Irans atomavtale – 10 ganger mer enn avtalefestet

I henhold til etterretning har Iran i dag et lager som er 10 ganger den mengde spaltbart uran som atomavtalen foreskriver og kan straks produsere atomvåpen.

 

I juli 2015 inngikk den islamske republikken Iran atomavtale med Kina, Russland, USA, Frankrike, Storbritannia og Tyskland, samt resten av EU, etter nær 20 måneders forhandlinger. Avtalen er kjent som Joint Comprehensive Plan of Action – JCPOA. Avtalen trådte i kraft i oktober 2015, etterfulgt av implementering i januar 2016, dagen etter at International Atomic Energy Agency – IAEA, bekreftet at Irans atomprogram var fredelig. JCPOA-avtalen tillater således Iran å drive et fredelig kjernefysisk program for industrielle, kommersielle og medisinske formål i samsvar med internasjonale ikke-spredningsstandard.

 

Irans belønning ved å akseptere avtalen var opphevelse av FNs og kjernefysiske paralyserende internasjonale sanksjoner knyttet til Irans atomprogram. Mange titalls milliarder dollar av Irans beslaglagte eiendeler ble frigitt, inkludert restriksjoner vedrørende finans, handel og energi. Dersom Iran bryter avtalen, vil imidlertid sanksjonene kunne gjenopptas. IAEA, som overvåker avtalen, har gjentatte ganger bekreftet at Iran overholder alle aspekter av JCPOA-avtalen.

USAs Trump-administrasjon stoler ikke på Iran og har krevd at atomavtalen annulleres, slik at USA kan gjeninnføre sanksjoner mot landet og effektivt tilsidesette avtalen til tross for Irans overholdelse. Både Det Internasjonale Atombyrå (IAEA) og det amerikanske utenriksdepartementet har imidlertid bekreftet at Iran har overholdt avtalen. Samlet opinion for kjernefysisk ikke-spredning som formidlet avtalen, presset imidlertid amerikanerne å forbli i avtalen fram til i mai 2018 i henhold til dennes betingelser.

 

Trump-administrasjon påberoper avtalens påståtte svakheter, herunder ikke direkte atomrelaterte forhold som denne ønsket inn i diskusjonen om avtalen. Dette være seg Irans ballistiske rakettprogram og dennes ekspanderende innflytelse i Midtøsten. Videre estimerte USAs etterretningstjeneste at Iran på tidspunktet for JCPOA-avtalens inngåelse, kunne ha nok spaltbart uran til å produsere atomvåpen kun i løpet av noen få måneder.

Avtalen tar imidlertid ikke opp andre spørsmål som Irans rakettprogram, eventuelle menneskerettighetsbrudd og støtte til terrororganisasjoner eller påstått destabilisering i Midtøsten. JCPOA-avtalen handler begrenset kun hensyntatt Irans atomprogram. En separat resolusjon i FNs Sikkerhetsråd tar for seg Irans rakettprogram. Dessuten har både EU og USA herom separate sanksjoner og handelsrestriksjoner.

 

Inspeksjon avslørte avtalebrudd

International Atomic Energy Agency – IAEA hevder nå, slik som amerikanerne, at Teheran bryter begrensningene som ble satt i JCPOA-avtalen i 2015. Avdekning av avtalebruddet ble oppdaget etter at Iran tillot en viss inspeksjon som var blitt nektet. IAEA meddeler at Teheran-regimet har fortsatt med å øke lageret av beriket uran, men har begynt å gi tilgang til steder der det har blitt mistenkt å være lagret ukorrekt deklarert materiale. Ifølge informasjon meddelt fra FN, er Irans lager av beriket uran nå mer enn ti ganger fastsatt grense i JCPOA-avtalen.

Grensen ble i avtalen satt til 300 kilo beriket uran av en bestemt sammensatt form, noe som tilsvarer 202,8 kg lavanriket uran. Atomic Energy Organization of Iran – AEOI, kunngjorde nylig at det er utviklet mer avanserte sentrifuger som brukes til å berike uran langt utover det nivået som er tillatt i JCPOA-avtalen. I prinsippet strider ikke raskere sentrifuger mot sivil bruk, men de bryter den internasjonale atomavtalen. Raskere sentrifuger ville utvilsomt gjøre Irans anrikningsprosess for uran raskere og mer effektiv og forkorte tiden landet eventuelt trenger for å produsere uran for våpen.

 

Utnytter koronaviruskrisen

Iran forsøker å utnytte koronaviruskrisen, som også herjer der, som påskudd for å styrke sitt kjernefysiske program til tross for at europeiske land tilbyr hjelp. Teheran hevder at gammastråler brukes som desinfeksjonsmiddel til å sterilisere medisinske masker og hansker. Disse gammastrålene kan bare produseres i atomreaktorer. Det er tvilsomt i hvilken grad bruken er effektiv for å bekjempe COVID-19, hvilket faktisk kan være et reelt plausibelt argument. Det tviles imidlertid på at dette gjennomføres og i hvilken grad, idet en IAEA-rådgiver, som til og med var en iransk fysiker, sa at desinfisering av medisinsk utstyr ikke er en gyldig grunn for Iran å intensivere atomprogrammet.

Etter at USA trakk seg ut av avtalen i 2018 og gjeninnførte de økonomiske sanksjonene mot Iran og dennes handelspartnere, svarte imidlertid Teheran-ledelsen straks på amerikanernes utspill for å legge press på de andre deltagerne i avtalen, med at Iran ikke lenger vil overholde begrensningene for avtalens atomutvikling. Banker ble følgelig rimeligvis ikke villige til å finansiere handelsrelaterte transaksjoner. Washingtons sanksjoner hadde imidlertid avskåret Iran fra det vanlige globale markedet herunder også innkjøp av medisinsk utstyr. Ved at koronaviruspandemien i landet fortsetter å spre seg, står det over for en folkehelsekatastrofe som ifølge forskere kan drepe opp til 3,5 millioner mennesker.

For å etablere en finansieringsordning som kunne tillate europeiske firma fortsatt å gjøre begrensede forretninger med Iran, men unngå de amerikanske sanksjonene, opprettet Frankrike, Tyskland og Storbritannia Instex-avtalen. Dette var et instrument for å kunne gjennomføre handel med Iran, herunder eksport av medisinsk utstyr fra Europa.

 

10-dobling av beriket uran

IAEA rapporterte i et konfidensielt dokument distribuert til medlemslandene, hvilket ble besiktiget av flere media, at Iran den 25. august hadde lagret 2.105,4 kilo lavanriket uran, opp fra 1.571,6 kilo fra sist rapportert den 20. mai. Lavanriket uran – som har en konsentrasjon på mellom 3 % og 5 % av U-235 – kan brukes til å produsere drivstoff til kraftverk. For å produsere våpen av uran er det nødvendig med en anrikelsesprosent på 90 % eller mer. Iran vil ifølge den amerikanske The Arms Control Association, trenge å produsere minst 1.050 kg 3,67 % beriket uran, men som altså må berikes til 90 % eller mer. Eksperter sier at en slik berikelsesprosess eventuelt kan ta lang tid. Iran insisterer imidlertid om at hele dennes atomprogram utelukkende er for fredelige formål.

Økningen bekrefter og understøtter Washingtons berettigelse og intensjon ved tilbaketrekking fra avtalen i 2018 og gjeninnføringen av tidligere sanksjoner mot Teheran. Hvilket har medført at Teheran nå har tillatt en nærmere inspeksjon. Etter en langvarig nektelse godkjente endelig Iran IAEA inspeksjon i forrige uke av ett av to mistenkelige atomanlegg. IAEA hadde tatt miljøprøver for å identifisere spor av kjernefysisk materiale som forut kan ha vært til stede.

 

FNs Sikkerhetsråd avviser USAs sanksjoner mot Iran

IAEA-styret vedtok i juni en resolusjon om å øke presset på Iran med hensyn til mistanken om to steder hvor det potensielt fortsatt beror ikke registrert materiale.

Sikkerhetsrådet blokkerte imidlertid USAs forslag om å torpedere Iran-avtalen, samt iverksette et altomfattende «snapback», altså tilbakeføre alle sanksjoner som Iran fikk lettet gjennom å inngå JCPOA-avtalen i 2015. Med dette ble rådet kastet ut i en krise, samtidig som kløften ble utvidet mellom USA og de fleste andre medlemmer av Iran-politikken i henhold til JCPOA-avtalen. Tretten av de 15 rådsmedlemmene hadde skrevet til det indonesiske presidentskapet for å avvise forslagets gyldighet. Kelly Craft, USAs ambassadør for FN, uttalte imidlertid “Vi minnet medlemmer om vår rett under resolusjon 2231 om å utløse «snapback» og vår faste intensjon om å gjøre det i fravær av mot og moralsk klarhet fra rådet”.

 

International Atomic Energy Agency IAEAs leder til Iran

Den argentinske generaldirektøren i IAEA, Rafael Grossi, som ble ansatt før jul i fjor, kunngjorde følgelig lørdag at denne ville reise til Teheran på mandag. I fjor begynte Iran bevisst og offentlig å avvise de avtalte forpliktelsene i den internasjonale atomavtalen inkludert avtalepartnernes inspeksjonsrett. Direktør Grossi, som dessuten også er toppleder for FNs atomvåpen-delegasjon, skal derfor forsøke å legge press på Teheran, hvilket vil kunne føre til konkrete framskritt når det gjelder å løse de uløste spørsmålene som har knyttet Irans beskyttelsesforanstaltninger. Herunder spesielt for å løse de stadige problem vedrørende inspeksjon og sørge for inspektørers tilgang til mer nøyaktig undersøkelser.

 

Irans atomanlegg

Spesielt ønskes nøyaktige undersøkelser vedrørende den siste av de to mistenkelige atom-lokaliseringer som Teheran ifølge IAEA benytter for å berike uran til en renhet på opptil 4,5 %, hvilket altså er høyere enn de 3,67 % som er tillatt i henhold til avtalen. Iran ga altså tilgang til besiktelse av den ene. Direktør Grossi, som ble utnevnt til generaldirektør for IAEA i desember 2019, uttalte at denne ville møte iranske myndigheter på høyt nivå. Direktøren har imidlertid bemerket at Irans lager, til tross for manglende balanse i forhold JCPOA-avtalens maksimalbegrensninger, likevel fortsatt er mange tonn lavere med beriket uran enn landet samlet hadde før inngåelse av avtalen. Dessuten er lageret av tungtvann blitt redusert og skal nå være tilbake på nivå innenfor grensen som JCPOA-avtalen fastsetter.

 

Kina og Russland støtter angivelig Iran

Generelt bør vel anføres at avtalen funger på ett vis og gir verden informasjon om Irans produksjon av anriket uran selv om denne konstant forsøker å bedra avtalepartnerne. USAs tilbaketrekking fra avtalen om alle skulle gjøre det samme, ville stille verden i en dårligere situasjon. Dette selv om amerikanerne og ikke aller minst i samarbeid med den israelske organisasjon Mossad, nærmest selvfølgelig bedriver kontinuerlig etterretning på samme vis som sikkert en rekke andre. At amerikanerne ikke deltar vil være som å ha den store stygge ulven i bakhånd. Sikkert ingen ulempe. Iran har imidlertid tilsynelatende gode venner i både Kina og Russland, som notoriske er venner med alle som er uvenner med USA. Disse to landene legger kanskje for Iran en demper på dennes oppfattede situasjon. Dette selv om hverken Kina eller Russland vil være villige til å overlate atomvåpen til ayatollaene eller la disse utvikle sådanne selv.

 

 

 

Featured image: Irans hovedstad Teheran

06/09/2020