om enn forsinket. Det er imidlertid mindre klart hvordan den økte varmen har påvirket veksten i land på de midterste breddegrader omfattet blant annet verdens tre største økonomier, USA, Kina og Japan. Politiske beslutningstakere oppfordres til å ta klimaendringene mye mer alvorlig enn de gjør i øyeblikket og sørge for at det er et konstant press på overgang fra fossile brensler mot fornybar energi og at det fokuseres på målene i Parisavtalen.