EUs ledere irriterer seg grenseløst over kinesernes folkerettslige overgrep mot den muslimsk uiguriske minoriteten leirene i Xinjiang, samt innføringen av nasjonal sikkerhetslov med etterfølgende brutalitet i Hong Kong.

 

Handelsforbindelsen mellom Brussel og Beijing kan derfor rammes av den hensynsløse kinesiske arroganse. Det vises henholdsvis til artikler i www.em24.uk – «En million uigurer internert i Kina» – link: https://www.em24.uk/en-million-uigurer-internert-i-kina/ og «Kina innfører ny lov for sikkerhet i Hong Kong» – link: https://www.em24.uk/kina-innforer-ny-sikkerhetslov-for-hong-kong/

I et video-toppmøte mellom EU og Kina, som opprinnelig var planlagt å finne sted i Leipzig, men ble flyttet over på nettet angivelig på grunn av koronaviruset, dog visstnok vel så mye grunnet at EUs 27 medlemmer ikke hadde funnet fram til noen enighet om en kollektiv politikk vedrørende Kina. Medlemmene var imidlertid i alle fall enige om at kinesernes konsentrasjonsleirer i Xinjiang, som kineserne betegner med finere fraser, og den ellers generelle brutale undertrykkelsen av uighur-muslimene i Xinjiang, samt den nettopp innførte nasjonale sikkerhetsloven i Hong Kong med fjerningen av innbyggernes frihet, hvilket ikke var særlig initierende for en ekspansjon i gjensidig handel mellom europeiske og kinesiske selskap.

 

Kina aksepterer ingen instruktør om menneskerettigheter

Xi Jinping, Macron og Merkel

Toppmøtet ble avholdt med temmelig amper og kvass retorikk, men høflige skjulte trusler. Kineserne kom nok ikke noe nærmere sine tilsynelatende ambisiøse planer om utvidet handelsforbindelse med EU til erstatning for amerikanernes stadig mer synlige tilbakeholdenhet. Likevel presiserte Kinas president Xi Jinpings at Kina motsetter seg bestemt all innblanding i Kinas indre anliggender fra ethvert land. «Det kinesiske folket vil ikke akseptere en instruktør om menneskerettigheter og vi motarbeider dobbeltmoral.»

 

Amerikanerne gir kineserne eksportforbud

Kart over Kina

Trump-administrasjonens seneste tiltak er å blokkere eksport av produkter fra Kinas Xinjiang-region på grunn av de pågående alvorlige menneskerettighetsbrudd mot det uiguriske mindretallet som altså holdes i konsentrasjonsleirer og benyttes til tvangsarbeid i produksjonen som i et moderne slaveri. Eksportforbudet inkluderer klær, bomull, datamaskindeler, med mer, fra fem enheter i Xinjiang, samt Anhui-provinsen. Kina produserer omtrent 20 % av verdens bomull. Det meste av dette kommer fra Xinjiang-regionen som også framstiller en rekke petrokjemikalier og andre viktige produkter for kinesiske fabrikker. Det henvises henholdsvis til artikkel i www.em24.uk – «Uyghur Human Rights Policy Act – proposisjon vedtatt av USA’s Senat» – link: https://www.em24.uk/uyghur-human-rights-policy-act-proposisjon-vedtatt-av-usas-senat/ – USAs ledelse er således juridisk programforpliktet til å reagere når uigurere utsettes for overgrep.

Kina protesterer selvfølgelig, på sitt tilsynelatende vanlige arrogante vis, mot USAs blokkering av den nevnte eksporten. Det kinesiske utenriksdepartementet hevder at anklager om tvangsarbeid har blitt fabrikkert av vestlige land, hvilket prinsipielt er en utilbørlig fornærmende påstand mot Vesten.

 

Intet resultat av toppmøtet mellom Kina og EU

Ursula von der Leyen

Toppmøtet resulterte tilsynelatende ikke i noe positivt ut over at en rekke EU-politikere fikk presentert sine synspunkter tilknyttet kinesernes brutalitet i Xinjiang og Hong Kong, samt at Tysklands forbundskansler Angela Merkel fikk mye ledig tid til å markedsføre for kineserne øl fra München og tysk hvitvin, dette slik at kineserne åpenbart må øke importen av disse produktene for om ikke annet enn å smigre forbundskansler Merkel.

Europakommisjonens president Ursula von der Leyen presiserte imidlertid at EU arbeidet virkelig seriøst med å få bedre tilgang til Kinas marked, men bemerket standhaftig et Kina må overbevise EU om at det er verdt å ha en investeringsavtale med denne. Selv om retorikken i møtet var det man gjerne vil benevne utrivelig, var det kanskje aldri glemt at EU er Kinas beste handelspartner med en bilateral handel omfattet én milliard euro pr. dag.

 

EU-China Comprehensive Agreement on Investment – CAI

Kinas statsminister Li Keqiang og Donald Tusk, tidligere president i Europakommisjonen

Selv om retorikken altså var skjerpet, dreide møtets mest essensielle spørsmål om hvordan EU ville forholde seg til avtalen EU-China Comprehensive Agreement on Investment – CAI, hvilken er en investeringstraktat som det så smått ble påstartet forhandlinger om mellom partene allerede i 2012, hvilket EU-kommisjonen publiserte en konsekvensanalyse vedrørende investeringsforholdene i mai 2013, medfulgt av en anbefaling om å åpne disse forhandlingene mellom EU og Kina. Den første samtalerunden vedrørende CAI fant sted i januar 2014. Etter enighet om CAIs omfattende omfang i januar 2016, har det siden pågått forhandlinger inkludert blant annet finansielle tjenester, overføring av kapital, nasjonale behandlingsrelaterte forpliktelser, stat-til-stat tvisteløsning, spørsmål relatert til investering for bærekraftig utvikling, konkurranserelaterte spørsmål også omfattet statseide foretak, like spilleregler, gjennomsiktighet i subsidier og tvungen overføring av teknologi . Neste runde var planlagt i september i år, men koronaproblematikken, dessuten Kinas handelskrig med USA og sanksjonerer tilknyttet brudd på menneskerettighetene, er kompliserende faktorer. Dessuten må det hensyntas at EUs forskjellige medlemsland forfølger sine egne økonomiske interesser. Kina, som mener at EU er låst i handelskrig med USA, har lykkes ved å så splittelse blant europeiske land ved å gjøre bilaterale økonomiske avtaler med både Hellas og Italia. Selv om de langt fleste EU-land har passivitet til Kina, er imidlertid Tyskland veldig sterkt fokusert på investeringstraktaten med denne. Se tidligere artikkel i www.em24.uk – «Kina kjøper opp europeisk industri» – link: https://www.em24.uk/kina-kjoper-opp-europeisk-industri/

 

 

 

Featured image: Forhandlinger mellom EU og Kina.

16/09/2020