ALL ARTICLES CAN BE READ IN 100 LANGUAGES

 

I flere regioner i Sør-Afrika har det de siste dagene foregått plyndring av forretninger, kontorer og private eiendommer. Dessuten har det mange steder vært pyromaner i aktivitet. Landets president Cyril Ramaphosa har fordømt opprøret.

 

Opptøyene startet da den 79 år gamle Jacob Zuma, den tidligere presidenten i perioden fra 2009 til 2018, ble fengslet. Denne ble i forrige uke dømt til 15 måneders fengsel for ignorering av landets rettsvesen, dessuten pågår det etterforskning om dennes eventuelle korrupsjon.

 

«Gjøre Sør-Afrika umulig å styre»

Plyndring

Tilhengerne av Zuma organiserte seg etter fengslingen via sosiale media i forening benevnt «Free Zuma», under mottoet at de ville «gjøre Sør-Afrika umulig å styre».

Zumas tilhengere, nødlidende og dessuten profesjonelle kriminelle, igangsatte plyndring og pyromanvirksomhet i flere av landets provinser, hovedsakelig konsentrert til Zumas hjemprovins KwaZulu-Natal, samt provinsen Gauteng, men også i Johannesburg og Durban.

Hundrevis av butikker, kjøpesentre, kontorer og lager er plyndret og noen også brent i Johannesburgs forstad Soweto og havnebyen Durban. Soldater er utkommandert for å støtte politiet på strategiske områder, eksempelvis ved sykehus og flyplasser. Mer enn 70 mennesker skal være drept i opptøyene og om lag 1.200 er arrestert.

 

Gnist nøret opp trengende

Fattige hvite sørafrikanere

Forholdet vedrørende den fengslende tidligere presidenten Zuma, var vel kun en gnist eller ett påskudd som samlet fattige folk i landet hvor den sosiale ulikheten som ble resultatet av apartheidpolitikken, fortsatt vedvarer.

Bilder tatt i Sør-Afrika viser til og med eldre kvinner som bærer mat ut av forretninger. Det er imidlertid ikke bare blant fargede i Sør-Afrika det finnes fattigdom, hvilket mange har lett for å tro, men også blant store mengder hvite innbyggere.

Denne apartheidpolitikken ble avsluttet for 27 år siden med tidligere president Frederik Willem de Klerks avtale i 1994 med den ruvende menneskerettsforkjemperen Nelson Mandela, hvilket umiddelbart medførte at Mandela ble valgt til landets president, en stilling denne hadde inntil 1999, men var fortsatt aktiv politiker til 2004 da han som 86-åring stort sett trakk seg tilbake grunnet alder og helse.

 

Økonomisk krise
Selv 27 år siden apartheidpolitikken ble historie, preges imidlertid landet av at denne politikken fortsatt blir stadig mer merkbar. Forskjellen mellom fattig og rik bare øker. Skjevheter i inntektsfordelingen i Sør-Afrika er blant de største i verden, dette selv om landet betraktes som et mangfoldig teknologisk og økonomisk fullt utviklet industriland som blant annet besitter verdifull natur herunder også med store mineralressurser.

Koronapandemien har imidlertid ført landet inn i en alvorlig økonomisk krise. Økningen av arbeidsløsheten på grunn av pandemien omfatter mer enn to millioner mennesker. På det afrikanske kontinentet er Sør-Afrika det land som er hardest rammet av koronaepidemien.

 

Urolighetene blokkerer samfunnet
Tilførselen av oksygen, medisiner og mat har nærmest stoppet opp på grunn av urolighetene. Sykehusene har problemer med driften, veier har vært stengt og drivstofftanker tømte, samtidig som raffineri er blitt nedstengt.

Plyndredes hamstring og ødeleggelser har hindret normal forretningsdrift og varelevering. Hæren har altså blitt satt inn for å styrke politiet og benyttes til å beskytte spesielt strategiske steder omfattet blant annet sykehus.

Også sivile væpnede grupper er blitt dannet for å beskytte privates og samfunnets infrastruktur mot plyndring og destruksjon. Utlendinger som driver forretning i Sør-Afrika, har vært spesielt utsatt. Flere utenlandske forretningsdrivere har blitt drept.

 

 

Featured image: Sør-afrikansk slumområde

15/07/2021