ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Island deltar sammen med Norge og Liechtenstein, samt for øvrig i praksis også Sveits, i den folkerettslige avtalen om det europeiske økonomiske samarbeidsområdet – EØS. I folke-avstemningen avholdt den 29. august 2026, avviste Island forhandlinger om fullt EU-medlemskap.
EØS-avtalen gjør at de ovenfor nevnte land blir en del av EUs indre marked og sikrer fri flyt av varer, personer, tjenester og kapital mellom de 3 EØS-statene. Videre sikrer avtalen like konkurransevilkår og lik adgang til det indre markedet i hele EU, altså inkludert EUs 27 fulle medlemmer.
Islands statsminister Kristrún Frostadóttir deltok i en lyttesesjon der folkeavstemningen ble diskutert.
Island har med knapp margin avvist å gjenoppta samtalene om å bli med i EU i en folkeavstemning, der 52,8 % stemte mot og 47,2 % for, ifølge offisielle resultater søndag.
Til tross for den lille marginen – rundt 118 000 mennesker stemte mot, og rundt 105 000 for å gjenoppta EU-samtalene – markerer resultatet et slag for den EU-vennlige, sosialdemokratisk-ledede regjeringen.
Valget på Island sto ikke mellom isolasjon fra Europa. Island er fortsatt en del av EUs indre marked, mens fiskeri, landbruk, utenrikshandel og pengepolitikk ikke var underlagt EUs kontroll.
Islendingene ønsket ikke å avgi kontrollen over disse fire viktige sektorene til EU. Spesielt ikke deres bærekraftige og lønnsomme fiskerier, samt å miste muligheten til å inngå separate frihandelsavtaler med eksempelvis de store landene India, Brasil, Kina og USA.
Fisketrål full av fisk
I prinsippet ville ikke det relativt velstående Island motta langt mindre fra EU enn landet ville bidra til denne. De store fiskerinasjonene Frankrike, Portugal, Spania og Tyskland, siklet etter Islands medlemskap for å kunne tømme Islands stor fiskeressurser med bunntrålere med hensikt kortsiktige fortjenester og la framtiden «seile sin egen sjø».
Full fisketrål
Islands pensjonssystem
Islandske pensjonister
En betydelig økonomisk utfordring i nær framtid for EU er dennes ufinansierte pensjonsforpliktelser med vedvarende offentlige underskudd i mange medlemsland, dessuten med betydelig planlagte utgifter til militære kapasiteter. Det vises blant annet til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Macron’s controversial pension reform signed into law» – link: https://em24.uk/macrons-controversial-pension-reform-signed-into-law/
Det islandske pensjonssystemet er i motsetning et av verdens sterkeste, Iceland Named Top Global Pension System.
Island har i tillegg en forsvarsavtale med USA og har ikke de beroende, tilsynelatende uunngåelige forsvarskostnadene til de ni relativt fattige søkerland i Øst-Europa.
En av grunnene til hvorfor den islandske høyre- og venstresiden forente seg mot EU kan være den sterke islandske nasjonale identiteten som ble smidd i kampen for uavhengighet på 1800-tallet, hvilket endte med at Danmark ga Island suverenitet i 1918.
Fra torskekrigene på Island
Dette ble ytterligere styrket av torskekrigene som Island utkjempet fram til 1976, for å få kontroll over de fruktbare fiskeriområdene rundt øya. Det uavhengige islandske samveldet som fra 930 til 1262 ble styrt av lover ikke konger, hvoretter Island først hadde blitt styrt, først av den norske og deretter av den danske kongen. Det vises til artikkelen «Kampen om Grønland» – link: https://em24.uk/kampen-om-gronland/
«Ja til medlemskap–fløyen» advarte foruten å gjøre USAs president Donald Trump til et problem, samt lovet at medlemskap ville gi en mye høyere levestandard. Island har imidlertid allerede en langt høyere levestandard enn de fleste EU-land.
Islandsk Nei til EU
Personangrep på talsmennene for nei-leiren var også et yndet tema for «Ja til medlemskap–fløyen», deriblant omfattet en internasjonalt anerkjent ekspert på europeisk rett, hvilken tidligere var president for EFTA-domstolen, Páll Hreinsson, dessuten en tidligere president på Island fra perioden 1996 til 2016, Ólafur Ragnar Grímsson.
Nordmenn har nok fulgt med på den islandske valgkampen med argusøyne, som ikke uventet endte med et resultat tilsvarende flertallet i den norske opinionen vedrørende EU-spørsmålet.
Norges statsminister Gro Harlem Brundtland i samtale med EU-kommisjonens president Jacques Delors i 1994, året da Norge og Efta-landene fikk på plass EØS-avtalen.
Featured image: Illustrasjonsbilde
31/08/2026
