ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES
Det er håp om våpenhvile i konflikten mellom den føderale regjeringen i Etiopia og styrkene i landets nordlige Tigray-region. Tigray-beboere har meddelt at disse dog aksepterer våpenhvile kun mot framsatte betingelser.
Observatører mener at det er stor risiko for fortsatte sammenstøt til tross for den føderale regjeringens tilbud om ensidig våpenhvile. Det er ikke urimelig å legge til grunn at tilbudet kun er taktisk ytring som følge av at regjeringsstyrkene i forrige uke ble kastet ut av Tigrays hovedstad Mekelle.
Genocide
Våpenhvile-tilbudet betraktes som en erkjennelse fra den føderale regjeringen om at denne i øyeblikket er i en kritisk situasjon i den pågående krigen og trenger våpenhvilen for tid til konsolidering. Det foreligger ingen grunn til at det skal stoles på denne tilsynelatende slue Fredsprisvinneren av 2019, Abiy Ahmed, som også ser ut til å ha bedratt Nobelkomitéen. Om alt skulle foregå rett vil det ikke være urimelig at Ahmed vil måtte stå tiltalt for å ha utført massedrap i forbindelse med etnisk utrenskning i Tigray og brudd på menneskerettighetene.
Arkitekten for den etiopiske føderalisme
Tigray har tradisjonelt vært en førende del av det politiske maktsentrum i Etiopia, ledet av Tigray People’s Liberation Front-parti – TPLF-partiet. Tigrayene dominerte i flere tiår Etiopias militære og politiske liv, i et konstant konkurranseforhold med det amhariske folket, som omfatter mer enn en femtedel av Etiopias totale befolkning. TPLF-regjeringspartiet, som dominerte landets regjerende koalisjon fra 1991 til 2018, er ansett som arkitekten for den etiopiske føderalisme.
Tvinger partier for tilslutning til eget parti
Fredsprisvinneren Abiy Ahmed tiltrådde som statsminister i 2018. Denne oppløste da den tidligere koalisjonsregjeringen. Statsminister Ahmed forsøkte imidlertid å endre grunnloven og dens garantier for autonomi for de tilsluttede etniske stats-regionene. Disse beslutningene nektet TPLF å godta, inkludert Ahmeds krav om at TPLF skulle tilslutte seg dennes eget parti Prosperity Party PP. Dette medførte at den føderale regjeringen øyeblikkelig i november i fjor, nektet Tigray overføringer av føderale midler, hvilket Tigray oppfattet å indikere en krigserklæring og utkastelse av føderasjonen Etiopia, hvilket straks endte i full krig etter at statsminister Ahmed beordret regjeringsstyrker til offensiv mot Tigrays regionale styrker. Det vises til tidligere artikkel i www.em24.uk – «Begår Nobels fredsprisvinner krigsforbrytelser?» – link: https://www.em24.uk/begar-nobels-fredsprisvinner-krigsforbrytelser/
Slu diktator med terror-ansvar
Føderalregjeringens leder statsminister Ahmeds styrker ble etter hvert styrket med tropper fra den etiopiske autonome region Amhara og fra nabolandet Eritrea. Minst 52.000 mennesker har blitt drept i regionen Tigray siden kampene brøt ut. Videre har mer enn 1,7 millioner mennesker blitt fordrevet fra sine bosteder etter konfliktens start. På fredag opplyste dessuten FN om at over 400.000 mennesker i Tigray er truet av hungersnød, mens ytterligere 1,8 millioner er på randen av hungersnød.
Våpenhvile for konsolidering
TDF, som er den militære fløyen til partiet Tigray People’s Liberation Front – TPLF, gjenerobret imidlertid Tigrays hovedstad Mekelle mandag forrige uke, til jublende folkemengder etter at Etiopias føderale regjeringstropper hadde kontrollert byen i åtte måneder. Erobrerne defilerte tilfangetatte regjeringssoldater gjennom byen til vill beundring fra befolkningen.
Det er derfor altså ikke urimelig å legge til grunn at den føderale regjeringen under kontroll av dennes tilsynelatende slue statsminister Ahmed, som slenger fra seg en påstand til verdenspressen om en angivelig våpenhvile for å få sine tilfangetatte soldater tilbake. Tilfangetatte styrker utleveres gjerne ved en våpenhvile. TDF har tusenvis av fangede føderale soldater. Dessuten trenger Ahmed tid til konsolidering av dennes strategi etter soldatenes kapitulering, samt unngåelse av å innrømme nederlag. Statsministeren er dessuten rimeligvis redd for at seier over regjeringsstyrkene vil føre til at andre av Etiopias ni delstater også vil ønske å bryte seg løs etter å ha fått sine autonome rettigheter innsnevret. Forut for det militære tapet av Tigrays hovedstad, har imidlertid Ahmeds regjering i hovedstaden Addis Abeba demonstrativt nektet å forhandle med TPLF-lederne ettersom Ahmed internasjonalt har klassifisert gruppen som en terrororganisasjon, i prinsippet bare fordi partiet nektet å tilslutte seg Ahmeds eget parti og oppgi Tigray-regions autonome rettigheter.
Tigrays betingelser for å inngå våpenhvile
Tigray-regionens befolkning har selvfølgelig den største interesse av å oppnå fred i sitt land. Disse svarer imidlertid den føderale regjeringen under ledelse av Ahmed, med at dennes regjering først må anerkjennes som Etiopias legitime regjering før det kan aksepteres noen våpenhvile-avtale med denne. TPLF beskrev innledningsvis den føderale regjeringens våpenhvile som en morsomhet og lovet følgelig derimot å drive sine fiender fra regionen.
Tigray-folket har imidlertid i ettertid produsert en lang liste med forutsetninger for eventuelt å kunne godta en våpenhvile. Disse kravene inkluderer blant annet krav om en uavhengig etterforskning av krigsforbrytelser, levering av humanitær hjelp og restaurering av grunnleggende infrastruktur i regionen, herunder blant annet elektrisitet.
På søndag ble det dessuten proklamert en uttalelse fra regjeringen i Tigray – sitat «Så lenge vi har en idiotsikker garanti for at sikkerheten til folket vårt ikke vil bli kompromittert av en ny invasjonsrunde, aksepterer vi i prinsippet våpenhvile». Lederne uttalte ellers på søndag at de ønsker full tilbaketrekning av de «invaderende styrker» før de kan delta i samtaler med den føderale regjeringen om våpenhvile. Dette inkluder eritreiske tropper og pro-etiopiske regjeringsstyrker fra Etiopias Amhara-region lenger sør i landet. Våpenhvile kan «i prinsippet» aksepteres dersom det i tillegg var garantier for ingen ytterligere invasjoner. Tigray vil også ha anledning til å gjenopprette egen regjerings konstitusjonelle ansvar ved demokratisk valg.
Featured image: Soldater i Tigray
08/07/2021