NATO agrees to increase defence spending to 5% of GDP

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Nato-alliansen øker utgifter til 5 prosent av sine nasjonale BNP, til kollektivt forsvar. Dette i henhold til president Donald Trumps ønske til forsvar og relaterte sektorer innen 2035. Tre av deltagerne; Spania, Belgia og Slovakia, skal imidlertid ha meddelt problemer derom.

 

I tillegg skal italienske myndigheter også ha meldt at disse mener beløpet blir for høyt, men har etter hvert akseptert prinsippet ved andelen for ikke å protestere under Trumps pisk. Selv om Italia har forpliktet seg til å øke sine forsvarsutgifter til for tiden 2 % av BNP, som tidligere avtalt i Nato, har visse italienske myndigheter uttrykt reservasjoner om dette målet og det generelle nivået på Natos forsvarsutgifter. Finansminister Giancarlo Giorgetti har spesifikt indikert at Italia vil være i stand til å nå 2 %-målet ved å inkludere eksisterende forsvarstilknyttede infrastrukturkostnader, noe som antyder en potensiell nytolkning av målet. I tillegg har Italia vist forsiktighet med hensyn til økte europeiske forsvarsutgifter, spesielt hvis det går på bekostning av båndene med USA. Italias statsminister siden 2022, Giorgia Meloni besøkte Trump i Washington for ikke lenge siden og er visstnok bekreftet spesielt godt likt av denne. Hun ordner nok opp for Italia med hensyn til 2 %-målet og den nye avtalen om 5 % innen 2035.

Natos 32 medlemmer har altså blitt enige om å øke forsvarsutgiftene til 5 % i bølgene  av Ukrainakrigen og har enda en gang bekreftet sine gjensidige forpliktelser overfor hverandre.

 

Hittil fungert utmerket

 

Nato har hittil fungert utmerket tilknyttet avskrekking østover. Strategien er enkel. Angrep på ett av allianselandene betraktes som et angrep på alle. Dette fungerte under hele Den kalde Krigen som varte fra Siste verdenskrigs slutt fram til Mikhail Gorbatsjovs avslutning av Sovjetunionen i 1990.

Nato ble etablert i denne perioden, i 1949, og har altså senere blitt utvidet til 32 land. Ved etableringen deltok de tolv nasjonene Belgia, Canada, Danmark, Frankrike, Island, Italia, Luxembourg, Nederland, Norge, Portugal, Storbritannia og USA. Tyve nasjoner har således tilkommet i ettertid. Den siste var Sverige, som lenge ble holdt utenfor grunnet den tyrkiske presidenten Recep Tayyip Erdoğans vetorett, relatert til dennes oppgjør med kurdere bosatt i Sverige.

Det vises til artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Sweden and Finland dispute with Turkey over Kurds» – link: https://em24.uk/sweden-and-finland-dispute-with-turkey-over-kurds/ og «Sweden’s Nato membership approved by Turkey» – link: https://em24.uk/swedens-nato-membership-approved-by-turkey/

 

Tillater ikke gratispassasjerer

 

Problemer fikk organisasjonen etter at president Trump kom til makten i USA og meddelte at han ikke ville ha med seg gratispassasjerer i Nato. Trump kan ikke nettopp kritiseres for dette grepet.

Trump personlig ble dessuten utvilsomt kraftig irritert på de øvrige Nato-medlemmene under deltagelsen i dennes forrige Nato-møte, den gang i London i desember 2019, under Trumps første periode.

Trump var nok blitt fornærmet av diverse ledere av Nato-land tilknyttet London-møtet, og han bestemte seg nok sikkert under sitt fravær fra den politiske arena, ikke igjen å spille noen form for annenfiolin i Nato. Dette ettersom USA er alliansens viktigste partner.

 

Natos toppmøte i London

 

Det siteres fra artikkel i desember 2019; «President Macron fra NATO-møte til generalstreik i Frankrike» – link: https://em24.uk/president-macron-fra-nato-mote-til-generalstreik-i-frankrike/

Sitat; «På NATOs toppmøte i London først i denne uken, utkrystalliserte president Macron seg uomtvistelig som den kontinentale lederen av Europa. Den eneste som kunne kan stå opp mot president Trump, dersom man ser bort fra den spøkefulle statsministeren i Canada med angivelig «to ansikt», slik som det ble hevdet av Trump på gammelt indiansk vis.

Den britiske statsministeren Boris Johnson, som måtte holde seg «på matta» med hensyn til tilnærmelser over for Trump for ikke å stille sin suverene ledelse i de britiske valgprognoser på spill.

Statsminister Johnson gjorde heller ingen dårlig scene for publikum på TV-ruta i håndtering av den amerikanske presidenten, da Johnson høflig, men bestemt pushet Trump i annen retning enn det denne selv hadde valgt, før Johnson og generalsekretær Jens Stoltenberg i lag marsjerte etter den tilsynelatende noe forvirrede og i NATO-møtet åpenbart fornærmede amerikanske presidenten.

Den amerikanske presidenten hadde heller intet å berette for pressen, ut over det denne forut hadde meddelt med generalsekretær Jens Stoltenberg flittig assisterende ved sin side. Dessuten selvfølgelig under møtet for øvrig, sin alltid store bekymring for de to prosentene som NATOs deltagerland en gang forut hadde besluttet å benytte av sine nasjonalbudsjett til forsvar, herunder kjøp av våpen fortrinnsvis i det vesentligste fra USA Presidenten avlyste følgelig deltagelse i pressekonferansen som vanligvis etterfølger disse møtene og satte seg inn i Airforce One med kurs for Demokratenes preparerte velkomsthilsen hjemme i Amerika.» Sitat slutt.

 

I Haag

 

Nå, ved toppmøtet i Haag, nesten 6 år etter møtet i London og bare måneder etter innsettelsen igjen som USAs leder, har derimot president Trump pisket Natolandenes ledere som dresserte hester i en manesje til å løpe pyntelig, helt strikt etter Trumps eget godtbefinnende. Alle lederne har lovet å bevilge til forsvar og relaterte sektorer innen 2035, det beløp Trump har krevd vedrørende den kollektive sikkerhet.

Tidsrommet fram til 2035 er innenfor den tid som estimert vil kunne medgå før Russlands militære potensielt igjen blir operasjonsdyktig tilknyttet dennes fortsatt eventuelle imperialistiske planer med trusler, samt at militæret har latt seg rekonstruere etter avslutning av den belastede Ukrainakrigen. Dette dersom det i det hele tatt blir noen avslutning for russerne av denne.

 

Hyllet president Trump

 

Natos nye generalsekretær Mark Rutte hyllet avtalen om omforming på alliansen, dog selv om det var noe misnøye hos manesjens dresserte hester, Nato-lederne. President Trump tok ikke uventet æren for endringen av Nato, hvilket det vel også må sies at han reelt hadde.

 

Men … !

 

Det avventes imidlertid president Trumps videre saksbehandling overfor Russlands president Vladimir Putin. Putin som intensjonelt dreper fler og fler sivile ukrainere ved hjelp av droner og missiler. Ukrainas luftvern overbemannes av russernes mengde av droner og missiler.

Heretter får vel Putin økt antall droneleveringer fra Iran. Dette ettersom president Trump beordret Israels statsminister Benjamin Netanyahu å gjenoppta våpenhvilen med Iran, i den tro at Irans atomengasjement var ødelagt og avsluttet. Dette til tross for den amerikanske sikkerhetstjenestens motsatte betraktninger. Dennes rapport sier nemlig at atomengasjementet i beste fall bare er forsinket noen måneder.

 

Featured image: Familiefoto fra Nato Summit 2025 i Haag

25/06/2025

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!