ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES
Flere internasjonale forskningsinstitutt har avdekket ett ledd i kinesernes metodikk for å skaffe seg dominans over fattige utviklingsland. Dette gjennom manipulerte betingelser ved utlån til disse landene.
Kinesiske statsbanker, som er verdens største offentlige utlånere, låner ut penger til fattigere utviklingsland, på vilkår som gir innflytelse over landenes økonomi og utenrikspolitikk.
Hemmeligholdte låneavtaler
Forskningsinstituttene har analysert kinesiske låneavtaler med utviklingsland med svak økonomi. Disse avtalene, som ofte også har vært i sammenheng med Kinas Belt and Road Initiative, er med hensyn til de juridiske vilkårene i låneavtalene, systematisk blitt sammenlignet med andre av verdens långivere.
Det er funnet at kineserne benytter, slik kompetente økonomer vurderer, utspekulerte, overstyrende betingelser i avtalene, som er undergitt hemmeligholdelse. Dette er tilsynelatende ledd i en kinesisk global investeringsstrategi. Lånevilkårene gir kineserne innflytelse over skyldnerens både økonomiske og utenlandske politikk. Det vises til tidligere artikkel i www.em24.uk – «Kineserne kaprer Afrika» – link: https://www.em24.uk/kineserne-kaprer-afrika/
Tilrettelagt for korrupsjon
Stort sett alle de kinesiske låneavtaler inkluderer klausuler som gjør det mulig for kreditor å si opp lånekontrakten, herunder kan kineserne også kreve tilbakebetaling i tilfelle betydelig politisk- eller lovendring i lånelandet. Dessuten inneholder kontraktene uvanlig vidtgående betingelser for total konfidensialitet, altså hemmelighold. I noen tilfelle til og med om hele avtalens faktiske eksistens, hvilket hindrer andre potensielt villige långivere i å pålitelig vurdere lånelandets kredittverdighet.
Følgelig hindrer dette at Kina senere får konkurranse i utlånsmarkedet. Hemmeligholdelsen medfører dessuten at både långivers og låntageres autoriteter, regjeringer, ikke kan bli holdt ansvarlig av landenes egne innbyggere. Det er derfor ved slike låneavtaler temmelig romslige korrupsjonsmuligheter. Slik hemmeligholdelse ville imidlertid ikke latt seg gjøre i et demokrati, men kan altså gjøres i det autoritært styrte Kina, av det kinesiske kommunistpartiet.
Avtalene gir kineserne prioritet over for andre kreditorer og kan altså kansellere eller avkorte lånetidene etter eget godtbefinnende. Dette hindrer eksempelvis landenes evne til altomfattende gjeldsforhandlinger. Endringer i politiske forhold i lånelandet eller i de diplomatiske forhold til Kina, vil medføre øyeblikkelig låneforfall. Det kreves i mange tilfelle også sikkerhet betalt inn av landet til kinesisk bank og som kineserne kan ta beslag i dersom låntager ikke følger avtalens regelverk. Dette medfører følgelig at hele lånebeløpet det betales renter for, ikke helhetlig blir utbetalt. Fortjeneste vedrørende lån til prosjekter med oppgjør etter prosjektets avslutning, skal utbetales direkte til kineserne, til dekning av lånet. Det siste er dog ikke så uvanlig også for andre långivere.
The International Monetary Fund
Pågått forskning kommer på et avgjørende tidspunkt ettersom en rekke økonomier er spådd vil komme til å bli vesentlig tilstrammet. Dette i henhold til estimater gjort av The International Monetary Fund (IMF). Dette er en internasjonal finansiell institusjon bestående av 190 medlemsland. Institusjonen arbeider for å fremme globalt monetært samarbeid. De samme framtidsperspektivene framsettes også av andre ledende multilaterale institusjoner, slik som eksempelvis FN. Alle advarer om en forestående trussel om en alvorlig gjeldskrise i vaket av koronakrisen.
Kina har blitt kritisert for sin rolle i nylige omstillinger blant annet i Zambias økonomi, der noen obligasjonseiere nekter reduksjon i rentebetalingen fordi de mistenkte at besparelsene ville bli brukt til å betjene landets kinesiske fordekte gjeld. Sri Lanka skal være et annet land som har gått i fellen etter bygging av et bedrøvelig havneanlegg relatert til Kinas voldsomme The Belt and Road Initiative, idet Kina ønsker å utøve dominans på Sri Lanka, utenfor Indias kyst. India er Kinas største framtidige konkurrent i verdenshandelen.
The Paris Club
De kinesiske avtalene hindrer også låntakere i å få tilgang til gjeldsstrukturering eller gjeldssanering i henhold The Paris Club. Dette er en uformell sammenslutning av giverland som møtes dersom et land har problemer med å betale sin gjeld. The Paris Club ble gradvis oppstartet i 1956 tilknyttet forhandlingen mellom Argentina og dennes offentlige kreditorer, som ble avholdt i Paris. Derav navnet.
The Paris Club finner fram til en måte å få kansellert gjeld, eventuelt få omstrukturert eller redusert gjelden og dennes renter. Disse kinesiske hemmelige låneavtalene medfører imidlertid at låntakere som søker behandling i klubben, blir ekskludert fra kollektiv bistand. Dette ettersom det vil antas at kineserne tilsniker seg det bidrag søkerne får fra klubbens medlemmer.
De hemmelige låneavtalene strider imidlertid mot en avtale som ble inngått i november 2020 av Kina og andre G20-land, herunder også land som ikke tilhører The Paris Club. Denne avtalen Kina godkjente omfatter omtrent samme vilkår for hjelp til gjeldskrise rammede land som The Paris Club benytter. Dette slik at Kinas hemmelige utlånsvirksomhet er forkastelig.
Denne fordekte utlånspraksisen har fått en større betydning etter den globale koronapandemien. Det ettersom det altså forventes økonomiske problemer i svært mange land som er oppslukt av den kinesiske utlånshaiens «smarte», hemmelige lån. Lånebetingelsene som også karakteriseres som «gjeldsfelle-diplomati» har derfor rettmessig fått global, offentlig oppmerksomhet.
Featured image: Den kinesiske dragen
21/05/2021