ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
India kunne feire sin 75 års uavhengighetsdag den 15. august, som er landets nasjonale helligdag til minne om nasjonens uavhengighet fra Storbritannia den 15. august 1947. På denne dagen ble landets lovgivende suverenitet overført til den indiske konstituerende forsamling i henhold til bestemmelsene i den indiske uavhengighetsloven.
I august 1947 bestemte britene seg for å avslutte sitt 200 år lange styre i det indiske subkontinentet og delte dette inn i to separate nasjoner, Pakistan med muslimsk majoritet fordelt med en region mot øst og en mot vest, med India, med hinduistisk flertall, i midten. Partisjonsprosessen var imidlertid ikke enkel. I tillegg til de britisk kontrollerte territoriene, besto subkontinentet også av mange andre territorier under fransk, portugisisk og omansk styre, samt mer enn 500 suverene fyrstestater styrt av lokale monarker.
Det indiske subkontinentet
Øst-Pakistan, som besto av Bengal proklamerte uavhengighet fra resten av Pakistan i mars 1971, med etablering av Folkerepublikken Bangladesh, etter en ni måneders lang frigjøringskrig. Bengal var blitt erobret av British East India Company i 1757. Det hevdes at Bengal direkte bidro til den industrielle revolusjonen i Storbritannia, hvilket førte til Bengals avindustrialisering. Etter sin uavhengighet gjennomgikk den nystiftede staten Bangladesh både hungersnød, naturkatastrofer og utbredt fattigdom, i tillegg til politisk uro og militærkupp.
India blir kvitt det britiske overformynderiet
India beholdt imidlertid kong George VI som statsoverhode fram til overgangen til republikk den 26. januar 1950. Da trådte Indias grunnlov i kraft og erstattet kongedømmet og britenes formelle tilstedeværelse ble endelig avsluttet. Dette er senere blitt feiret som den indiske nasjonaldagen.
India oppnådde uavhengighet etter uavhengighetsbevegelsens uvoldelige motstand og sivile ulydighet. Landets uavhengighet skjedd samtidig med delingen av det britisk styrte India, langs religiøse grenser mellom India og Pakistan. Den i prinsippet ikke-voldelige uavhengighetsbevegelsen ble etterfulgt av voldsomme voldelige, religiøse opptøyer med mengder av ofre. Tilsammen flyktet nesten 15 millioner mennesker fra India til Pakistan og vice versa.
India blir industrialisert
Indias første statsminister, Jawaharlal Nehru, heiste den 15. august 1947 for første gang det indiske nasjonalflagget over Lahori-porten til det røde fortet i New Delhi, en seremoni som er blitt etterfulgt av den til enhver tid sittende statsministeren. Uavhengighetsdagen feires ellers over hele India, verdens største demokrati, som en festdag med flaggheisingsseremonier, parader og kulturelle begivenheter.
I løpet av årene som har gått har India bygd seg opp fra å være en stat uten vesentlig industri, hvor folk livnærte seg hovedsakelig gjennom jordbruk, til å bli en av verdens mest kompetente, framtidsrettede industristater med en av verdens raskest økende økonomier.
Til India trekkes nye partnere fra hele verden som ønsker høyteknologisk produksjon i konkurranse med Kina, som har svingt seg opp som «verdens fabrikk» med en autoritær styringsform og usikker framtid for investorer, i motsetning til Indias demokratiske styringsform, som landet absorberte fra Vesten, som på sin side hadde tilkjempet seg dette i løpet av de siste par århundrer gjennom revolusjoner og kriger.
Landbruksrevolusjonen
Landbruket i India er fortsatt tilstedeværende med en sterk og viktig plass i samfunnet. Landets topografi og ekstremt gunstige klima gir gode groforhold året rundt. Landet har, etter Borlaug-revolusjonen eller Den grønne revolusjonen som fant sted mellom 1950 og slutten av 1960-tallet, blitt tilnærmet selvforsynt med matvarer.
Denne revolusjonen økte generelt landbruksproduksjonen i alle deler av verden. Det ble innført teknologier, inkludert høytytende varianter av korn, hvete og ris. Som en helhet ble kjemisk gjødsel, jordbrukskjemikalier og kontrollert vannforsyning, inkludert mekanisering som samlet erstattet tradisjonell arbeidsom, mindre produktiv teknologi, tatt i bruk.
Landbruksforsker Norman Borlaug regnes som «den grønne revolusjonens far». Han mottok Nobels fredspris i 1970 «for å ha skapt et velbegrunnet håp – den grønne revolusjonen». Han er kreditert for å ha reddet over en milliard mennesker fra sult. Den grønne revolusjonen bidro til omfattende reduksjon av sult og fattigdom, økte inntektene, reduserte utslipp av klimagasser, hvilket er særlig essensielt relatert til den verdensomspennende klimakrisen man endelig har blitt klar over og i fellesskap kan motarbeide ved å alternere til grønne energikilder fra de fossile.
Komplisert religionsforståelse
Aktivister og minoritetsgrupper hevder imidlertid at India, i takt med den materielle framgangen, gradvis har blitt forvandlet fra en sekulær flerkulturell nasjon til en overveiende hinduistisk stat.
Hindu-nasjonalisme har gradvis overtatt ledelsen i landet. Muslimer skal ikke aksepteres, men tilsynelatende aksepteres muslimer i India som disse aksepteres i Europa og Nord-Amerika. Det beror i India estimert 210 millioner muslimer hvorav noen påstås å fange opp hatefulle ytringer, men det vil være å tro at dette gjelder for et mindretall. Hinduismen fungerer visstnok på sett og vis slik som kristendommen gjør i de to nevnte vestlige regioner. Hinduer utgjør imidlertid det overveldende flertallet av Indias 1,4 milliarder mennesker.
Fra religiøse høyreorienterte grupper har det vært økende oppfordringer de siste årene, om å erklære India som en hinduistisk nasjon, med lovfestet hinduistisk overherredømme, hvilket ikke vil være så tilrådelig da man kan observere at flere og flere nasjoner spalter religion og politikk. Nylig har en stats forbud mot islamsk hodeskjerf eller hijab i skoler og høyskoler, utløst spenning og protest i Sør-India mellom hinduer og muslimer. Det gås bort fra prinsipiell statsreligion, derfor rimeligvis også dette forbudet.
Regionen er kun tilstedeværende som en moralsk rettesnor uten at den synes i det hele tatt. Selvfølgelig unntatt for ekstremister og ulike sekter. «Hindutva», er en politisk ideologi som fremmer «verdiene» til den hinduistiske religionen som hjørnesteinen i det indiske samfunnet og kulturen.
Det store flertall av moderne opplyste mennesker har imidlertid faktisk intet forhold til religion i det hele tatt. Men mange dissidenter hevder altså at det vært tilbakefall når det gjelder landets sekulære karakter under statsminister Narendra Modis regjering, den tiden denne har hatt makten siden 2014. Modi-regimet gjør lovgivende, administrative og kulturelle endringer.
Det anføres at siden statsminister Modi kom til makten, har denne framskyndet statsborgerskap for hinduistiske, sikhiske, buddhistiske, jainske, parsi og kristne immigranter fra Afghanistan, Pakistan og Bangladesh, som ankom India før 2015. Kritikere sier likevel at det utelukkes raske rettigheter for muslimer, men det benektes hardnakket religiøs diskriminering. Likevel har noen stater brukt bulldosere for å rive hjem og butikkene til påstått muslimske demonstranter, som en form for kollektiv straff. Hindugrupper har også gjort krav på en rekke islamske steder som disse sier er bygget på grunnen til tidligere hindu-templer under muslimsk styre.
Det blåser på toppene
Selv om statsminister Modi generelt synes å bli både god likt og respektert, har denne tydeligvis likevel problemer med å samle dette store sammensatte landet. Modi tapte valget i Vest-Bengal for Mamata-Banerjee Vest. Det vises til artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Statsminister Modi har tapt valget i Indias største stat» – link: https://www.em24.uk/statsminister-modi-har-tapt-valget-i-indias-storste-stat/
Nøytralt gjennom den kalde krigen
India tok ingen klar side under den kalde krigen, men tråklet seg alliansefritt gjennom den mange tiår pågående lange konfrontasjonen mellom Sovjetunionen og USA, med Nato-alliansen hvor begge parter hadde beredskap prinsipielt basert på gjengjeldelse med atomvåpen som mange beskrev som en eventuell utslettende krig.
Situasjonen har imidlertid i ettertid fått et helt annet perspektiv ettersom det regnes som USAs potensielle framtidige fiende nummer én, nå har blitt Kina, hvilken også er Indias tilsvarende rangerte fiende. Indias naboland Kina som de seneste decennium har vokst seg stor og sterk under sitt autoritære kommunistiske styre med verdens nest største GDP, demonstrerer motvekt og trussel mot sin demokratiske indiske nabo.
Kina opprettholder tilsynelatende en prinsipiell grensekrangel med India. Det bør ikke ses bort fra at det kan være Kinas leder som holder en steil konfrontasjon mot sin indiske nabo for internt å sikre sin egen lederposisjon. Krangelen vedrører relativt ubetydeligheter i den store sammenheng for disse store landene, og kunne ellers ha vært løst diplomatisk for hvilket tilsynelatende ikke forsøkes. Det vises til artiklene «Konflikt på grensen mellom India og Kina» – link: https://www.em24.uk/india-og-kina-i-grensekonflikt/, «Grenseforhandlinger mellom India og Kina» – link: https://www.em24.uk/grenseforhandlinger-mellom-india-og-kina/ og «En ny Hitler – president Xi Jinping truer verden» – link: https://www.em24.uk/en-ny-hitler-president-xi-jinping-truer-verden/
Vil Nepal dele Tibets skjebne
Kina benytter også samme metodikk over for det i denne sammenheng, lille landet Nepal, som av størrelse er halvannen gang så stort som Portugal, med i underkant av 30 millioner innbyggere. Nepal ligger fastklemt i Himalaya mellom de to store gigantene India og Kina. Det fryktes for at nepalerne vil komme til å dele tibetanernes skjebne. Det vises til artiklene «Kineserne setter tibetanere i konsentrasjonsleirer» – link: https://www.em24.uk/kineserne-setter-tibetanere-i-konsentrasjonsleirer/, «Genocide i Tibet» – link: https://www.em24.uk/genocide-i-tibet/ og «China recruiting tibetans as soldiers to handle the Indian border» – link: https://www.em24.uk/china-recruiting-tibetans-as-soldiers-to-handle-the-indian-border/
Videre forsøker Kina å tilrane seg alle rettigheter fra land langs Sør-Kina-havet. Det indiske forsvaret støtter opp om disse landenes rettigheter på samme vis som USA. Det vises til artiklene «USA viser muskler i Sør-Kinahavet» – link: https://www.em24.uk/usa-viser-muskler-i-sor-kinahavet/ og «Enighet om å dempe Kinas innflytelse i Sør-Kina-havet» – link: https://www.em24.uk/enighet-om-a-dempe-kinas-innflytelse-i-sor-kina-havet/
Alliert med Vestmaktene
India har i den nye maktsituasjonen alliert seg med vestmaktene. Det henvises til artiklene «Quad meeting in Tokyo» – link: https://www.em24.uk/quad-meeting-in-tokyo/ og «Styrket sikkerhetsbånd mellom Washington og New Delhi mot Kina» – link: https://www.em24.uk/styrket-sikkerhetsband-mellom-washington-og-new-delhi-mot-kina/
Problemet for inderne er imidlertid at disse har støttet seg til Russland i den tro å ha en alliert partner i styrkeforholdet til Kina. En stor del av det indiske forsvarsutstyret har i denne anledning russisk opphav. Ikke bare fordi det er russisk, men også fordi russisk utstyr er billigere enn tilsvarende kjøpt fra Vesten, som også har levert vesentlig indisk forsvarsmateriell. Dette slik at landet kunne befeste sin nøytrale posisjon. Blant annet har fransk forsvarsindustri hatt stor nytte av dette.
India har på grunn av avhengigheten til Russland ikke tatt standpunkt til den pågående krigen i Ukraina og har derfor ikke tilsluttet seg til Vestmaktenes sanksjoner. India har følgelig kjøpt billig olje fra russerne. Det henvises til artikler i www.em24.uk – «Putin besøker India» – link: https://www.em24.uk/putin-besoker-india/ og «Russisk avhengighet hindrer indisk Ukraina-beslutning» – link: https://www.em24.uk/russisk-avhengighet-hindrer-indisk-ukraina-beslutning/
Problemet Pakistan
Inderne har etter sin selvstendighet hatt kontinuerlig pågående problemer med Pakistan. Dette i første rekke tilknyttet distriktene Jammu og Kashmir. Det vises til tidligere artikler i www.em24.uk – «Konflikten i Jammu og Kashmir må løses internasjonalt» – link: https://www.em24.uk/konflikten-i-jammu-og-kashmir-ma-loses-internasjonalt/ og «India og Pakistan enige om fred i Jammu og Kashmir» – link: https://www.em24.uk/india-og-pakistan-enige-om-fred-i-jammu-og-kashmir/
Til tross for enkelte kontroverser kan det fastslåes at India, som er verdens største fungerende demokrati, er et fredens land. Det selv med sin uhyrlige kompleksitet og enorme folkemengde som benytter 22 ulike språk. Inderne brer seg imidlertid i mange land. En indiskættet dame er USAs visepresident og en inder kjemper om statsministerstillingen i Storbritannia. Vi vil slutte oss til alle gratulantene av de første 75 år som et fritt land etter kolonitiden.
Featured image: Illustrasjonsbilde
17/08/2022
INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!