ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Demokratene i Representantenes hus forbereder en ambisiøs plan for de først 100-dager om de skulle vinne kontroll over Kongressen i mellomvalget i november.
Amerikanerne bekymrer seg for økonomien og prisstigningen som følge av krigen i Iran og annet av president Trumps politikk.
Reversering av Trump-beslutninger
Medicaid logo
Partiet lover samlet å innfri sine valgløfter ved å gjøre hverdagen rimeligere for folk, samt selvfølgelig skaffe seg bastant kontroll med Trump-administrasjonen. Det vil bli gjeninnført skattelettelser tilknyttet helsereformen Affordable Care Act og republikanske kutt i Medicaid vil bli reversert.
Demokratene vil straks forsøke å avvikle krigen mot Iran og president Donald Trumps tollregime. Transformasjonen vil hurtigst mulig bli påstartet etter at Kongressen trer sammen i januar neste år.
Irans atombombe-intensjoner vil imidlertid kunne bevirke intern dissens også hos demokratene. Det er nå en velkjent kjensgjerning at ingen kan vinne et presidentvalg i USA uten oppfølge av jødene, som har stor påvirkning grunnet sine store mengder av disse omfattet omkring 7,6 millioner eller 2,4 prosent av USAs befolkning. Dessuten må det hensyntas at jødene har særdeles framtredende samfunnsposisjoner, samt at det bare er to år framover til presidentvalget.
Pågående Midtøsten-kriger
Et pansret amerikansk militærkjøretøy
Det må derfor påregnes at president Trump nok får holde på en stund også framover med dog av Kongressen strekt kontrollert krigføring mot Iran. En brå slutt på krigen kan derfor ikke påregnes. Imidlertid kan Saudi-Arabias og denne nyvunnede koalisjon, «Mekka-avtalen», komme til å inntre som US-partner direkte i krigen mot Iran grunnet felles interesser og den iranske proxy-armes Houthienes forstyrrende aktivitet.
Midtøstens vepsebol vil fortsatt komme til å surre, kanskje enda mer dersom demokratene vinner mellomvalget. USA må dessuten overholde sine forpliktelser over for Israel, selv om verden ellers har vendt Israel ryggen, foranlediget av Hamas sitt derom taktiske angrep den den 7. oktober for tre år siden og deretter har ofret en generasjon av sitt eget folk herunder småbarn, ved gjemme seg blant dem, samt trassig å besitte og jevnlig drepe israelske gisler og tvunget Israel til sin, over hele verden upopulære og avskyelige kamp dessverre helt etter Hamas forut planlagte intensjoner med sitt angrep og gisseltagning.
Slik det ligger an vil republikanernes leder for Representantenes hus, speaker Mike Johnson rimeligvis straks bli utskiftet, muligens med demokratenes Kongress-leder Hakeem Jeffries. Denne vil overta der den forrige og siste demokratiske speaker, Nancy Pelosi måtte avslutte, i stillingen som USAs fremste leder etter president og visepresident, som følge av at republikanernes Trump vant presidentvalget i 2023.
Democratic Socialists of America – DSA
Democratic Socialists of America – DSA logo
Hakeem Jeffries vil deretter kunne lede en ny generasjon lovgivere inkludert en rekke kandidater fra organisasjonen Democratic Socialists of America – DSA, samt andre ytterliggående grupperinger av sosialister.
DSA er den største sosialistiske organisasjonen i USA, med over 120.000 medlemmer fordelt på alle de 50 delstatene. DSA ble grunnlagt i 1982 og er et ikke offisielt politisk parti; i stedet fungerer organisasjonen som en medlemsstyrt aktivistorganisasjon som stiller med og støtter kandidater – ofte innenfor rammen av Det demokratiske partiet – for å fremme venstreorientert og demokratisk sosialisme.
Under eventuell speaker Jeffries vil demokratene fokusere på helsevesen, boliger, dagligvarer, drivstoff inkludert strøm, samt kommunale tjenester, herunder omsorgstjenester for gamle og ellers trengende. Dessuten omfattende innsats mot korrupsjon som også synes å være et US-amerikansk problem og ifølge Jeffries, også omfattet Donald Trump, hans familie, samt administrasjon.
Republikanerne er i et stadig vanskeligere politisk klima i forsøket på å beholde Kongressens flertall. Disse framstiller imidlertid medlemmene av de venstrevridde, demokratiske ytterliggående organisasjonene nærmest som kommunister.
Samtidig har Jeffries gitt de ledende demokratene i kontrollkomiteen og justiskomiteen i Representantenes hus i oppgave å forberede en omfattende etterforskning vedrørende korrupsjon. Spesielt rettet mot Trump, hans familie og administrasjon. Når det gjelder riksrett, har Jeffries uttalt at muligheten hverken er utelukket eller vedtatt. Det synes som om at en demokratisk valgt Kongress automatisk vil føre til riksrettssaker.
Presidentens vetorett
President Trump ved skrivebordet
President Trump vil imidlertid fortsatt være avgjørende idet han kan legge ned veto.
Det siteres fra læreboka:
«I USA fungerer presidentens veto som en måte for den utøvende makt å stanse lovforslag som er vedtatt av Kongressen. Denne ordningen er forankret i den amerikanske grunnlovens Artikkel I, Seksjon 7, og er en sentral del av landets maktfordelingsprinsipp (checks and balances).
Når både Representantenes hus og Senatet har vedtatt et lovforslag, sendes det til presidenten, som har 10 dager (søndager unntatt) på å reagere. Presidenten har da følgende tre hoved-muligheter:
- Vanlig veto (Regular Veto) Hvis presidenten er uenig i loven, nekter han å signere den. Han sender lovforslaget tilbake til det kammeret i Kongressen der det oppsto, sammen med en skriftlig begrunnelse for hvorfor han avviser loven (en såkalt veto message).
- Kongressen overstyrer et veto (Override) Presidentens veto er ikke nødvendigvis endelig. Kongressen kan oppheve vetoet og gjøre lovforslaget til lov likevel, men det krever et to tredjedels (2/3) flertall blant de stemmende medlemmene i både Representantenes hus og Senatet. Hvis begge kamrene klarer dette, blir lovforslaget gyldig lov uten presidentens signatur. Hvis de ikke oppnår 2/3 flertall, faller loven bort.
- Lommeveto (Pocket Veto) Dersom presidenten velger å ikke gjøre noe med lovforslaget (hverken signere eller sende det tilbake), avhenger resultatet av om Kongressen er samlet:
- Hvis Kongressen er i sesjon: Lovforslaget blir automatisk til lov etter 10 dager, selv uten presidentens signatur.
- Hvis Kongressen tar ferie (adjourns) innen de 10 dagene har gått: Presidenten kan velge å bare “legge loven i lommen” ved å ignorere den. Fordi Kongressen ikke er samlet, kan ikke presidenten returnere den, og lovforslaget dør automatisk. Et slikt lommeveto kan ikke overstyres av Kongressen. Denne må i så fall starte hele lovprosessen på nytt ved neste sesjon.
Begrensninger Den amerikanske presidenten har kun et “alt eller ingenting”-veto. Presidenten kan ikke endre på teksten eller bruke såkalt line-item veto (stryke ut enkelte linjer eller budsjettposter han misliker og godkjenne resten). Hele loven må enten godtas eller forkastes under ett.
Featured image: Demokratenes Kongress-leder Hakeem Jeffries snakker med reportere på Capitol Hill
15/10/2026
