Det er et nytt håp for fredeligere tilstander i Afghanistan. Ifølge amerikanske regjeringskilder skal Taliban ha godkjent en plan om våpenhvile.
USAs utenriksminister Mike Pompeo og forsvarssekretær Mark Esper møtte den afghanske presidenten Aschraf Ghani i München. USAs spesialutsending for Afghanistan Zalmay Khalilzad deltok også på møtet. Khalilzad hadde blitt enige med Taliban-representantene om de endelige detaljene i avtalen. Pompeo beskrev møtet med president Ghani som “veldig bra”.
USA og de radikale islamske Taliban-opprørerne skal således nok en gang, etter å ha mislyktes gjentatte ganger, ha blitt enige om en våpenhvile som forventet skal tre i kraft allerede om få dager. Amerikanske myndigheters representanter uttaler at det skal ha blitt enighet om en avtale om å redusere om mulig all vold, hvilken skal være meget detaljert, landsdekkende og inkludere alle afghanske styrker. Forhandlingene om et permanent tilbaketrekning av amerikanske tropper forventes. Dersom alt så langt går i henhold til planene, kan tilbaketrekning av styrkene begynne så tidlig som i mars.
Forhandlinger mellom Taliban og regjeringen i Kabul
Samtaler i Doha
Den amerikanske regjeringen håper at våpenhvileavtalen denne gang vil føre til direkte samtaler mellom Taliban og regjeringen i Kabul og til slutt ende med en omfattende fredsavtale. Forhandlingene mellom USA og Taliban for hvilke de siste detaljene i avtalen ble lagt til signatur i Qatars hovedstad Doha, skal ifølge amerikanerne medføre at Taliban denne gang har forpliktet seg til ikke lenger å begå selvmordsbombing og rakettangrep i løpet av en voldsreduksjonsfase. Blant annet skal bomber ikke lenger benyttes langs veier. USA selv skal føre tilsyn med våpenhvilen og avgjøre om det er noen hendelser som bryter avtalen. Amerikanerne opplyser at det skal opprettes en kommunikasjonskanal mellom det amerikanske militæret og Taliban. Dette for raskt å kunne avklare mulige oppståtte problemer. Et stort problem er nemlig selvfølgelig at utenforstående, selvstendige saboterer enkelt kan foreta grep som vil kunne forstyrre avtalen.
Afghanistans president Aschraf Ghani
Reelle fredsforhandlinger på sikt
Hvis Taliban greier å overholde sine løfter, vil det kunne gjøres en annen mer dyptgripende avtale mellom partene som offisiell start på reelle fredsforhandlinger. Taliban hevder at en slik avtale skal kunne bli signert allerede ved utgangen av februar. USA skal i denne forbindelse løslate hele 5.000 Taliban-fanger, som nok sikkert er et vesentlig punkt i Talibans entusiasme om hurtighet. Deretter planlegges interne afghanske samtaler som er blitt tidfestet til den 10. mars. Tidsplanen avhenger imidlertid av president Ghani som flere ganger har kritisert USA for ikke å ha inkludert han nok i Taliban-forhandlingene. Taliban har hittil nektet å snakke direkte med den afghanske regjeringen. I framtiden skal representanter fra den afghanske regjeringen kunne delta i forhandlingene, herunder ikke i en overordnet funksjon som offentlige tjenestemenn, men som ordinære afghanere. Tyskland og Norge har tilbudt seg å være vertskap for forhandlingene. Hvis avtalen lykkes, vil tilbaketrekningen av utenlandske tropper påbegynne gradvis og strekke seg over halvannet år.
Taliban skal bistå med bekjempelse av al-Qaida
Amerikanerne har ennå ikke offisielt kommentert når og hvordan de skal forlate Afghanistan. Observatører forventer imidlertid at amerikanerne innledningsvis vil redusere antall tropper i Afghanistan fra 12.000 til 8.600 etter at avtalen er endelig undertegnet. Bortsett fra våpenhvilen med Taliban, forventes de amerikanske soldatene å fortsette sine militære aktiviteter mot al-Qaida og Den islamske staten (IS). USA har hatt samtaler med Taliban siden i fjor. Til gjengjeld for en amerikansk troppereduksjon, må Taliban garantere at de vil kjempe mot al-Qaida og IS. Samtalene var på grensen til et gjennombrudd allerede i september i fjor til Trump erklærte dem for “døde” fordi Taliban hadde utført nye angrep. Forhandlingene ble senere gjenopptatt i desember.
Krigen i Afghanistan påvirker valget i USA
Presidentene Ghani og Trump
Så langt har imidlertid volden i Afghanistan ennå ikke avtatt. I følge offisiell amerikansk statistikk nådde voldsbruken til og med et rekordnivå i siste kvartal i fjor med mer enn 8.200 angrep. Taliban kjemper jevnlig mot afghanske regjeringstropper. USA har bombet Afghanistan oftere det siste året enn de har gjort i noe annet land det siste tiåret. Ifølge det afghanske militæret kontrollerer islamistene for tiden omkring 40 prosent av landet. Amerikanerne har vært involvert i krigen i Afghanistan siden 2001, hvilken hittil har kostet omkring 157.000 menneskeliv, herav 43.000 sivile. En våpenhvileerklæring fra Taliban-opprørerne og enda mer en fredserklæring i Afghanistan, må vel betraktes å være sterkt motiverende for president Donald Trump i dennes pågående valgkamp hjemme i USA for neste presidentperiode, hvilket Taliban rimeligvis med sikkerhet vil forsøke fullt å utnytte.
15/02/2020
