ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Marokko, som tidligere fikk USAs godkjennelse for Vest-Sahara som autonom del av sitt land tilknyttet Abraham-avtalen med Israel, har nå oppnådd både Frankrikes og Spanias tilsvarende aksept. Algerie støtter imidlertid urbefolkningens uavhengighets-bevegelse Polisario Front. Denne bevegelsen kjemper for den angivelige Saharawiske Arabiske Demokratiske Republikk – SADR, som disse benevner Vest-Sahara, sine interesser.
Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk: «Morocco and Algeria in conflict over Western Sahara» – link: https://www.em24.uk/morocco-and-algeria-in-conflict-over-western-sahara/ og «Amerikansk megling ga Marokko og Israel diplomatisk forbindelse» – link: https://www.em24.uk/amerikansk-megling-ga-marokko-og-israel-diplomatisk-forbindelse/
Har naturlige ressurser
Vest-Sahara består stort sett av et 266.000 km² stort ørkenlandskap med sanddyner og tynt vegeterte sletter. FN har estimert innbyggertallet til 576.000. Under territoriets overflate beror det imidlertid blant annet rike fosfatressurser, som er en særs viktig komponent i gjødsel-produksjonen, samt også andre mineralreserver. I den tilgrensende 1.110 km lange kystlinjen mot Atlanterhavet finnes rike fiskeforekomster. Marokkanerne har dessuten anlagt en motorvei gjennom ørkenen fram til nabolandet Mauritania. Derfra er det forbindelser til land i Sentral-Afrika og langs atlanterhavskysten i Vest- Afrika.
Kategorisert som umulig selvstyrt
FN kategoriserte territoriet i 1963 som et umulig selvstyrt territorium, den gang under spansk koloniherredømme. Spania ble anmodet om å trekke seg ut hvilket ble foretatt i 1975, umiddelbart etter diktatoren Francisco Francos død. Etter at Spania trakk seg ut, flyttet flere tusen marokkanere inn på territoriet og Marokko (- størrelse 446.550 km² unntatt Vest-Sahara, befolkning 35,7 millioner) fremmet krav på terrenget, som tidligere hadde tilhørt «Stor-Marokko», i hvilket også var inkludert det 1.031 million km² store nabolandet Mauritania.
Mot øst er det hovedsakelig Mauritania som grenser til Vest-Sahara, men også Algerie (størrelse 2.381.741 km², befolkning i 2014 46,7 millioner) har en kort grense helt i nord på kun 41 km til territoriet, og ved å dominere Vest-Sahara territoriet vil den tidligere franske kolonien Algerie, som i nord grenser mot Middelhavet, kunne skaffe seg tilgang også til Atlanterhavet, i tillegg til verdiene under ørkenen. Algerie har følgelig derfor støttet uavhengighetsbevegelsen Polisarios kamp mot Marokko, hvilket i 2020 medførte strid mellom Algerie og Marokko tilsvarende den konflikt som oppsto i 1975 da Spania trakk seg ut og tusenvis av marokkanere altså bosatte seg i Vest-Sahara og hevdet marokkansk suverenitet.
Etter den av USA meglede avtale med Israel leverer begge disse våpen til Marokko, mens Algerie forsynes av russerne.
Polisario hadde imidlertid ført en lang væpnet kamp for uavhengighet fra Marokko og partene ble enig om en våpenhvile i 1991, mot at Marokko lovet folkeavstemming om selvbestemmelse, hvilken ennå ikke er blitt avholdt. I 2007 tilbød imidlertid Marokko begrenset autonomi i regionen under marokkansk suverenitet, for å løse konflikten. Det vises til ovennevnte artikkel «Morocco and Algeria in conflict over Western Sahara».
Spania hadde ved tidspunktet landet gikk inn i EU i 1986, en langsiktig avtale om fiskerettigheter med Marokko, denne avtalen fulgte med Spania som EU-medlem. Avtalen løp ut i 2020.
Videre vises for øvrig til artikkelen «Marokko bryter med Tysklands ambassade» – link: https://www.em24.uk/marokko-bryter-med-tysklands-ambassade/
Spania brøt nøytraliteten
Spania hadde i mars i år, ved å anerkjenne Marokkos plan om Vest-Sahara som autonom provins under denne, tatt side og brutt sin nøytralitet tilknyttet konflikten om territoriet. Marokko hadde tidligere påvirket denne beslutningen ved å sende migranter inn i enklaven Ceuta i Nord-Marokko. I forrige uke besøkte imidlertid Spanias statsminister Pedro Sanchez Marokkos kong Mohammed VI og beseglet avtalen vedrørende territoriet.
Frankrike
Frankrike hadde meglet i forholdet hvor dennes tidligere koloni Algerie var involvert, men president Emmanuel Macron sendte i forrige uke kong Mohammed VI et brev om at Frankrike støttet den marokkanske planen om autonomi for det omstridte territoriet. Dette ble gjort i henhold til FNs tidligere klassifisering av territoriet i 1963 og i henhold til Marokkos tilbud i 2007.
Både Algerie og Polisario–fronten har naturligvis både avvist og kritisert Frankrike for å handle i strid med folkeretten vedrørende dennes beslutning. Polisario har imidlertid truet med å forsvare sine rettigheter.
Featured image: President Emanuel Macron og kong Mohammed VI
31/07/2024
I consider something genuinely special in this website.