EU’s democratic support policy towards countries threatened by Russia

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Utenriksministrene fra alle 27 EU-medlemsstater møttes på mandag, for første gang utenfor blokkens grenser, i det krigsherjede Ukraina som stresser for snarest å bli medlem av EU. For det uanmeldte møtet hadde EUs toppdiplomater valgt Kiev for å vise EUs samlede støtte til landets intense kamp mot angriperen Russland i den 20. måned etter dennes invasjon.

EUs representant for utenrikssaker og sikkerhetspolitikk, Josep Borrell, hadde tilknyttet møteinnkallingen tilføyd at «Ukrainas framtid ligger innenfor EU». EU-lederne hadde i juni 2022 akseptert Ukraina som en kandidat for medlemskap i blokken.

Møte innenfor EUs framtidige grenser

Ukrainas utenriksminister Dmytro Kuleba

Den ukrainske utenriksministeren Dmytro Kuleba la nok Borrells uttalelse i møteinnkallingen til grunn, da denne repliserte med «Møte innenfor EUs framtidige grenser», på den sosiale medieplattformen X.

Ukrainas president Volodymyr Zelensky talte på møtet og sa at hans land var klar til å implementere de syv anbefalinger fra EU-kommisjonen, om å starte forhandlinger om medlemskap i år. Han takket samtidig EU for sin bistanden til sitt land.

EUs medlemsland, sammen med Storbritannia, USA og andre, har gitt massiv militær og økonomisk støtte til Ukraina, noe som gjør at landet er i stand til å stå opp mot den russiske offensiven. Han ga ellers uttrykk for håp om at blokken vil godkjenne et nytt finansielt instrument med en samlet finansiering på 50 milliarder euro for perioden 2024-2027, samtidig som han oppfordret utenriksministrene til å fortsette det diplomatiske arbeidet med implementeringen av Ukrainas fredsformel.

Ukraina vil bli støttet av EU så lenge det er nødvendig

EUs representant i sikkerhets- og utenrikspolitikk Josep Borrell

Borrell sa at EUs bistand til Ukraina har nådd 85 milliarder euro og at EU vil støtte landet så lenge det er nødvendig. EU er den største bidragsyteren som inkluderer militær, finansiell og humanitær kombinert sosiale bidrag, mens USA suverent har bidratt mest med militær hjelp ifølge Kiel Institute for the World Economy, som er et tysk forskningsinstituttet for spørsmål innen globalisering.

Invitasjon til EU-medlemskap, en sosial gest?

Russlands angrepshær

Ukraina-krigen har tilsynelatende ført til en solidarisk gest om EU-medlemskap for land som trues av Russland. Spørsmålet om EUs utvidelse er således tilbake i fokus.

De potensielle framtidige kandidatene som er av interesse på grunnlag av Russlands trusselbilde, er Georgia, Moldova og Ukraina. Ukraina-krigen har særlig eskalert medlemslandenes oppfattelse av forpliktelsen til utvidelse av blokken, herunder med en sterk forkortelse av tidsrammen for kandidatenes tiltredelsesprosedyrer. Dette for å unngå slike nærmest over natten situasjoner som var tilfelle ved russernes fullskalaangrep på Ukraina i fjor vinter.

Beslutningen om å svare positivt på medlemssøknader i EU fra Georgia i 2021, samt Moldova og Ukraina, utløste som forventet en debatt om EUs totale evne til framtidig utvidelse og evne til å absorbere nye og flere medlemmer. Mengden av deltagere vil kunne påvirke negativt EUs evne, både til å ta kjappe beslutninger og blokkens generelle integrering medlemmene mellom og følgelig skape en polsk riksdag uten evne til handling, grunnet den store medlemsmengden med ulike meninger og interesser.

Utilbørlig genocide

Tyrkiske fly bomber kurdere i Syria

Det er inkludert de ovennevnte tre kandidatene, totalt ni anerkjente kandidater for framtidig medlemskap i EU. Dette omfatter også Tyrkia siden 1999, Nord-Makedonia siden 2005, Montenegro siden 2010, Serbia siden 2012, Albania siden 2014, og Bosnia-Hercegovina siden 2022. Med hensyn til Tyrkia bør man dog være oppmerksom på dennes utilbørlige ønske om å forsøke å dominere under dennes nåværende ledelse, dessuten dennes bestialske genocide, omfattet bombing og drap av barn som voksne kvinner og menn av kurdisk herkomst, både innenfor egne grenser og i tilstøtende naboland. EU-medlemmene bør nok spørre seg selv om Tyrkia med president Recep Tayyip Erdoğan, skal klassifiseres som kandidat for EU-blokken.

Vil Vest-Balkan forbli uinteressant?

Vest-Balkan

Det vises for øvrig til treghet i forhandlinger med for tiden ikke egnede medlemmer, omfattet repubikker på Vest-Balkan, hvilke ikke tilpasser seg kriteriene for EU-tiltredelse og neppe vil makte dette med det første.

Regionen genererer imidlertid likevel ikke tilstrekkelig nivå av ustabilitet til reelt å forstyrre eller true EU. Dette selv om denne regionen fortsatt er langt fra fullkommen, men ser likevel ikke ut til å være rimelig utålelig for den hittil tjuesju medlemmer sterke blokken, selv om det herom kan være en viss diskusjon for blokkens nærmeste naboer.

Ukraina-krigen kan imidlertid endre dette ettersom frykten for smitte fra krigen kan spre seg til Sørøst-Europa, men det er for tidlig å si om EU vil åpne portene på vidt gap, selv for det tilpassede land i front, slik som eksempelvis Montenegro. Det vises til artikkelen «The Kosovo war is simmering» – link: https://www.em24.uk/the-kosovo-war-is-simmering/

Uberegnelig demokratisk framgang blant de russisktruede

Kart over Georgia

Ukrainas framgang i demokratisering-prosessen har vært uberegnelig, til tross for bedre verdighet som ble oppnådd fram til og med 2014. Landet hadde imidlertid heller ikke klassifisert seg som et stabilt og konsolidert demokrati den gang Russland påstartet sin fulle invasjon i februar 2022.

I juni 2022 satte EU-kommisjonen syv betingelser i en demokratisk totale pakke med regler, om et uavhengig rettsvesen og korrupsjonsfritt samfunn, som Ukraina skulle oppfylle før forhandlinger om tiltredelse i EU kunne åpnes. Ukraina erkjente fordelene ved overholdelse av de gitte tiltakene oppveide kostnadene ved innføring av disse.

I henhold til den siste EU-evalueringen i juni i år, hadde Ukraina kun tilfredsstilt to av de syv satte betingelsene, men det ble påpekt å skulle være gjort noe framgang på andre pålegg. Dette til tross for den vanskelige situasjonen som landet befinner seg i tilknyttet den verserende krigen.

Det tilsvarende regelverk gjelder også Georgias demokratiske framgang som for tiden hindres av noen av de stedlige politikerne som mener EUs betingelser vil begrense det regjerende partiets makt. Dette slik at deltagelse fra dette landet vel ikke nettopp er å regne overhengende ønskelig fra dennes side.

I det tredje landet i denne spesielle gruppen, Moldova, har dette til en viss grad opplevd styrking av demokratiet og blitt kåret blant de beste 10 utviklede demokratier de senere år og var ett av landene som hadde stanset autokratisk maktdisposisjon i det relativt lille landet, som ligger låst på grensen mellom Ukraina og Romania, men korrupsjon har der dessverre fortsatt et godt fotfeste. Landet har imidlertid likevel tilpasset seg en rekke av EUs krav om reformer.

Den tidligere sovjetrepublikken Moldova, er imidlertid totalt avhengig av Ukrainas overlevelse i kampen mot Russland. Det verserer dessuten rykter om at det fra russisk side skal foreligge planer for russisk intervensjon i landet, som allerede skal være besatt med en mindre kvote russiske soldater.

Jenkede betingelser for Ukraina

Ursula von der Leyen og president Volodymyr Zelenskyy

EU har nylig avstått fra å utnytte strenge kompromitterende betingelser, i et forsøk på å støtte Ukrainas kamp mot russerne. Dette omfatter eksempelvis å kreve etablering av en rådgivende gruppe av eksperter for vurdering av kandidater til forfatningsdomstolen. Parlamentets gjeldende lovutkast har som målsetning avpolitisering av utvelgelsesprosessen. Dette kunne ellers bidratt til økt politisk innflytelse over rettsvesenet.

EUs gjennomgang av Ukraina noterer seg imidlertid likevel framskritt med denne prioriteringen, samtidig som det forblir uklart med hensyn til en rekke spesifikke betingelser i lovutkastet. Det er beregnet at en stor del av folk generelt i Ukraina støtter EUs pålagte reformer. Det skal visstnok være snakk om mer enn to tredeler.

Ukraina i krig er ikke svært forskjellig fra de to andre demokratiske kandidatene som trues av Russland i medlemsprosessen, sine strukturelle problemer. Dette først og fremst med hensyn til korrupsjon og rettsvesenets uavhengighet. Moldova og Ukraina ser fordelene ved å oppfylle EUs betingelser og ønsker selvfølgelig å skaffe seg viten om økonomisk bistand og andre fordeler ved eventuell deltagelse, om dette vil oppveie kostnadene ved å følge den pålagte etterlevelsen.

Featured image: EUs utenriksministre avholdt møte i Kiev

04/10/2023