Israel betydelig regional gassleverandør

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

For få år siden var energi et stort problem i Israel. All energiproduksjon var basert på import. Nå er imidlertid landet eksportør av naturgass blant annet til sine tidligere fiender og samler midler i tilsvarende fond som det norske Oljefondet, «the Israeli Citizens’ Fund».

 

Israel benyttet vel 5% av BNP på import av energiprodukter. Transportsektoren både var og er imidlertid hovedsakelig avhengig av bensin og diesel. Størstedelen av produksjonen av elektrisitet skjedde tidligere ved hjelp av importert kull. I 2005 begynte landet å produsere elektrisitet med gass importert fra Egypt, via al-Arish-Ashkelon-rørledningen, som primær energikilde. I 2009 ble det imidlertid avdekket betydelige naturgassressurser i Israels andel av det østre Middelhavet, etter flere tiår med mislykket leting.

 

Eksportør av gass

Import av gass fra Egypt ble imidlertid avsluttet som et resultat av den egyptiske krisen i 2011-2014, relatert til den arabiske våren i 2012. Israel hadde allerede i 2004 så smått begynt å produsere naturgass fra sine egne gassfelt til havs, i landets eksklusive, økonomiske sone som umiddelbart kunne erstatte tapet av gassleveransen fra Egypt. Fra og med 2017 har Israel produsert minst 9 milliarder kubikkmeter naturgass i året.

Det ble fastslått at Israel hadde rundt 200 milliarder kubikkmeter påviste reserver av naturgass ved starten av 2016. Tidlig i 2017 begynte således Israel å eksportere naturgass til sin tidligere fiende, kongeriket Jordan, fra hvilken Israel hadde erobret Vestbredden.

Det er ellers også planlagt å levere gass via Jordan til Libanon, for å gjøre Libanon uavhengig av alternativ leveranse fra Iran. Dessuten foreligger det planer om å levere israelsk, kypriotisk og eventuelt egyptisk gass til Tyrkia, samt Europa. Her skulle USA i henhold til tidligere planer, ha vært med på å støtte bygging av en undersjøisk og landbasert gassrørledning som er navngitt «EastMed».

 

Divergerende meninger

Tyrkias president Recep Tayyip Erdoğan meddelte i går at US-amerikanerne hadde trukket sin lovnad om finansiell støtte grunnet for høye kostnader. Tyrkia har lenge motsatt seg EastMed-prosjektet, som hadde blitt lovet støtte fra Trump-administrasjonen. Biden-administrasjonen ønsker imidlertid ikke å gå videre med planen, idet denne angivelig ser kritisk på nye infrastrukturprosjekter for fossilt brensel. Amerikansk støtte skal primært være rettet mot ikke-karbonintensive kilder.

Tyrkiske, israelske og greske beskrivelser av amerikanernes årsaker for nekting av å delta i prosjektet, er divergerende. Greske media beskriver at forholdet tilknyttet amerikanernes manglende finansieringsbistand skyldes at rørledningsprosjektet for å levere israelsk gass til Europa gjennom gresk-administrerte Kypros sitt farvann, vil kunne skape spenninger i regionen med Tyrkia, i hvilket amerikanerne ikke ønsker å bli involvert. Det vises til artikkel i www.em24.uk – «Spenning mellom Hellas og Tyrkia splitter EU» – link: https://www.em24.uk/spenning-mellom-hellas-og-tyrkia-splitter-eu/. Både israelsk energidepartement og utenriksdepartement nektet imidlertid å kommentere Erdoğans påstander om grunnen til USAs tilbaketrekking fra prosjektet.

 

USAs deltagelse ikke avgjørende

Det ble i alle fall i april 2017 enighet om den såkalte EastMed-rørledningen, til den gang en pris på 7 milliarder dollar, med planlagt ferdigstillelse i 2025. Prosjektet er ansett godt teknisk mulig, med 1.300 km på sjøbunnen og 600 km på land i Hellas. Ledningen er avtalt medfinansiert av EU-kommisjonen som en del av EUs Project of Common Interest-program. Denne rørledningen skulle være et alternativ til Europas avhengighet av russisk gass. EU er samlet avhengig av Russland med omtrent en tredjedel av dennes gassforsyninger. EastMed-rørledningen vil kunne føre rundt 10 milliarder kubikkmeter naturgass årlig fra Midtøsten via Hellas og videre inn i Europas gassnettverk via Italia.

 

Konflikter i det østlige Middelhavsområdet

Det internasjonale samfunnet har lenge ikke klart å løse konfliktene om rettigheter i det østlige Middelhavsområdet. Uenighetene er en stor hindring for regionens utvikling. I alle fall skjedde en regional enighet sted mellom Libya og Tyrkia. Den sistnevnte har gått med på å begrense sine maritime jurisdiksjoner i samsvar med folkeretten.

En slik utvikling har potensiale til å øke sjansen for videre forhandlingsløsninger i det øvrige østlige Middelhavet. De regionale aktørene omfattet Hellas, gresk Kypros og Egypt, vil etter hvert erkjenne at det er bedre å forhandle fram et nytt regionalt partnerskap som inkluderer alle aktører, i stedet for å prøve å isolere Tyrkia og den tyrkiske republikken Nord-Kypros.

Til tross for at Tyrkia angivelig presenterer en viss vilje til å gå i dialog og finne en politisk løsning, er imidlertid uttalelsene fra greske og egyptiske diplomater ikke særlig stimulerende. De sistnevnte partene påstås å ha en tendens til å gi næring til konflikten i stedet for å skape de nødvendige forhold for en fredelig, langsiktig løsning. For eksempel skal grekerne ha berettiget uttalt seg negativt vedrørende avtalen mellom Libya og Tyrkia, ettersom den største geografiske landmassen mellom disse to land er Kreta, som også har maritime rettigheter.

 

 

Featured image: Israelsk boreplattform

19/01/2022

 

Inform five of your friends about www.em24.uk which is a free magazine!