Cluster bombs from the US to Ukraine

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

I fjor kritiserte amerikanerne russerne for å bruke klasevåpen i krigen mot Ukraina. Denne uke informerer amerikanerne om at Ukraina også vil bli utstyrt med slike våpen. Ukrainerne hevder imidlertid at de kun vil benytte våpnene til frigjøring av sitt land og ikke over grensen mot Russland.

 

Et klasevåpen kan være en bombe som inneholder flere eksplosive undervåpen. Disse bombene kan slippes fra fly og droner eller avfyres av kanoner på bakken og fra båter. Prosjektilet åpner seg i luften for å frigjøre titalls eller hundrevis av subammunisjon, som kan spres over områder omfattet titalls av dekar eller av flere fotballbaner. Alle som befinner seg innenfor våpenets angrepsområde, enten det er militære eller sivile, vil kunne bli drept eller skadet.

 

Forbudt i henhold til Genève-konvensjonen

Klaseammunisjon og vakuumbomber er imidlertid forbudt i henhold til Genève-konvensjonen, men slike hensyn tar ikke russerne og heller ikke amerikanerne da de nå har besluttet gjengjeldelse.

Det som er et gjennomgående problem er at mange av bombene ikke eksploderer umiddelbart når de slippes, men forblir ueksploderte som blindgjengere. Dette kan dreie seg opp mot 40 prosent av de slupne bomber, hvilket betyr at disse kan gå av mange år senere og derfor, på et senere tidspunkt forårsake den tilsiktede skade blant kun sivile, etter at de kjempende, som var målet for bombene har forlatt angrepsstedet. En mengde sivile, herunder spesielt barn, har i årevis blitt drept i ettertid av klaseammunisjon i land som har vært i krig mange år tidligere. Blindgjengere er blitt til og fungerer som uoppdagede landminer.

Helt siden den andre verdenskrig har slik ammunisjon eksistert, men ble først tatt i utstrakt bruk under Vietnamkrigen hvor USA skal ha sluppet rundt 260 millioner sådanne bomber. Herunder også i et stort antall i nabolandet Laos, hvor store deler av landet faktisk ble ubeboelig fram til i dag, mange tiår etter krigens avslutning, og vil fortsatt utgjøre en dødelig trussel i mange tiår framover, inntil systematisk gjennomlytting av jungelen er foretatt. Hvilket vil være en altfor optimistisk ønskedrøm.

Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «Internasjonal avtale om landmineforbud» – link: https://www.em24.uk/internasjonal-avtale-om-landmineforbud/ og «Russian landmines kill Ukraine’s civil population» – link: https://www.em24.uk/russian-landmines-kill-kill-ukraines-civil-population/

 

Amerikansk våpenstøtte

Både Russland og Ukraina har benyttet klaseammunisjon siden Russlands invasjon i februar 2022. Ingen av partene har imidlertid signert traktaten som forbyr bruk av disse våpnene. Heller ikke USA har signert denne, men landet har tidligere omfattende kritisert Russlands bruk av våpentypen.

Selv om konvensjonens definisjon er enkel, gitt det store utvalget av ammunisjon og subammunisjon som har blitt eller kan bli utviklet, kan det fortsatt reises spørsmål om individuelle våpensystem faktisk er forbudt.

I likhet med landminer er klaseammunisjon en dødelig trussel i årevis, år etter å ha blitt utplassert. Nå vil altså USA sende klasebomber til Ukraina for å støtte landets motoffensiv mot Russland, som en del av en militær hjelpepakke verdt USD 800 millioner.

Utenriksminister Antony Blinken har berettet at den essensielle hensikten med våpnene i denne nye hjelpepakken, er å styrke Ukrainas kamp for å ta tilbake landets suverene territorium, samt forsvare Ukrainas medborgere.

 

Oslo-konvensjonen

Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock avviste imidlertid strikt i en tale i Wien fredag, å levere denne type våpen til Ukraina og at den tyske regjeringen sto ved Oslo-konvensjonen. Denne konvensjonen som ble implementert i et internasjonalt forbud som trådte i kraft i 2010, regnes som en milepæl i kampen mot de kontroversielle eksplosivene.

Inntil dags dato har 110 land sluttet seg til konvensjonen om klaseammunisjon. Videre har  ytterligere 13 nasjoner signert, men ikke formelt ratifisert konvensjonen slik disse ennå ikke forpliktet til å la seg omfatte av den. Underskriverne forplikter seg imidlertid til hverken å produsere, lagre eller bruke disse våpnene.

Verdens største land, omfattende Russland, USA, Kina og India, har ikke signert, ellers er det generelt en lav andel land i Asia, Midtøsten, Nord-Afrika og Øst-Europa som deltar.

 

Eskalerende skadeomfang

P og å grunn av eskalert bruk av klaseammunisjon til tross for konvensjonens vedtak, har dennes ofre økt betydelig de siste årene. At dokumentasjonen herom gradvis har blitt bedre kan imidlertid ha ført til større registrert antall ofre. For eksempel ble i 2020, bare halvparten av alle klaseammunisjonstap registrert i Syria. Bombene hadde imidlertid blitt benyttet i landet siden 2012 ved både direkte angrep, dessuten gjennom det tapet ueksploderte blindgjengere påførte.

I Ukraina benyttet tilsynelatende russiske tropper voldsomme mengder for nettopp å ramme sivilbefolkningen. Russerne utplasserte minst to typer nyutviklede klaseammunisjon. At amerikanerne nå ønsker at ukrainerne selv skal ta i bruk klaseammunisjon til tross for større fare for sivile i ettertid, er at denne ammunisjon kan renske skyttergraver effektivt for russiske tropper under den ukrainske motoffensivens frammarsj.

I dag produserer seksten land for tiden klaseammunisjon og har ennå ikke forpliktet seg til å stoppe. Dette omfatter Brasil, Kina, Egypt, Hellas, India, Iran, Israel, Nord-Korea, Pakistan, Polen, Romania, Russland, Singapore, Sør-Korea, Tyrkia og USA.

 

Featured image: Pentagons talsmann Brig. Gen. Patrick Ryder under media briefing

10/07/2023

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!