ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Til tross for press i den senere tid fra president Donald Trump mot Syria om å få syriske styrker til å gripe inn for å avvæpne Hizbollah på libanesisk territorium, synes det usannsynlig at regjeringen i Damaskus vil etterkomme amerikanernes ønske.
Washington ønsker imidlertid tilsynelatende at presset mot Damaskus skal bero, for at det skal tjene som effekt mot Iran. US-presidenten presenterer selvsagt Israels ønsker om avlasting i sin kamp mot den iranske proxy-hæren, Hizbollah, idet det synes som om Israel selv ikke har tilstrekkelig med evner til i lengden å stå imot denne hæren som stikker som mygg, men blåses vekk av lufttrykket når du slår med hånden for å eliminere plagen. Kort tid deretter stikker myggen igjen.
Styrke Hizbollahs posisjon politisk
Spor av raketter skutt av Hizbollah fra Sør-Libanon mot Israel
Regjeringen i Damaskus mener at amerikanernes ønske om Syrias eventuelle militære intervensjon mot Hizbollah kun vil komme til styrke Hizbollahs posisjon politisk i Libanon. Dessuten vil Syria kunne bli utsatt for iransk gjengjeldelse, hvilket samlet vil kunne destabilisere både Syria, samt for øvrig Libanon. Dette i alle fall så lenge ikke Libanon selv oppfordrer Damaskus om bistand mot Hizbollah.
Det finnes intet offentlig erklært amerikansk ønske om eventuell intervensjon fra Syrias regjering i hovedstad Damaskus, som forvalter en 400 km lang grense mot Libanon. Dessuten har fraksjoner i Syrias hær tidligere kjempet mot Hizbollah.
Syria har imidlertid skjerpet kontrollen med grenseovergangene, for om mulig å begrense våpensmuglingen og overføring av militære mannskaper. Etterretning herom deles med den libanesiske hæren, hvilket klart bør indikere at libaneserne også selv ønsker avvæpning av Hizbollah og den libanesiske hæren tilbake til kontrollen av Sør-Libanon, som i det vesentligste for tiden besettes av Israel i dennes stadige kamp mot Hizbollah som altså opptrer som stikkende mygg, hvilket rammer landets sivilbefolkning voldsomt med mange drepte av israelerne. Dessuten, ikke aller minst derfor er sterkt belastende for Israels verdenspolitiske ry eller omdømme.
Israelsk annektering?
Av Israel destruert bygningsmasse i Sør-Libanon
Det er spørsmål om Israel har til hensikt å annektere Sør-Libanon, i alle fall destruerer Israel systematisk hjemmene til de libanesiske beboere i området, samt øvrig bebyggelse, der hvor disse farer fram. Det tas imidlertid ikke her opp diskusjonen om Israel faktisk ønsker å besette Sør-Libanon på samme vis som landet i dag besitter de strategiske 1.150 kvadratkilometer store Golanhøydene, hvorfra Syria jevnlig beskjøt Israel i perioden 1947 til 1967 og drepte nær 150 israelere. Israel besatte området etter krigen i 1967 mot Syria og sine nabostater.
Det er imidlertid nærliggende å tro at samme strategi vil være Israels målsetning. Israel jakter i alle fall på mulige jøder verden over til å bosette seg i Israels nordlige besittelser. Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Israel wants descendants of Jews who fled thousands of years ago» – link: https://em24.uk/israel-wants-descendants-of-jews-who-fled-thousands-of-years-ago/
Amerikansk sparetiltak?
President Donald Trump
Amerikanerne forsøker å tvinge nasjoner inn i kriger som disse ikke ønsker. Den siste er vel forsøket på tvang av Syd-Korea, hvor militær bistand nå reduseres av den amerikanske presidenten, idet landets Lee Jae Myung ikke ønsket å bistå i USAs og Israels pågående krig om Hormuz-stredet. Dette selv om Nord-Korea skal sende 50.000 tropper for å slåss mot et europeisk land, som er på trappene til medlemskap i EU. Troppene sendes rimeligvis for å utdannes i drone-krig for senere åtak mot naboen i sør, hvilket formelt sett fortsatt er i krigstilstand med Nord-Korea.
Når det gjelder Libanon ønsker president Trump tydeligvis at Damaskus skal bære både kostnadene ved tap av eventuelle tropper, samt risikoen for tilbakevendende regionale konflikter i Syria, når dennes nye regjering der etter president Bashar al-Assads regimes fall, først og fremst ønsker stabilitet og økonomisk gjenoppretting. Det vises til tidligere artikler «Former rebel leader Ahmad al-Sharaa appointed interim president of Syria» – link: https://em24.uk/former-rebel-leader-ahmad-al-sharaa-appointed-interim-president-of-syria/ og «Syria’s minorities are persecuted» – link: https://em24.uk/syrias-minorities-are-persecuted/, samt «Druze and Bedouin fighting in Syria» – link: https://em24.uk/druze-and-bedouin-fighting-in-syria/
Regjeringen i Damaskus ønsker i stedet for å blande seg unødvendig inn i den pågående konflikten, å nyttiggjøre opphevelsen av sanksjonene mot landet. Dette ved blant annet å tiltrekke seg kapital fra Gulf-landene og Vesten, for å reintegrere den syriske økonomien i det internasjonale finanssystemet.
Begrensede operasjoner
Syriske styrker langs grensen mot Libanon
De syriske væpnede styrkene vil i tilfelle kun bli i stand til å gjennomføre begrensede operasjoner langs sine egne grenser. Herunder eksempelvis å stenge smuglerruter for våpen til Hizbollah, dessuten å forhindre dennes eventuelle infiltrering av motstandere av Syrias sittende regjering. Den syriske regjeringen har egne politiske problemer som overskygger Libanons krisen, som selvfølgelig først må ivaretas. Skulle landet i tillegg eventuelt besette og kanskje over lang tid holde områder inne i nabolandet Libanon, vil derfor dette rimeligvis komme til å skape uoverkommelige problemer for den syriske regjering.
Iransk angrep
Iransk utskyting av missiler mot Israel
Like lite som det skulle være noen sikkerhet for at en eventuell konfrontasjon med Hizbollah ikke vil forbli beroende kun på inne libanesisk territorium alene, men også smitte over på syrisk. Slik som situasjonen er, kan man derimot være temmelig sikker på at Iran vil målrette både droner og missiler mot Syria, som support for sine lokale proxy styrker. Amerikanske styrker i beroende Sør-Syria har allerede fått føle dette fra Iran i krigens innledende fase.
En konfrontasjon med Hizbollah vil således med sikkerhet altså medføre at militære anlegg og til med Damaskus by vil bli utsatt for missil- og droneangrep. Syria vil derfor igjen fremstå ganske raskt, på nytt som arena for regional konflikt. Dette ville direkte undergrave president Ahmed al-Sharaas prioriteringer, for å opprettholde stabilitet og altså nyttiggjøre opphevelsen av sanksjonene mot landet til dettes gjenoppbygging.
Legitimitet
Tidligere president i Syria, Bashar al-Assad
Så er det problemet med legitimitet for aksjoner. Fiendtligheten mange syrere rimeligvis føler mot Hizbollah på grunn av dennes militære støtte til Bashar al-Assads regime, betyr at disse ikke vil akseptere å utkjempe en krig i Libanon som tjener amerikanerne og israelerne. Dersom syriske styrker blir betraktet som å kjempe på vegne av utenlandske makter, kan landets nye ledelse miste både innenlandsk og regional legitimitet.
Syria kan også risikere å oppnå voldsom negativ internasjonal status med en ny intervensjon i Libanon, uten at det på forhånd foreligger en offisiell anmodning fra den libanesiske regjeringen. Syriske styrkers eventuelle nye inntreden i Libanon vil i tilfelle bli ansett som et nytt brudd på folkeretten tilsvarende den tidligere syriske okkupasjonen av Libanon fra den 31. mai 1976, som startet med den syriske intervensjonen i den libanesiske borgerkrigen, og varte til den 30. april 2005.
Den syriske okkupasjonen av Libanon førte den gang til anslagsvis 60.000 dødsfall og mer enn 30.000 forsvinninger av libanesiske sivile, i regi av den gang Syrias fryktede etterretnings-tjeneste betegnet som «Moukhabarat». Syrias okkupasjon ble først avsluttet etter intenst internasjonalt press. Denne tidligere okkupasjonen påvirker fortsatt forholdet mellom Syria og Libanon.
Hizbollahs posisjon styrkes
Hizbollahs ledelse April 2026
Minner fra tidligere okkupasjon kan ved eventuell ny syrisk inngripen, bli oppfattet som et brudd på libanesisk suverenitet. Dette kan medføre legitimitet for Hizbollahs fortsatte bevæpning grunnet tilstedeværelsen av nye syriske tropper på libanesisk territorium. Hizbollahs posisjon vil med dette klart kunne styrkes. Denne ville rimeligvis få tilslutning av en bredere koalisjon av politiske krefter som avviser det som ville bli Israels fortsatte okkupasjon av libanesisk territorium. Dette vil ytterligere komplisere og svekke den libanesiske regjeringens egen styringsevne. Resultatet kan bli et Libanon i ny borgerkrig.
En ny syrisk militærintervensjon i Libanon synes totalt altså usannsynlig, men situasjonen kan dog endre seg dersom det skulle komme en offisiell anmodning fra Libanons regjering og forståelse som gir en intervensjon både politisk, juridisk og militær dekning, mener enkelte regionale media. Det vites imidlertid ikke hva president Trump kan finne på for ytterligere press på Syria. Den amerikanske presidenten betraktes nemlig ikke særlig forutsigbar.
Featured image: Syrias president Ahmed al-Sharaa og president Donald Trump
18/08/2026
