ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Bakgrunnen til president Donald Trumps tilknytning til eventuell russisk olje på verdensmarkedet er det unødvendig å spekulere på. Amerikanernes krig sammen med israelerne forklarer det meste. President Trump har sett det som eneste mulighet for å få senket prisene på oljen herunder diesel, på hjemmemarkedet med russisk forsyning. Dette ettersom russerne fortsatt er store eksportører av diesel, til tross for at disse derom er sanksjonert for å hindre at fortjenesten skal benyttes til å finansiere angrepskrigen mot Ukraina.
Økningen i dieselpriser på US-hjemmemarkedet de siste ukene presser republikanske president Trump i forkant av mellomvalget i november. Meningsmålinger forteller at amerikanere flest holder Trump-administrasjonens politikk ansvarlig for de høye drivstoffprisene.
President Donald Trump
President Trumps «energivåpenhvile» er et ledd i å hindre ukrainerne i å forstyrre russernes eksport av blant annet dieselolje. Den amerikanske presidenten kan ved ikke å tekkes sine velgere, simpelt hen bli «satt på gangen» i Kongressenes begge hus i det kommende mellomvalget. Typisk er at sikre republikanske jordbruksstater er i ferd med å bli «vippestater» og heller stemme demokratisk, hvilket kan felle det republikanske flertall i Kongressen og presidenten blir tvunget til å bli sittende, som det heter i ordtaket, «å tvinne tomlene».
Trumps regjering og øvrige medarbeidere, som av mange menes for det meste består av uerfarne, etter hvert, i alle fall i egne øyne, så viktige personligheter som slavisk følger presidentens – sin yppersteprests minste vink, kan ikke gjøre annet enn å råde presten til å tvinne tomlene den andre veien, som om det skulle hjelpe. Bedre råd ville sikkert være å anbefale den 80 år gamle presten til oftere å oppsøke sine egne golfbaner for å holde seg i fysisk form mens han signerer den sikkert kommende mengden av folkelige lover fra det nyetablerte demokratisk styrte Kongressen i begge hus etter valget.
Den amerikanske presidenten møter imidlertid sterk kritikk for å gå imot sine alliertes og sitt eget lands sanksjoner for å hindre medfinansiering av Russlands morderiske krig, omfattet boligblokker og sivile busser med samlet tusenvis av drepte, herunder masse barn, ved å tillate at angriperen styrker sin krigskasse med amerikanske dollar.
Vanskelig å si nei
President Vladimir Putin
President Trump vet nok imidlertid like godt som de fleste andre at på kort sikt vil en våpenhvile åpenbart kunne spare liv. Med en normal motpart ville kanskje en kort våpenhvile kunne være innledning til nye fredsskapende forhandlinger. Spørsmålet er om man imidlertid i denne konflikten har en normal motpart? Motpartens leder er avhengig av en konstant krigstilstand for ikke plutselig å våkne opp til evig passivitet, ettersom den russiske befolkningen kanskje oppfatter at tiden ikke er moden for en ny «Stalin».
Ikke orientert Ukraina om sin egen avtale
Russisk oljeboring
President Trump har kunngjort om en angivelig avtale om en umiddelbar inngått «energivåpenhvile» mellom Russland og Ukraina, hvilket sistnevntes president Volodymyr Zelenskyy ikke var blitt orientert om at denne hadde inngått. Dette skjer få dager etter at Trump hadde lempet på sanksjonene mot russisk drivstoff for å håndtere de kraftig stigende prisene, både nasjonalt og globalt.
President Trump bryter USAs lovverk. I 2022 iverksatte USA en lov omfattet forbud om å importere oljeprodukter fra Russland. Uansett ville heller ikke en begrenset mengde diesel fra russerne dekke USAs forbruk for mer enn kun et par dager. Det hele er nok å anse som intern amerikansk valgpropaganda.
Oppfordret Zelenskyy til å avgå som president
President Volodymyr Zelenskyy
I denne forbindelse har president Trump i tillegg bedt president Zelenskyy å avgå. Denne kan imidlertid fortsatt bero som president etter utløpet i 2024 av sin femårsperiode i henhold til landets grunnlov, grunnet unntakstilstanden som krigen skaper.
President Zelenskyy har imidlertid svart med at valg kan holdes dersom det inngås en to måneders våpenhvile.
Problemet er at det tilsynelatende ikke finnes noen alternativer til Zelenskyy ut over kanskje en tidligere ung generalløytnant, som er nåværende ambassadør til Storbritannia og var Ukrainas tidligere øverstkommanderende, men ble avsatt etter en feilmanøver. Denne ledet imidlertid det vellykkede forsvaret av Kyiv i de første ukene av Russlands fullskala invasjon i 2022, samt den gang gjenerobringen av den store delen av da russisk-kontrollerte Ukraina-territoriet.
Dersom Trumps våpenhvile inngås kan det riktignok lette noe av presset på energi for de involverte, ettersom vinteren nærmer seg. Dette har også president Zelenskyy erkjent, men anførte at russiske droner fortsetter angrep mot ukrainske energianlegg etter Trumps uttalelse om den angivelige «energivåpenhvilen». Avtalen kunne imidlertid ha fungert dersom Ukraina ensidig stanset aksjoner mot russiske oljeanlegg mot avslutning av krigen og amerikanerne sørger for at russerne hadde respektert denne.
Trussel om å stanse etterretningsinformasjon og våpenleveringer
Ukrainsk oljeraffineri
Ukrainas egne oljeraffinerier fungerer for øvrig ikke lengre etter tidligere russiske angrep. Tar Ukraina opp igjen sine vellykkede angrep mot russiske oljeinstallasjoner truer USA med å stanse både etterretningsinformasjon og våpenleveringer til Ukraina. Ettersom dette vil true avtalen av den 9. oktober mellom USA og Russland omfattet 300.000 tonn diesel umiddelbart, etterfulgt av ytterligere 1,5 millioner tonn senere.
Det kan dog lures på hvilket grep president Putin har personlig på Trump. Tydeligvis er Trump uansett i uføre, idet dennes utenrikspolitikk slår tilbake mot dennes innenrikspolitiske sjanser til overlevelse i årets mellomvalg.
Featured image: Illustrasjonsbilde
13/10/2026
