25 years since Hong Kong was handed over from Britain

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

President Xi Jinping reiste fredag fra Beijing for første gang siden koronapandemiens oppstart, for å delta i Hong Kongs 25-årsjubileum siden overlevering av kronkolonien fra Storbritannia.

Innbyggerne i den kinesiske regionen Hong Kong markerte 25-årsjubileet for tilbakeleveringen fra Storbritannia til Kina i 1997, da regionen igjen ble kinesisk etter å ha vært en britisk kronkoloni. Tilbakeleveringsavtalen skulle gi regionen en overgangsperiode på 50 år med autonomt styringssystem som en del av Kina under prinsippet «to systemer – ett land». Selv om grunnlaget for Hong Kongs semi-autonomi, som de nedfelte sivile friheter i tilbakeleveringsavtalen, ennå ikke er offisielt avskaffet, spiller det i praksis en stadig mindre rolle.

Da Storbritannia invaderte Kina i 1839, i den første opiumskrigen som varte til 1842, var en av britenes første handlinger å okkupere Hong Kong-øya. Kineserne ble påtvunget en avtale om at britene skulle kunne besitte øya fra 1841 fram til 1941. Etter den andre opiumskrigen, i tidsrommet fra 1856 til 1860, ble Hong Kong utvidet med Kowloon-halvøya og Stonecutters-øya. I 1898 oppnådde Storbritannia en 99-årig kontrakt for besittelse av det denne benevnte New Territories fram til 1997. Etter andre verdenskrig, i 1945 ble også avtalen fra 1841 vedrørende Hong Kong-øya forlenget fram til 1997. Storbritannia erkjente i 1984 korrekt å etterfølge avtalene om å gi fra seg alle territoriene i 1997, som i mellomtiden hadde hatt en rivende utvikling fram til å bli en moderne verdensmetropol.

20-årsjubileet

President Xi Jinping og Carrie Lam

Da President Xi Jinping for fem år siden sverget Carrie Lam inn som Hong Kongs administrerende leder, var byen fortsatt rolig uten de enorme protestene som skulle utspille seg i 2019. President Xi sitt besøk under 20-årsjubileet for Hong Kongs returnering til Kina indikerte imidlertid mye av det som etter hvert skulle komme. Presidenten besøkte Folkets Frigjøringshærs garnison i byen og inspiserte de militære troppene som normalt hadde en lavprofilert tilstedeværelse i byen. Kinas første hangarskip, som for ett par uker siden fikk et søsterskip, besøkte også byen og dens 20-årsjubileum. Da Lam ble sverget inn holdt president Xi en tale i hvilken han advarte mot å utfordre Kinas suverenitet over Hong Kong, og ethvert forsøk på å «bruke Hong Kong til å utføre infiltrasjon og sabotasje mot fastlandet er absolutt utillatelig».

Innbyggerne krevde direkte valg

Nobels fredsprisvinneren Liu Xiaobo

Etter presidentens tale i 2017 marsjerte titusenvis av beboere i gatene for å demonstrere for utvidet direkte valg, også forholdet tilknyttet den kinesiske Nobels fredsprisvinneren Liu Xiaobo som satt fengslet, ble tatt opp. Xiaobo var på tidspunktet innlagt på sykehus for kreftbehandling og døde bare ett par uker senere. En kinesisk dame sto den gang og så på en langsom prosesjonen av demonstranter, hun sa, «Hong Kong hadde opprinnelig ytringsfrihet, men i framtiden under påvirkning av den kinesiske regjeringen, vil det ikke være så lett å si fra».

Lov om sikring av nasjonal sikkerhet

Gatedemotranter

I 2019 ble Hong Kong rystet av voldelige gateprotester foranlediget av et forslag til en lov om utlevering fra det autonome territoriet til det kinesiske fastlandet. Dette ville blant annet tillate rettssaker mot eventuelle dissidenter for Beijing-kontrollerte domstoler. De vises til tidligere artikkel i www.em24.uk – «Heftige demonstrasjoner i Hong Kong» – link: https://www.em24.uk/heftige-demonstrasjoner-i-hong-kong/

Loven settes i drift
Den 30. juni 2020 vedtok den kinesiske stående komitéen for den nasjonale folkekongressen lovforslaget av 2019, hvilket offisielt benevnes Folkerepublikken Kinas lov om sikring av nasjonal sikkerhet i Hong Kong Special Administrative Region. Denne loven vil kunne fungere som et effektivt middel til å undertrykke protestene og fjerne dissidenter som eventuelt hever røsten mot Folkerepublikkens styre.

Loven rammer prinsipielt fire typer forbrytelser som omfatter fremme av tanker om løsrivelse av Hong Kong eller annen undergraving av myndighetene, dessuten virker den mot terrorisme og samarbeid med utenlandske organisasjoner. Enhver tale omfattet verbal kritikk eller intensjon om Hong Kongs løsrivelse fra Kina, anses derfor som en straffbar kriminell aktivitet. Loven gir videre myndighetene rett til å overvåke og tilbakeholde, samt ettersøke individer som er mistenkt i henhold til lovens bestemmelser. Dessuten kan lovens bestemmelser kreve at publikasjoner og publisering av sådanne, herunder internett-leverandører, blokkeres, samt pålegger å fjerne disse og begrenser alt innhold som myndighetene mener strider mot loven. Det er etablert et kontor utenfor Hong Kongs jurisdiksjon for å administrere håndhevelsen av loven. Det vises til artiklene «Kina innfører ny lov for sikkerhet i Hong Kong» – link: https://www.em24.uk/kina-innforer-ny-sikkerhetslov-for-hong-kong/

Minnet om massakren på Tiananmen Square
En rekke politiske demonstrasjoner mot den nasjonale sikkerhetsloven fulgte i gatene. Det vises til artikkelen – «Hong Kong – slutt på demokrati og ytringsfrihet» – link: https://www.em24.uk/hong-kong-slutt-pa-demokrati-og-ytringsfrihet/

Det var daglige kamper mellom politi og demonstranter som langt på vei kunne minne om massakren på Den himmelske freds plass – Tiananmen Square. Det vises til artikkelen – «Vil Kina gripe militært inn i Hong Kong?» – link: https://www.em24.uk/vil-kina-gripe-militaert-inn-i-hong-kong/ Demonstranter i byen har blitt fjernet fra sine stillinger eller blitt fengslet. Nå har det meste av demonstrasjonene stilnet, hvilke for det meste var kontinuerlig aktivisert av studenter.

Arrestasjon av dissidenter

Kommunistpartiet tok fullstendig kontroll med byen. Det vises til artikkelen – «Eliminering av Hong Kongs autonome del av Kina» – link: https://www.em24.uk/eliminering-av-hong-kongs-autonome-del-av-kina/ Mange av de ledende pro-demokratene har siden flyktet fra landet.

Ifølge en rapport fra slutten av mai fra Hong Kong Democracy Council, hvilken beror i Washington, har antallet politiske fanger i Hong Kong økt kraftig siden loven om sikring av nasjonal sikkerhet ble vedtatt. Det sitter fortsatt mer enn 1.000 personer fengslet for brudd på den nasjonale sikkerhetsloven med gjennomsnittsstraffer på mer enn halvannet år hvorav flesteparten er studenter. Mer enn halvparten av disse er yngre enn 25 år og en femtedel er mindreårige. Beijing har kontroll over hele den politiske situasjonen i Hong Kong. Siden 2019 har de pro-demokratiske bevegelser nærmest blitt totalt paralysert.

Ingen særstilling

The US-Hong Kong Autonomy Act

Hong Kong hadde hatt en spesiell håndtering av amerikanske myndigheter. Denne ble trukket tilbake ettersom den nye loven ikke lenger gjorde byen kvalifisert til å inneha noen særstilling. Det vises til artikkelen – «President Donald Trump har signert Hong Kong autonomy act» – link: https://www.em24.uk/usas-president-har-signert-hong-kong-autonomy-act/

Invitert til Storbritannia

Britisk utenlandspass for Hong Kong

Minst 350.000 innbyggerne i Hong Kong har britisk utenlandsk pass, dessuten kan rundt 2,5 millioner faktisk være kvalifisert for å søke om slike pass. Den britiske statsministeren Boris Johnson har invitert de som måtte ønske å komme med slike pass til Storbritannia etter innføring av den nasjonale sikkerhetsloven, alle er velkomne. Det vises til artikkelen – «3 millioner fra Hong Kong til Storbritannia» – link: https://www.em24.uk/3-millioner-fra-hong-kong-til-storbritannia/

Kun et fåtall feiret

President Xi Jinping feirer i Hong Kong

Det var kun ett fåtall som deltok i feiring av 25-årsjubileet tilknyttet markeringen av tilbakeleveringen av den gamle kronkolonien, etter at Beijing hadde konsolidert sin makt over denne. Det var begrenset interesse for å markere tilbakelevering fra britisk styre til å prise «byens gjenfødelse» som president Xi skal ha uttrykt. På fredag, i forbindelse med festlighetene sa Xi, at «etter stormene har Hong Kong blitt stilnet fra brannen som oppsto og byen har dukket opp med robust vitalitet.»

Det må imidlertid betraktes som at Hong Kong er ferdig som internasjonalt finanssenter i Sørøst-Asia-regionen. Andre steder som Singapore, vil helhetlig kunne erstatte Hong Kong. Det vises til artikkelen «Har Kina drept gåsa som legger gullegget?» – link: https://www.em24.uk/har-kina-drept-gasa-som-legger-gullegget/

Featured image: Kina fikk tilbake kontrollen over Hong Kong den 1. juli 1997, etter 156 år med britisk styre.

04/07/2022