ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Den japanske statsministeren Fumio Kishida leverte den 28. august en online melding til Tokyo internasjonale konferanse om afrikansk utvikling TICAD 8, som åpnet i Tunis den 27. august, om at Japan lovet investering av 30 milliarder dollar eller 4 billioner yen i Afrika i løpet av de neste tre årene. Dette for å stimulere utvikling fokusert på menneskelige ressurser for å støtte oppstartere så vel som bransjer som spenner i områder fra helsevern til landbruk.
Denne konferansen ble avholdt i Tunis og er den åttende i en serie med kontinuerlig avholdte konferanser benevnt Tokyo International Conference on African Development TICAD. Den første av konferansene ble avholdt i 1993 etter initiativ fra Japan i samarbeid med FN og Verdensbanken.
Ressurser for å utvikle til selvhjelp
«Japan og Afrika er partnere som vokser sammen og som skal jobbe sammen for å takle de ulike sosiale utfordringene i Afrika», sa statsminister Kishida, om investeringspakken som skal finansieres både av den japanske regjeringen og av privat sektor.
Kishida hadde opprinnelig planlagt å delta på den to dager lange konferansen i Tunis, men måtte avlyse sin tilstedeværelse etter at det den 21. august ble bekreftet at han hadde blitt smittet med det nye koronaviruset. Landets utenriksminister Yoshimasa Hayashi deltok derfor i dennes sted på konferansen.
Statsminister Kishida understreket i sin tale på videolink at Japans bistand var rettet mot støtte til unge menneskers oppstart av virksomheter, som vil gi opplæring til 300.000 afrikanere over en treårsperiode, omfattet blant annet innen helsevesen, landbruk, medisin og annen utdannelse. Japan vil legge vekt på utvikling av landets egne menneskelige ressurser til selvhjelp.
Dominans og evig avhengighet
Statsminister Kishida påpekte diplomatisk at forskjellen mellom Kinas og Japans bistand er stor. Her kalles imidlertid «en spade for en spade». Det statsministeren nok mente var at Japan gir bistand for at land som mottar denne skal bli selvhjulpne og videreutvikle seg selv.
Kina derimot gir landene lån og benytter kinesisk arbeidskraft og kompetanse til ikke nødvendigvis prioriterte prosjekter i mottagerlandene, hvilke skapes til kinesiske debitorer under dominans av kreditoren Kina.
Debitorene støvsuges deretter i evig tid for råvarer, som tilbakebetaling på renter og lån til kreditoren. Dette uten at det legges noe tilbake i landet til egen selvstendig videreutvikling med landets egne menneskelige ressurser. Kinesere bedriver således en fornyet form for kolonialisme etter gammel resept.
Afrika rødmales
Det kinesiske systemet innbefatter tilsynelatende også at Kina frir til og korrupterer lederne, for å forlede disse til å gi kineserne dominans over landenes råvarer. Japan derimot vil i stedet med sin bistand i sin Afrika-strategi, opprettholde en bastant avstand fra den kinesiske kyniske utnyttelse av de afrikanske land med det denne benevner som «bistand» – innen dennes Belt and Road Initiative (BRI) – den nye Silkeveien. Det vises til blant annet tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Kineserne kaprer Afrika» – link: https://www.em24.uk/kineserne-kaprer-afrika/ og «Kina framholder sin satsing i Afrika» – link: https://www.em24.uk/kina-framholder-sin-satsing-i-afrika/
Beijings profil på det afrikanske kontinentet har imidlertid vokst betydelig de siste årene på grunn av en rekke store infrastrukturprosjekter som nødvendigvis ikke var prioriterte i mottagerlandene, eksempelvis diverse bygging av flyplasser og veier. Finansering har vært basert på lån fra Kina som en del av dennes gjeldsfeller.
Kinesiske arbeidere og ingeniører og annet personell har vært beskjeftiget med prosjektene og har blitt betalt av de kinesiske bistandslånene. Dette har ført pengene tilbake til Kina. Mottagerlandene av kinesisk «bistand» har således blitt låst som kinesiske debitorer og tvinges til å danse som marionetter eller «puppets on a string» i henhold til kinesernes innfall både politisk og som billige råvareleverandører til kinesisk industri.
De tidligere kolonialistene
Den japanske statsministeren oppfordret i sin tale de afrikanske nasjonene som ikke hadde sluttet seg til vestlige eller andre relevante nasjoner, å fordømme Moskvas februar-invasjon av Ukraina, dessuten å slutte seg til Vestens innførte sanksjoner i protest mot Russland. Kishida fordømte sterkt Moskvas handling som et forsøk på ensidig å endre verdens status quo gjennom militær makt med konsekvenser for alle.
I tillegg til Beijing har også Moskva tilsvarende intensjoner om inntreden på det afrikanske kontinentet. Mange afrikanske land sitter imidlertid igjen med inntrykk av at de som i dag hevder å være verdens redningsarme, i det vesentlige omfattes av det demokratiske Vesten som forut selv var verdens kolonialister og utbyttere. Til denne flokken av land tilhørte også det trangbodde Japan, som fra naturens side er ressursfattig og kanskje mer enn de fleste er totalt avhengig av globalisering og råvarer også fra Afrika.
Hadde ikke kolonilandene i sin tid selvstendig reagert og oppnådd frihet, ville verden fortsatt ha hatt et kolonivelde med derimot det nå demokratiske Vesten som fortsatt kolonienes herskere. Kina og Russland trer i prinsippet bare inn der hvor Vesten og Japan i sin tid var tvunget til å tre ut. Noen etter frigjøringskriger. Dette gir imidlertid likevel ikke nykomlingene Kina og Russland noen rett til å inntre som alternative undertrykkere i det sterkt endrede, nye, moderne og opplyste verdenssamfunnet, som gjennom kriger og menneskerettslige fortolkninger har blitt enige om at kolonivelde er uakseptabelt. Det vises blant annet til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia, «Global gateway mot Kinas Belt and Road initiative» – link: https://www.em24.uk/eus-global-gateway-mot-kinas-belt-and-road-initiative/ og en rekke avsnitt i artikkelen «G7-leaders allocate billions of USD to developing countries in addition to supplementing Ukraine’s struggle» – link: https://www.em24.uk/g7-leaders-allocate-billions-of-usd-to-developing-countries-and-ukraine/
Gir stønad for å motvirke hunger
Statsminister Kishida skyldte også på Kremlin for å ha forårsaket alvorlig forestående matkrise, som allerede har grepet om seg i deler av Afrika og vil kunne ekspandere til både hungersnød og massedød i enkelte av de mest sårbare delene av kontinentet, om ikke tilstrekkelig øyeblikkelig bistand skulle virke avdempende. Samtidig kunngjorde følgelig statsministeren om et japansk støtteprogram dertil på 300 millioner dollar, som vil bli administrert av Den afrikanske utviklingsbanken, for å styrke afrikanske bønders umiddelbare matproduksjon.
Japans tilstedeværelse på det afrikanske kontinentet har imidlertid gått noe tilbake de senere år til tross for at afrikanerne, der hvor det har være stabile politiske forhold, generelt har hatt en etter forholdene relativt akseptabel vekst. Japanerne har imidlertid ikke hatt en tilfredsstillende kontinuitet i sine investeringer de siste årene delvis grunnet den globale koronapandemien.
I 2021 utgjorde Japans direkte investeringer i Afrika kun 5,7 milliarder dollar, mens denne investerte mer enn det dobbelte i toppåret 2013. Både Europa, Kina og USA, økte derimot sine afrikanske investeringer over samme periode som de japanske gikk tilbake. Japanerne håper imidlertid at denne seneste TICAD-konferansen vil bidra til en positiv gjenoppliving av entusiasmen av afrikanernes bånd til Tokyo og vice versa.
Featured image: Den japanske statsministeren Fumio Kishidas videolink-tale til TICAD8
05/09/2022
INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!