Frihandelsavtale mellom Australia og India

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

Lørdag den 2. april 2022 signerte Australia en historisk handelsavtale med India, for å styrke handelsforbindelsene, samt for øvrig. Avtalen vil legge forholdene til rette for mer australsk eksport til India og vice versa. Tollsatsene vil bli eliminert med mer enn 85 prosent og skaper nye, enorme muligheter for virksomheter i begge land.

Frihandelsavtalen mellom Australia og India betegnes Economic Cooperation and Trade Agreement eller AI ECTA.

Handelsministrene Dan Tehan og Piyush Goyal

Det var den australske handelsministeren Dan Tehan og dennes indiske motpart, Piyush Goyal, som signerte AI ECTA under en virtuell seremoni bevitnet av Australias statsminister Scott Morrison og Indias statsminister Narendra Modi, som begge hyllet sin enighet, hvilket også selvfølgelig var et hovedtema i det virtuelle møtet mellom statsministrene mandag den 28. mars, med henvisning til avsnittet – «Britiske kolonier samrår seg med hverandre» i artikkelen «Russisk avhengighet hindrer indisk Ukraina-beslutning» – link: https://www.em24.uk/russisk-avhengighet-hindrer-indisk-ukraina-beslutning/

Statsminister Scott Morrison

Statsminister Morrison sa på pressekonferansen om avtalen mellom landene, hvilken denne beskrev som mellom «to dynamiske, likesinnede demokratier med regionale økonomier, som jobber sammen til gjensidig nytte og representerer en av de største økonomiske dørene som kan åpnes».

Statsminister Modi benevnte signeringen av avtalen som et «vannskilleøyeblikk. På grunnlag av denne pakten vil vi sammen kunne øke landenes forsyningskjeders motstandskraft, samt også bidra til stabiliteten i Indo-Stillehavsregionen».

Syvende største handelspartner

Statsminister Narendra Modi

Australias syvende største handelspartner i 2018-2020 var det gigantisk folkerike landet India, som gjerne landet ser seg benevnt. Dette i særklasse uten noen sammenligning, uomtvistet som verdens største demokrati.

Australias samlede toveishandel (eksport + import) i 2018 med India, var 30,4 milliarder dollar, hvilket den gang var henholdsvis mer enn 7 ganger større enn toveishandelen med Kina og nær 2,7 ganger større enn tilsvarende handel med Japan.

Den australske regjeringens mål er imidlertid å løfte India inn blant landets tre største eksportmarked innen 2035. Det vil pr. i dag indikere at India da skal ta EUs plass som nå har dobbelt så stor handel med Australia som denne har med India.

Australia har imidlertid en beskjeden 20. plass blant Indias handelspartnere for regnskapsperioden 2020-21. USA er Indias største handelspartner til hvilken India eksporterer vel 1,8 ganger mer enn denne importerer. Kina besitter andre plassen som Indias største handelspartner, men herfra importeres det derimot nesten 4 ganger mer enn det eksporteres. Her har nok India en stor framtidig oppgave for å balansere denne utilbørlige forskjellen, men det vises til artikkelen «India ønsker å overta Kinas tekniske industri» – link: https://www.em24.uk/india-onsker-a-overta-kinas-tekniske-industri/, slik at indernes motivasjon rimeligvis, i alle fall til en viss grad, synes å være prioritert.

Toll nedsettes og fjernes
Avtalen vil innebære at tollsatsene fjernes på mer enn 85 prosent av australske varer som eksporteres til India, inkludert blant annet lammekjøtt, ull, kull og kobber. Til gjengjeld vil 96 prosent av indiske varer som ankommer Australia være tollfrie. Australia forventer at etter avtalens ikrafttredelse vil dennes vareeksport til India øke med minst 90 prosent over de kommende 10 år. Tilsvarende vil 96 prosent av den indiske vareimport fra Australia heretter også skje helt tollfritt, hvilket vil kunne dras nytte av både for husholdninger og bedrifter i begge land.

Optimistiske estimater

Indisk containerhavn

India har verdens raskest voksende økonomi. Indiske regnskapsår varer fra og med april året før til og med mars året etter. Selv om India til en viss grad har vært og til dels er utsatt for en viss resesjon som kan tilskrives korona-pandemien, økte likevel landets BNP med vel 9 prosent i løpet av det sist kontrollbare regnskapsår omfattet 2020-21. For regnskapsårene 2021-22 forventes BNP avsluttet med en økning stor 7,1 prosent når tallene endelig foreligger. For 2022-23 estimeres også økning omfattet 7,1 prosent, hvilket er et velbegrunnet estimat også for regnskapsåret 2023-24. Det sistnevnte estimatet er dog med noe større usikkerhet idet tiden framover er lengre.

Australias næringsliv får en boost

Sauebonde fra New South Wales

Statsminister Morrison sa at «avtalen ville skape enorme muligheter for diversifisering innen handel av både australske produkter og tjenester tilknyttet India, med verdi opp til 14,8 milliarder dollar hvert år. Det enorme indiske markedet omfattet rundt 1,4 milliarder forbrukere, vil styrke den australske økonomien og øke antallet arbeidsplasser.

Dette er gode nyheter for både hummerfiskere i Tasmania, vinprodusenter i Sør-Australia, macadamia-bønder i Queensland (macadamia er spesielle australske nøtter), mineralgruve-arbeidere i Vest-Australia, saue-bønder fra New South Wales, ullprodusenter fra Victoria og produsenter av metallisk malm fra Northern Territory». Den optimistiske statsministeren fortsatte med å si, «Denne avtalen er bygget på vårt sterke sikkerhetspartnerskap og vår felles innsats i Quad, som har skapt muligheten for vårt økonomiske forhold for å avansere til et nytt nivå.» Det vises til artikler i www.em24.uk «Styrket sikkehetsbånd mellom Washington og New Delhi mot Kina» – link: https://www.em24.uk/styrket-sikkerhetsband-mellom-washington-og-new-delhi-mot-kina/ og «Enighet om å dempe Kinas innflytelse i Sør-Kina-havet» – link: https://www.em24.uk/enighet-om-a-dempe-kinas-innflytelse-i-sor-kina-havet/, i hvilken det henvises spesielt til avsnittet «Indiske krigsskip deltar».

Felles anstrengte forhold til Beijing

Morrison og Modi, samt president Xi

Både India og Australia har de siste årene gjennomlevd anstrengte, diplomatiske forbindelser til Kina. Det vises til artikkelen «Kina viser tenner» – link: https://www.em24.uk/kina-viser-tenner/ – avsnittet: «Wolf Warrior-handelsdiplomati».

Kina hadde i mange år vært Australias absolutt største handelspartner. Det vises til artikkelen «Handelen mellom Kina og Australia» – link: https://www.em24.uk/handelen-mellom-australia-og-kina/. I den artikkelen er det påpekt at kineserne både ønsker å dirigere og hindre Australias eksport.

Huawei-disputten

Situasjonen til kineserne forverret seg vesentlig da Australia av sikkerhetsgrunner avviste Huawei Technologies fra landets 5G-nett. Alle kinesiske selskap er i henhold til lov forpliktet til å gi fra seg alle opplysninger som kan være relevante for landets etterretning. Australias framtidige motpart i en eventuell krig vil i tilfelle rimeligvis være Kina, som på dette vis, med tilgang til opplysninger samlet fra eventuell 5G-levering fra Huawei kunne ha vært oppdatert om det meste, via en tilgang de altså ikke har fått.

Covid 19-disputten
Den kinesiske uviljen ble ytterligere skjerpet etter at den australske statsministeren Morrison i april etterlyste en internasjonal undersøkelse vedrørende opprinnelsen til covid 19 og mente at kineserne var skyldig i å ha spredd viruset forsettlig til hele verden ved ignoranse, og hadde stilt spørsmål om covid-viruset kunne ha et kinesisk menneskelig opphav. Dette hensyntatt blant annet at Qiao Liang, en kinesisk general i den Røde hær, hadde beskrevet i sin bok at oppstarting av en pandemi ville kunne befeste et kinesisk verdensherredømme. Det vises til avsnittet «Covid-19 et biologisk våpen» i artikkelen «En ny Hitler – President Xi Jinping truer verden» – link: https://www.em24.uk/en-ny-hitler-president-xi-jinping-truer-verden/

Bevis for hvordan pandemien oppsto vil nok aldri bli bevist. Det vises til i artikkelen «14 land har kritisert WHOs Kina-rapport om covid 19» – link: https://www.em24.uk/14-land-har-kritisert-whos-kina-rapport-om-covid-19/

Vin-disputten
Kineserne påførte umiddelbart etter statsminister Morrison kritikk mot disse, som altså mulig ansvarlig for pandemiens opphav, enorme tollsatser blant annet på australsk vin. Kineserne var blitt Australias suverent største avtager av landets store vinproduksjon. Australsk vin ble så kostbar med den forhøyede tollen at markedet totalt forsvant nærmest over natta, hvilket var kinesernes intensjon. Kinas vinmarked ble følgelig raskt overtatt av sydamerikanske- og middelhavslands-produsenter. Australia har imidlertid i ettertid delvis erobret nye markeder for sin utmerkede vin.

Kullbåt-disputten

Australske, ulossede kullbåter

Den forbitrende kontakten mellom australierne og kineserne eskalerte. Et åttitalls australske båter lastet med kull som var bestilt av kineserne, ble liggende utenfor kinesiske havner etter å ha blitt ignorert losset. Kullet ble imidlertid etter en tid kjøpt av inderne, slik at det problemet etter hvert ble eliminert. Det vises ellers til en rekke artikler vedrørende den stadig mer australske stressede situasjonen tilknyttet kineserne, «Kina driver skremselspolitikk mot Australia» – link: https://www.em24.uk/kina-driver-skremselspolitikk-mot-australia/, «Nye brudd mellom Kina og Australia» https://www.em24.uk/nye-brudd-mellom-kina-og-australia/ og «Kina saboterer fortsatt handelen med Australia» – link: https://www.em24.uk/kina-saboterer-fortsatt-handelen-med-australia/

Indernes problemer med kineserne

Indiske og kinesiske grensesoldater

India har en 3.488 km lang grense mot Kina. Tilsynelatende har kineserne i en årrekke bedrevet overtredelser av denne lange grensen nærmest for å opprettholde et konstant fiendtlig forhold til inderne. Samlet utgjør inderne nær samme folkemengde som kineserne. Kina ser tydeligvis på India som en stadig mer robust, kommersiell konkurrent, både regionalt og i framtiden globalt. Det vises til artikkelen «Konflikt på grensen mellom India og Kina» – https://www.em24.uk/india-og-kina-i-grensekonflikt/

Huaweis India-disputt

Huawei uønsket

Kineserne forsøkte blant annet også å pådytte indiske selskap partnerskap med den kinesiske telekomgiganten Huawei Technologies Co., for å introdusere avansert 5G-teknologi for inkludert å få oversikt over eventuell indisk forsvarsrelatert informasjon som tilfeldigvis måtte dukke opp ved bruk av teknologien. Den indiske regjerings beslutning om å tillate slike partnerskap har hittil uteblitt, hvilket med stor sikkerhet også vil komme til å utebli for framtiden grunnet Indias nærmere samarbeid med USA i Quad-avtalen, ettersom USA ikke tillater slike partnerskap med Huawei grunnet sikkerheten ut fra samme forhold som Australia også avslo tilbudet. Indias avslag medførte uvillighet tilknyttet forbindelsen med kineserne og kan ha hatt betydning for eskalering av problematikken langs landegrensen.

Indias utestengning fra frihandelsavtalen RCEP

RCEP-handelsavtalen

Kineserne tok initiativ til å opprette den regionale frihandelsavtalen The Regional Comprehensive Economic Partnership eller RCEP, sammen med Association of Southeast Asian Nations omfattet Brunei, Myanmar, Kambodsja, Indonesia, Laos, Malaysia, Filippinene, Singapore, Thailand og Vietnam. Hertil i tillegg, Kina, Japan, Sør-Korea, Australia og New Zealand. Det vises til artikkelen «Kina sementerer innflytelse i Asia- og Stillehavs-handelen» – link: https://www.em24.uk/kina-sementerer-innflytelse-i-asia-og-stillehavshandelen/

Denne frihandelsavtalen med kineserne i spissen, inkluderte imidlertid ikke India. Dette var tilsynelatende taktisk av kineserne med hensikt å holde India utenfor samarbeidet med Kinas handelspartnerne.

Grensekonfliktene og forholdet generelt til Kina har imidlertid fått inderne til å mobilisere seg for å boikotte alle kinesiske varer, selv om det ennå ikke har hatt noen voldsom effekt, kun spredte demonstrasjoner med brenning av kinesiske varer.

Foreløpig importerer imidlertid altså inderne fra Kina for ett beløp som er fire ganger høyere enn eksporten til denne. Disse er således i et betydelig avhengighetsforhold til kineserne. Her har inderne en stor oppgave foran seg. Det henvises til artikkel i www.em24.uk «Kan India kutte økonomisk forbindelse til Kina?» – link: https://www.em24.uk/kan-india-kutte-okonomisk-forbindelse-til-kina/

Featured image: Handelsministrene Dan Tehan og Piyush Goyal, fra henholdsvis Australia og India

05/04/2022