Proxy-krigen i Jemen

Houthi-opprørere i Jemen, støttet av det Shi’i Islamske Iran, slåss mot Sunni-saudiarabiske regjeringsstyrker, hvilket har medført at av en total befolkning på 27,4 millioner beregnes 18,8 millioner å være i nød, hvorav 10,3 millioner er i akutt nød og er avhengig av bistand fra verdenssamfunnet.

Det er ikke i emning noen form for løsning på denne krigen, som i sitt årelange politiske kaos medfølgende en humanitær krise, har ført til tusentalls av sivile døde og enorme ødeleggelser av det fattige utviklingslandet. Krigen ble initialisert av uroen fra den arabiske våren i 2011, sammen med overføringen av makten fra president Ali Abdullah Saleh til visepresidenten Abed Rabbo Mansour Hadi.

Houthi-opprørere
Sanaa, som er den største byen i Jemen, var landets hovedstad hvorfra presidenten regjerte og hvor parlamentet berodde. I 2011 ble Sanaa angrepet av Houthi-opprørere. Opprørsgruppen ble etablert av Hussein Badreddin al-Houthi i 2004. Senere samme år ble al-Houthi drept av jemenittiske soldater, visstnok påstått beordret av president Saleh. Houthi-opprørere eller –gruppen, sammen med andre opposisjonsgrupper, hadde lenge protestert mot sentralregjeringen. Disse ønsket å fjerne president Saleh. Al-Houthi var medlem av Yemens Zaidi Shia-minoritet som utgjør omtrent en tredjedel av befolkningen. Houthi-gruppen ledes nå av avdøde Hussein Badreddins bror Abdul Malik.

President Ali Abdullah Saleh
Etter Houthi-opprørernes angrep dro president Saleh på rekonvalesens til Saudi-Arabia. Han var blitt alvorlig skadet av granatsplinter under angrepet og hadde fått 40 prosents forbrenning. I hans fravær tiltrådte visepresident Hadi som fungerende president. Saleh kom tilbake fra Saudi-Arabia mot slutten av 2011 og fungerte formelt som president i tre måneder. På nyåret i 2012 dukket han imidlertid opp i New York til ytterligere sykebehandling før han trakk seg i 2012 mot å få immunitet mot påtale tilknyttet korrupsjon. Visepresident Hadi ble deretter i 2012, som eneste kandidat, valgt til president.

Den avgåtte president Saleh hadde forut, allerede fra 1978, vært president for Nord-Jemen – Yemen Arab Republic, etter at forgjengeren president Ahmed bin Hussein al-Ghashmi hadde blitt drept i et attentatet bare åtte måneder etter dennes tilsettelse. Den gang oberst Saleh, som etter en framragende militær karriere fra han allerede som elleveåring rekrutterte seg i Nord-Yemens hær, hadde blitt tilsatt av president Hussein al-Ghashmi som militær regional guvernør over ett av landets territorium. Etter attentatet mot presidenten ble han tilsatt som medlem av et provisorisk firemanns presidentskap, samt som nestleder for hærens generalstab. Saleh berodde som president i Nord-Jemen fram til 1990, inntil foreningen med Syd-Jemen.

Saleh hadde under sin militære karriere deltatt i en gruppe inspirert av den egyptiske, legendariske lederen Gamal Abdel Nasser. Gruppen foresto fjerning av imam og senere konge over Nord-Jemen Muhammad al-Badr, med etterfølgende etablering av Yemen Arab Republic – altså Nord-Jemen. Under borgerkrigen i Nord-Jemen hadde Saleh i 1969, da som major, blitt sendt til Irak i årene 1970-71 for å bli opplært som stabsoffiser og ble deretter forfremmet til oberstløytnant og siden brigader, før han av Nord-Jemens ovennevnte president al-Ghashmi altså ble utnevnt til militær guvernør. Al-Ghashmi hadde etterfulgt president Ibrahim al-Hamdi som hadde blitt drept i attentat, hvilket også ville bli al-Ghashmis skjebne etter bare noen måneder som Nord-Jemens president.

Jemen et gammelt kulturland

Havnebyen Aden

Jemen var fra gammelt av en rik handelsnasjon som også skal ha omfattet deler av dagens Etiopia og Eritrea. Jemens nåværende landområde ble imidlertid delt mellom det Osmanske riket og Det britiske imperiet. Da det Osmanske riket ble oppløst etter første verdenskrig, ble kongedømmet Nord-Jemen opprettet, hvilket senere i 1962, altså skulle innlemmes til Den arabiske republikken Jemen. Syd-Jemen forble fram til 1967, et britisk protektorat, hvoretter den Demokratiske folkerepublikken Jemen – Syd-Jemen oppsto.

Nord- og Syd-Jemen forenes
Nord-Jemen hadde opprettet et nært forhold til Sovjetunionen, men hadde lenge forhandlet med Syd-Jemen om en union. Etter Sovjetunionens fall, samtidig som Syd-Jemen med langt færre innbyggere enn Nord-Jemen, slet, inngikk de to jemenittiske statene i 1990 unionen Republikken Jemen.

Det 527.970 km² store Jemen er definert som ett av verdens fattigste utviklingsland. Landet er rangert som nummer 177 ut av 189 på FNs rangering av land med hensyn til Human Development Index basert på 2018-tall. Etter kontinuerlig krig i ytterligere to år må det legges til grunn at landet ligger enda lavere på denne listen – link: http://hdr.undp.org/en/content/2019-human-development-index-ranking

Uformell styringsavtale

Kong Fahd, Saudi-Arabias leder 1982 – 2005

Jemen er et land sammensatt av konkurrerende lokale stammer, regionale politiske interesser og religiøs splittelse. For å stabilisere konflikter ble det avtalt en uformell styringsavtale omfattet at tre menn skulle dele på makten inkludert president Ali Abdullah Saleh. President Saleh skulle formelt kontrollere staten. Generalmajor Ali Mohsen al-Ahmar skulle kontrollere den største delen av hæren. Sjeik Abdullah al-Ahmar skulle lede det islamistiske Islah-partiet, dessuten like viktig være det sunni-muslimske Saudi-Arabias diplomat for transnasjonale utbetalinger til forskjellige politiske aktører inkludert lokale stammesjeiker. Saudiarabiske utbetalinger skulle lette selvstyret til de ulike stammene med hensyn til regjeringens beslutninger og gi Saudi-Arabia mulighet til å overstyre Jemens regjering. Allerede gjennom denne uformelle avtalen i 1990 med Saudi-Arabias involvering, forelå det alle muligheter for den pågående krig som syntes å måtte komme og tungt involvere Saudi-Arabia som «prosessfullmektig».

President Abed Rabbo Mansour Hadi

Ved hjelp av tidligere president Salehs væpnede styrker og Houthi-revolusjonære, ble president Hadi styrtet i januar 2015. President Hadi flyktet til havnebyen Aden og deretter til slutt til Saudi-Arabia, hvor han tok tilflukt og nå bor i eksil. Han har imidlertid beholdt tittelen president etter først å ha trukket seg, hvilket ble nektet akseptert av parlamentet. Aden ble deklarert som midlertidig hovedstad av presidenten i mars 2015. President Hadis tilhengere har forskanset seg i Aden.

I mars 2015 grep en Saudi-ledet koalisjon inn på forespørsel fra president Hadi, for å forhindre militære framskritt for det væpnede Houthi-opprøret og gjeninnsette Hadi som Jemens fungerende president.

Houthierne, som støttes av det Shia Muslimske Iran, igangsatte i 2015 i prinsippet en full borgerkrig omfattet blant annet en væpnet innsats for å overta hovedstaden Sanaa. Bevæpnede demonstranter sluttet seg til Houthierne da de kom inn i byen, sammen med styrker som var lojale mot Saleh som nå hadde alliert seg med sine tidligere motstandere Houthierne, hvilket forut hadde bevirket avsetting av Saleh fra presidentvervet og gitt denne helsemessig uhelbredelige skader. Houthierne overtok private bygninger og institusjoner. Det ble opprettet revolusjonære komiteer og en allianse mellom Houthierne og tidligere president Salehs styrker.

Saleh ble imidlertid selv drept i et attentat i desember 2017 etter at han igjen rett forut hadde skiftet side og angivelig støttet president Hadi, Saudi-Arabia og De forente arabiske emirater som begge er deltagere i støttekoalisjonen for president Hadi. Houthierne angrep derfor Salehs oppholdssted. Det er imidlertid uenighet om hvordan han døde, enten at han ble skutt av en Houthiernes snikskyttere eller som hans partifeller hevder, at han ble henrettet av partifellene grunnet sin overgang til fienden. Også andre versjoner er framsatt om hans død.

Saleh var en korrupt kameleon

President George W. Bush og Yemens president Ali Abdullah Saleh

Sikkert er det at Saleh opptrådde som en kameleon hele livet, hvilket tilsynelatende medførte at han også greide å virke som en president i samfulle 33 år, men som til slutt tok livet av han. Det har blitt hevdet at han beriket seg selv med statens midler og hadde formuer gjemt på konti rundt om i verden, blant annet i Europa, opp mot nær 65 milliarder dollar. Han hadde syv søsken som ble plassert i ledende stillinger mens han var president. Det bør dessuten spesielt bemerkes at han støttet Saddam Hussains okkupasjon av Kuwait, hvilket medførte at samtlige gjestearbeidere fra Jemen ble utvist når frigjøringskoalisjonen med USA i spissen hadde gjenerobret landet. I 1994 lot han eksempelvis Egyptiske Islamsk Jihad-grupperinger gjemme seg i landet og restrukturere sin organisasjon. Etter angrepet 9/11 i New York, tok president Saleh angivelig parti med USA i the War on Terror. Men likevel flyktet Al Qaeda-dømte og fengslede i Jemen. Saleh forlagte imidlertid store summer fra USA for å fakke flyktningene. Saleh hevdet å representere Vestens idéer og verdier. Han møtte sågar president George W. Bush.

Proxy-krigen kan utvikle seg til storkrig
Den komplekse krigen mellom Houthi-gruppen og andre lokale grupperinger støttes av Shia Muslimske Iran, mens regjeringsstyrkene støttes av det Sunni-muslimske Saudi-Arabia. Det voldsomme drone-angrepet på saudiarabiske oljeanlegg i september i fjor, kan neppe ha vært utført av Houthi-gruppen, hvilket Iran hevder var synderne. Dette kan føre til at krigen utvikler seg til å bli en fullverdig krig mellom to land ikke mellom bistandslandene Iran og Saudi-Arabia fordekt som «prosessfullmektiger».

En krig mellom Iran med sine 84 millioner innbyggere og 1,648 millioner km² mot Saudi-Arabias 35 millioner innbyggere og 2,15 millioner km², vil uten logiske betenkeligheter vippe i Irans favør. Kun USA med eventuell Israelsk lokal støtte om disse våger, til Saudi-Arabia kan demme opp mot Iran. Det er uaktuelt å trekke NATO inn i bildet tilknyttet USAs allianse med Saudi-Arabia grunnet oljeavhengighet. Men krig i et valgår i USA er temmelig illusorisk. Saudi-Arabia må nok tilsynelatende tolerere mange angivelige angrep fra Houthi-gruppen i Jemen eventuelt foretatt av Iran uten reaksjon direkte mot Iran, i alle fall til etter valget i USA. President Trump tillot til og med Iran å foreta et isenesatt rakettangrep mot en base i Irak. Det henvises til www.em24.uk sin artikkel «Irans skinnmanøver». Link: https://www.em24.uk/irans-skinnmanover/

80 prosent av befolkningen trenger hjelp
Uansett betraktninger om hvordan bistandslandene Iran og Saudi-Arabia fordekker sine åtak, ved å hamre løs på hverandre over hodene på tredjemenn, som blir utnyttet av et lite antall korrupte ledere i en krig mot hverandre, så lider sivilbefolkningen. Krigen rammer altså bare uskyldige tredjemenn som hverken kan gjøre noe fra eller til. Dessuten er det rimeligvis totalt uinteressant for Jemens befolkning hvilken av partene som vinner eller taper. Krigen har derimot utløst en humanitær krise som for tiden ikke har sammenlignbare dimensjoner. FN har beregnet at 80 prosent av befolkningen i Jemen umiddelbart trenger internasjonal hjelp.