Who can declare war in the United States?

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

President Donald Trump har opptrådt som om denne er suveren med hensyn til å tiltrå i konflikten mellom Iran og Israel. Antikrigsforkjempere, som i det vesentligste består av demokrater, argumenterer derimot for at det i henhold til den amerikanske grunnloven kun kan være Kongressen som tar den endelige avgjørelsen om eventuell krig.

 

Kongressrepresentanter stadfestet for øvrig denne rollen for Kongressen ved dennes etablering av en fellesresolusjon, «The War Powers Resolution» i 1973.

Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Uncertain what President Trump may decide about joining the Iran war» – link: https://em24.uk/uncertain-what-president-trump-may-decide-about-joining-the-iran-war/

 

Makt til å erklære krig

 

Det er paragraf 1 i den amerikanske grunnloven som etablerte den lovgivende delen av regjeringen og forordner dennes plikter. Denne loven sier bestemt at Kongressen har makt til å erklære krig.

Bestemmelsen kan tolkes slik at det alltid er Kongressen og ikke presidenten, som har myndighet over amerikanske militære intervensjoner. Dette selv om presidenten er de væpnede styrkers øverstkommanderende ifølge grunnlovens artikkel II.

 

Den annen verdenskrig

 

I året 1942, under Den annen verdenskrig, erklærte USA krig. Siden den gang har USA gått til krig både i Afghanistan, Irak, Gulfen, Korea og Vietnam. Dette samtidig som de har utført diverse angrep og intervensjoner i en rekke land, herunder blant annet Jemen, Libya, Serbia og Somalia.

Imidlertid vedtok altså Kongressen i 1973, fellesresolusjonen benevnt «The War Powers Resolution», som er en føderal lov med mål å begrense den amerikanske presidentens autoritet til å forplikte USA i en væpnet konflikt uten samtykke fra Kongressen.

 

Vietnamkrigen

 

I prinsippet ønsket Kongressen å få tilbake dennes autoritet som hadde blitt utvasket etter Den annen verdenskrig krig gjennom de grufulle militæraksjonene både i Vietnam og andre steder i Asia. Dette etter president Richard Nixons hemmelige bombing av Kambodsja. Der denne angivelig skal ha drept mer enn hundretusener sivile mennesker. Denne bombingen medførte relativt omfattende protester i USA.

Som øverstkommanderende kan presidenten beordre militæret til å reagere på angrep og overhengende trusler derom. Utover dette begrenses dennes krigsføringsfullmakt av Kongressen. Artikkel II gir imidlertid presidenten myndighet til å lede militære operasjoner når Kongressen allerede har autorisert en krig. Presidenten er ellers også ansvarlig for å mobilisere militæret under Kongressens retningslinjer.

Presidenter kan derfor lede militæret i nødstilfeller, for å utføre angrep av defensiv karakter eller også reaksjon mot overhengende trusler.

Dersom en krigserklæring ikke foreligger, kan Kongressen gi presidenten fullmakt til å bruke militæret til spesifikke mål gjennom lovgivning kjent som Authorization for Use of Military Force – AUMF.

 

9/11-angrepet

 

Etter 9/11-angrepet i 2001, vedtok Kongressen en AUMF-fullmakt, som ga den gang president George W. Bush fullmakt til å gjennomføre de tiltak som etter hvert ble nødvendig i «den globale krigen mot terror».

 

Irak-krigen

 

I år 2002 vedtok Kongressen en annen AUMF, hvilket ble benyttet av militæret mot Saddam Husseins regjering i Irak, som året etter medførte invasjonen i 2003.

 

Permanente fullmakter

 

De to autorisasjonene har tilsynelatende forblitt permanente. Presidentene har deretter benyttet disse til angrep uten først å søke om Kongressens godkjenning.

Som et eksempel benyttet president Trump AUMF-fullmakten fra 2001 for autorisasjon i dennes første periode, tilknyttet attentatet mot den iranske generalen Qassem Soleimani i Bagdad i 2020. Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – «Eskalert tvist i Midtøsten» – link: https://em24.uk/eskalert-tvist-i-midtosten/

På dette tidspunktet oppsto det bekymring for at president Trump også skulle benytte den første AUMF-fullmakten til å angripe Iran under påstanden om at Iran støttet al-Qaida.

 

Kan det presses fram en atomavtale?

 

President Trumps manglende svar, om denne skal gå til væpnet aksjon mot Ayatollah-styret i Teheran for Israel, om hvilket det etter hvert har blitt meddelt holdes tilbake i 14 dager, burde vel dette kanskje skje i sammenheng med eventuell forutgående prøving av innstramming av presidentens fullmakter i Kongressen.

Dette kan ha medført at Trump for tiden faktisk blir forsinket av intern politikk og venter på Kongressens beslutning. Dette ettersom demokratene i Senatet har tatt opp spørsmålet om president Trump igjen skal få anledning til å dekke sin beslutning med hensyn til Iran under AUMF–ordningen, som denne altså gjorde i dennes første periode som president, ved avrettingen av generalmajor Soleimani.

Imidlertid burde nok amerikanerne uansett på hvilket nivå beslutningen om krig skal tas, først finne ut om det på tampen kan bli skapt eller presset fram angivelig enighet om en atomavtale med iranerne. Dette slik at atomanlegget beskyttet av fjellet eventuelt kan bli frivillig sprengt uten amerikanernes «Bunker-buster»-angrep, etter en krigserklæring bestemt av Kongressen i henhold til Grunnloven eller presidenten i henhold den første AUMF-loven fra 2001.

 

Det vil være et nederlag

 

Det ville være et nederlag for president Trump om Kongressen offentlig trådte i dennes beslutningsevne om USAs inntredelse i Israels krig mot Iran. Dette etter at han har spilt så hemmelighetsfull og uttrykt at han kanskje vil, men også det motsatte, altså, kanskje han ikke vil.

Det er ikke urimelig å anta at det første alternativet var relatert til president Trumps oppfordring til Iran om uforbeholden overgivelse. Dette har imidlertid iranerne visstnok avslått. Dette slik at Trump i tilfelle må bryte sitt valgløfte over for det amerikanske folk om ikke å bringe USA inn i en krig i Midtøsten.

 

Featured image: Amerikanske soldater på vei til krigen

21/06/2025

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!