The following day of US attack on Iran

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Det kommer alltid en dag etter en opplevd hendelse, når du tenker over denne. Har hendelsen betydning for deg eller framtiden og hvilke grep synes mest fornuftig at man tar derom, om i det hele tatt noen? Du gjør daglig betraktninger vedrørende alle hendelser. Dette kan også være inkludert små ubetydelige hendelser av personlig art eller i ditt nærmiljø.

 

Det henvises til artikkelen i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «The US has bombed Iran’s nuclear facilities» – link: https://em24.uk/the-us-has-bombed-irans-nuclear-facilities/

 

Påvirket av USAs angrep på Iran

 

Ble du påvirket av USAs angrep på Iran på lørdag? En hendelse i Midtøstenregionen, som av noen oppfattes å være i krise, fenger deg kanskje ikke i det hele tatt. Dette dersom du ikke tilfeldigvis bor i denne alltid kaotiske del av verden. Det synes stadig å være kriser der. Hendelsen bare registreres. Er det noe nytt? Drepes ikke til stadighet både unge og gamle av bomber og annen vold hver dag i den regionen?

Du er imidlertid opptatt med deg selv og dagens gjøremål og sender ikke hendelsene noen tanker etter registrering fôret deg fra nyhetsbyråene. I morgen er det sikkert en ny hendelse som avløser dagens. Du får likevel ikke gjort noe for eventuelt å påvirke til det bedre.

Folk som har interesse av verdens politikk og utvikling, består gjerne av yngre mennesker, som grubler og forsøker å finne løsning på kriser, som disse likevel ikke finner. Dette idet én krise gjerne avløses av én ny, som blir neste dags nyhetsoppslag.

USAs angrep på Iran var imidlertid ingen overraskelse, det var bare et spørsmål om når dette faktisk skulle skje. Dette helt fra det tidspunktet i 1979 da Ayatollah-styret kom til makten og innførte sitt terrorstyre i religionens navn. Innledningsvis ble amerikanerne i en lang periode holdt i sjakk ved hjelp av gislene fra disses stedlige ambassade. Etter hvert ble gislene sluppet fri og Ayatollahene ønsket seg verdensherredømme på samme vis som kommunistene, og startet med å true israelerne med utryddelse. Dette slik som mange tidligere ekstreme grupperinger i tidens løp. Det vises til artikkelen «Iran not far from having a nuclear bomb» – link: https://em24.uk/iran-not-far-from-having-a-nuclear-bomb/

 

Ikke president uten å være venner med jødene

 

Det heter at ingen kan bli president i USA uten å være venner med jødene, som for øvrig generelt er å betrakte som dyktige mennesker, men som visstnok tenker mest på seg selv. Disse opptrer gjerne i samlet flokk og besitter både den gode posisjon ved å tilhøre en stor mengde og ellers skaffe seg viktige enkeltposisjoner i det amerikanske samfunn. Dette slik jødene også gjøre i andre samfunn, uten at det behøver å være noe negativt trekk.

 

Ventet i årevis

 

I årevis har israelerne ventet på tidspunktet for å kunne angripe Iran, som kontinuerlig har truet disse. Angrepet ble altså iverksatt den 13. juni. Det vises til ovennevnte artikkel «Israel attacks Iran’s nuclear facilities» – link: https://em24.uk/israel-attacks-irans-nuclear-facilities/

Fra amerikanernes side betraktes Israel reelt, faktisk som USAs største base i Midtøsten. Hvorfor har landet Israel ellers tilsynelatende fri tilgang til USAs statskasse og våpenlagre? Angrepet mot Iran var åpenbart i sin helhet redigert av president Trump og dennes kompanjonger og en del av USAs innarbeidede strategi for regionen. Israel som stat opptrådde således kun som en placebo.

 

USA for første gang direkte involvert

 

Det er imidlertid første gang USA offisielt har intervenert direkte militært i Iran–Israel-konflikten, men dette kan ikke ha ført til noe angivelig stort sjokk i det internasjonale samfunnet, slik det hevdes og har blitt fordømt, men heller ikke blitt ønsket velkommen. Det refereres til hva omtrent den tyske kansleren har uttalt, «Israelerne gjør skittarbeidet for oss idet disse satte i gang angrepet mot Iran». Det vil vel indikere at Israel kapper av livslinjen for det bestående Iran-regimet.

Iran-regimet bedriver terror mot befolkningen og ligger statistisk på andreplass med hensyn til årlige henrettelser i verden, etter det kommunistiske regimet i Kina som har halvannet tusen flere innbyggere.

Rimeligvis ligger Iran-regimet på suveren førsteplass hensyntatt antall henrettelser i forhold til antall innbyggere. Det er i begge disse land opponenter til landets styre som fengsles og henrettes. Dessuten terroriseres kvinnene spesielt i Iran. Det vises til artiklene «Iran’s Ayatollah regime puts war on Iranian women on hold» – https://em24.uk/irans-ayatollah-regime-puts-war-on-iranian-women-on-hold/, «Intensity of protests in Iran» – link: https://em24.uk/intensity-of-protests-in-iran/, «Uprising in Iran continues» – link: https://em24.uk/uprising-in-iran-continues/, «Teenage girl brain dead after encounter with Iranian morality police» – link: https://em24.uk/teenage-girl-brain-dead-after-encounter-with-iranian-morality-police/ og «Iranian Armita Garawand died on Saturday» – link: https://em24.uk/iranian-armita-garawand-died-on-saturday/

 

Farlig eskalering

 

FNs generalsekretær António Guterres har tilknyttet åtaket mot Iran uttalt på sosiale medier, at angrepet var «en farlig eskalering i en region som allerede er på kanten – og en direkte trussel mot internasjonal fred og sikkerhet». Guterres har nok dessverre rett, selv om det kan diskuteres berettigelsen.

Ellers har Kinas utenriksdepartement også sterkt fordømt det amerikanske angrepet. «Amerikanske tiltak, som i alvorlig grad bryter med formålene og prinsippene i FN-pakten og folkeretten, øker ikke bare spenningene i Midtøsten, men risikerer også å utløse en større krise.»

 

Stenge Hormuzstredet

 

Iran truer med å stenge Hormuzstredet og med dette også omtrent en femtedel av verdens totale forbruk av olje, omfattet 18–19 millioner fat, som fraktes per dag gjennom Gulfen. Iran hogger seg på dette vis selv i beinet idet landet, som er under sanksjon, også selv må levere sin olje gjennom Gulfen. Kina, som grunnet sanksjonene mot Iran, kjøper billig olje fra denne, mottar visstnok 55 prosent av dennes totale salg.

Stenging vil ubetinget medføre at oljeprisene raskt stiger, hvilket kan medføre at store deler av verden vil kunne falle i resesjon. Bare i løpet av tiden etter Israels angrep på Iran har oljeprisen steget med 15 %. Europa mottar også store mengder olje gjennom Gulfen. Det vises til artikkelen «Israel’s attack affects oil prices» – link: https://em24.uk/israels-attack-affects-oil-prices/

 

Hvem kan erklære krig

 

I artikkelen «Who can declare war in the United States? – https://em24.uk/who-can-declare-war-in-the-united-states/, tok EM24 EuropMedia opp til diskusjon spørsmålet i henhold til artikkelens overskrift. Etter USAs direkte involvering har prominente demokrater også gjort dette. Disse ønsker å framstille presidenten for en ny impeachment-behandling. Det vises til artikkelen «Impeachmentsaken som forventet president Trump frikjent» – link: https://em24.uk/impeachmentsaken-som-forventet-president-trump-frikjent/

Det vises til avsnittet «Forpliktet i henhold til forsvarsavtale» i ovenfor nevnte artikkel «The US has bombed Iran’s nuclear facilities». I dette avsnittet berettes om artikkelen «USA and Israel sign agreement to deny Iran nuclear weapons» – link: https://em24.uk/usa-and-israel-sign-agreement-to-deny-iran-nuclear-weapons/ I tillegg er det anvist til diverse artikler som beretter om hvorfor USA ved president Joe Biden inngikk forsvarsavtale med Israel.

President Trump har i prinsippet således bare fulgt opp sitt lands inngåtte forpliktelse ved bombing av Iran. Eventuell impeachment-behandling mot Trump vil uansett på nytt komme til å bli nedstemt om en sådan blir forsøkt lansert. Dette ettersom GOP, the Republican Party, for tiden er det dominerende partiet både i Representantenes Hus og i Senatet.

 

Økt beredskap

 

Nato-alliansen, som nå holder møte i den for øyeblikket sikkerhetsomgjorte festningen The Haag, bør være fornøyd med president Trumps innsats for Israel. Det viser altså at USA under president Trump også forholder seg til sitt lands inngåtte avtaler, til hvilket det har vært sådd tvil, ettersom Trump mente at mange av Natolandene som var «gratispassasjerer» på alliansen, ikke fortjente USAs støtte dersom president Putins Russland angrep.

Natolandene, som alle nå har sluttet opp med å øke sine forsvarsbudsjett til fem prosent, hadde forut ikke engang oppfylt det de betraktet som høye krav om halvparten, to og en halv prosent av bruttonasjonalproduktet, til våpen og forsvarsrelatert utstyr. Tidligere Natosjef Jens Stoltenberg skal ha mye av æren, som katalysator eller pådriver, for at landene har forhøyet sine Natobudsjett.

 

Forsiktig med kritikk av President Trump

 

 

Ingen av Natolandenes dominerende ledere har derfor offentlig anklaget Trump negativt for dennes angrep på Iran, unntatt noen som prinsipielt henviser til menneskerettskonvensjonen. Man kan vel i korthet si at den kontroversielle, amerikanske presidenten har steget i kurs i Natolandenes lederes øyne.

 

Featured image: Illustrasjonsbilde

23/06/2025

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!