ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
For å stabilisere forbindelsene mellom USA og Kina ut Biden-administrasjonens avsluttende periode, reiste USAs nasjonale sikkerhetsrådgiver Jake Sullivan tirsdag til Beijing for et tredagers besøk.
Dialoger av denne typen skal forhindre unødvendig tilspissing grunnet usikkerhet mellom partene, men det er første gang en amerikansk sikkerhetsrådgiver med sin stab besøker Kina på åtte år. Det har faktisk ikke skjedd siden 2016.
Rådgiver Sullivan møtte direktør eller i prinsippet, utenriksminister Wang Yi som leder sentralkommisjonen for kinesiske utenrikssaker. Wang var tidligere landets utenriksminister, men tiltrådde på nytt etter at den ukjente Qin Gang hadde en korte gjesteopptreden i stillingen våren 2023 før denne umiddelbart ble fjernet. Dette uten at årsaken derom har blitt kjent.
Godt bekjente
Direktør, utenriksminister Wang Yi
Direktør, utenriksminister Wang, som på dette tidspunkt også hadde tiltrådt som medlem av det kinesiske kommunistpartiets sentralkomités politiske byrå, hadde således blitt en enda mer sentral person i det kinesiske hierarkiet.
Det hvite hus’ sikkerhetsrådgiver Sullivan har hatt fem møter for Biden-administrasjonen med Wang Yi i løpet av det seneste halvannet år, dette henholdsvis i Bangkok, Malta, Washington og Wien, slik at disse forhandlingspartene således har hatt anledning til å bli relativt godt kjent med hverandre.
«Forholdet mellom Kina og USA betyr ikke kun noe for bare våre to nasjoner alene, men for hele verden», uttalte Wang, som tilføyde at den konsensus som ble oppnådd i samtalene mellom de to lands presidenter i San Francisco, vil være basis for den framtidige strategiske kommunikasjon og unngå at konkurranse blir til konflikt. (Red. tilføyer: Enn så lenge, ut president Bidens periode, samt også eventuelt videre, dog med hensyn til resultatet i det amerikanske presidentvalget i november.)
Det vises til artikkelen i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Meeting between Biden and Xi at the APEC summit in California» – link: https://www.em24.uk/meeting-between-biden-and-xi-at-the-apec-summit-in-california/
Sullivan svarte Wang diplomatisk og høflig med å konfirmere Wangs introduksjon, at den amerikanske siden ser fram til å ha fruktbar dialog med den kinesiske siden om et bredt spekter av spørsmål. Kinesiske eksperter til stede fortalte imidlertid at Kina kan hjelpe USA til å være mer fornuftig og rasjonell når de håndterer bilaterale bånd, som Kina konsekvent mener å ha opprettholdt gjennom forskjellige kanaler.
Kina og USA har imidlertid fortsatt mange problemer og gnisninger dersom Kina på sin side betrakter USA som en partner, mens USA på dennes side betrakter Kina som en konkurrent. Dette vil gjøre forbindelsene ustabile.
Den røde linjen
Kinesiske krigsskip ved Taiwan
Kinas utenriksdepartement skal ha uttalt at Kina vil fokusere på Taiwan-spørsmålet i diskusjoner med USA under Sullivans besøk. Til tross for Kinas motstand har USA fortsatt samarbeidet med myndighetene i Taiwan. Dette er en rød linje som ikke skal krysses, mener Kina. Samtalene vil derfor i stor grad dreie seg om Taiwan, hvilket kinesisk statsmedia betegner som pragmatiske hot spot-spørsmål relatert til denne linjen som til stadighet krysses av amerikanerne, i stedet for å fokusere på diskusjon om langsiktige problemer.
USA vil bli oppfordret til «å slutte å spille sin gamle taktikk med å bruke Taiwan-problematikken for å presse Kina før de holder dialoger», skal det ha blitt sagt av kinesiske analytikere.
USA bedriver fortsatt utveksling med det demokratiske progressive partiet DPPs myndigheter i Taiwan, til tross for Kinas protester herom. Taiwans representanter, henholdsvis direktøren for eksterne anliggender, utenriksminister Lin Chia-lung og generalsekretær for sikkerhetsrådet Wu Jaushieh, har vært i Washington utgående uke. Den førstnevnte i møte med den amerikanske «spesialkanalen», mens den andre skulle besøke allierte over det kontinentale USA.
Tidligere rapporterte ett av Taiwans media at Wu Jaushieh altså hadde til hensikt å reise gjennom USA for å besøke allierte, men visstnok grunnet stresset situasjon relatert til presidentvalget i november, skal USA kun ha latt denne reise til Hawaii.
Ved å arrangere disse besøk av DPP-representantene forut for Sullivans møte i Kina, demonstrerer USA sin støtte til DPP for å utøve press på Kina, mener den kinesiske statspressen. Kina blir derfor standhaftig og kompromissløs i Taiwan-spørsmålet.
USAs press på Kina medfører følgelig dennes provoserende handlinger mot øya. Ønskes nærmere forhold USA og Kina i mellom, for å unngå eskalerende spenninger, må Taiwans, som oppfatter seg selv som avgjørende i internasjonale anliggender, handlinger begrenses. Øyas strategiske betydning antas imidlertid å være relativt liten hos amerikanerne, hevder kinesiske analytikere. Dette åpenbart i henhold til den kinesiske regjeringens diktat.
Kinas hærsjef advarer
Kinas hærsjef Zhang Youxia
Kina understreket viktigheten av stabilitet i det spente Taiwanstredet da rådgiver Sullivan møtte i et uvanlig en-til-en-møte med Kinas øverste hærsjef Zhang Youxia i dennes Beijing-hovedkvarter for Den sentrale militærkommisjonen.
Hærsjefen advarte USA med at denne straks måtte avvikle «alt samarbeid» med Taiwan. Dette ble for øvrig gjentatt i Sullivans møte med Kinas president Xi Jinping torsdag ettermiddag, tydeligvis for å understreke hærsjefens advarsel.
Kinas oppfatning må dog antas å være for lettvint. Dette idet forsvaret av øya Taiwan har stor betydning for hele Sørøst-Asia, inkludert spesielt US-allierte Sør-Korea og Japan, som er avhengig av handelsrute og øvrige skipsfart gjennom Taiwanstredet. Kina kan eksempelvis enkelt styre disses handel ved å ha full kontroll med stredet.
Sullivan anmerket for øvrig viktigheten av «navigasjonsfrihet» i Sør-Kinahavet, der Kina og Filippinene har hatt sammenstøt de siste månedene, og «stabilitet» i Taiwanstredet, sa Washington.
Det vises til artikkelen «China and the Philippines arguing over ship collision in the South China Sea» – link: https://www.em24.uk/china-and-the-philippines-arguing-over-ship-collision-in-the-south-china-sea/
Dessuten i tillegg, det forhold at EUs og Natos nøkkel-medlem Tyskland, inngår forsvarsavtale med Filippinene, må bero på at hele Vesten støtter Taiwans beroende stilling. Overlater amerikanerne Taiwan-øya til kinesernes godtbefinnende, vil hele den nevnte regionen, inkludert Australia, rimeligvis miste sin tillitt til USA og Kina kan i prinsippet forsyne seg av territoriet som ligger laglig servert på et fat.
Sullivan bekreftet USAs forpliktelse til å forsvare alle sine allierte i hele regionen, omfattet det Indiske Hav og Stillehavet.
Hvoretter Wang svarte kjapt med at, USA må ikke benytte bilaterale traktater som en unnskyldning for å undergrave Kinas suverenitet og territorielle integritet. Amerikanerne skal følgelig heller ikke støtte eller tolerere Filippinenes handlinger og ignorering av Kinas rettigheter.
Det må således fastslås at kineserne påberoper sitt nye kart som en fastslått rettighet og at denne avviser den internasjonale dommen i Haag fra 2016, eller andre diskusjoner derom. Dette for å beskytte sin påberopte, angivelig selvbestemte rettighet. Ettersom Kina stadig utbygger sitt forsvar vil det derfor herom kunne bli et væpnet oppgjør. President Xi opererer som president Putin, det er lettere å beholde makten i et land dersom landet har fiender.
Det vises til artikkelen «China’s standard map» – link: https://www.em24.uk/chinas-standard-map/
Det vises videre til artikklen «No changes in relations between the US and China despite more diplomatic language – link: https://www.em24.uk/no-changes-in-relations-between-the-us-and-china-despite-more-diplomatic-language/
Begrepet «Ett Kina»
Tidligere utenriksminister Henry Kissinger
Uttrykket «ett Kina» som ble for så vidt vites, første gang presentert av president Richard Nixons utenriksminister Henry Kissinger. Dette i møte med Kinas første statsminister Zhou Enlai under Kissingers hemmelige reise til Kina i juli 1971.
Begrepet som Kina senere aktivt har benyttet som betingelse tilknyttet enhver kinesisk handelspartner, ble lansert for å få i gang USAs handel med Kina som ble negativt påvirket av den pågående Vietnamkrigen. Kissingers reise, medførte senere president Nixons historiske besøk i Kina i februar 1972.
Det vises til artikklen «Kissinger visiting president Xi» – link: https://www.em24.uk/kissinger-visiting-president-xi/
Vokst ut av skoene
Fattigdom i Kina
Kineserne synes helt å ha glemt at disse amerikanske besøkene var med på å skape det Kina som i dag kan dominere i verdenshandelen med billig, styrt arbeidskraft. Dette mens landet konstant forsterker sitt forsvar for å kunne bli en av stormaktene som kan tyrannisere naboer og resten av verden ved å true med kald krig, hvilket Kina kontinuerlig har gjort det seneste ti-året.
Det vises blant annet til artikkelen «Kina truer USA med kald krig» – link: https://www.em24.uk/kina-truer-usa-med-kald-krig/
Herunder overgå også USA og følgelig fyre opp om og illuminere en ny kald krig, hvilket alene må være ønsket ved å love Russlands president Putin bistand «uten begrensning», hvilket har fjernet all støtte fra alle som i sin tid var imponert over det folkerike, sultende Kinas «oppreising fra asken».
Rådgiver Sullivan tok i torsdagens samtale opp amerikanske bekymringer om kinesisk støtte til Russlands forsvarsindustri, hvilket kineserne resolutt fortsatt avviste.
Det er imidlertid selvfølgelig mulig for å trekke lovnader om denne støtten til president Putin og delta friere i verdenshandelen, som tilsnøres mer og mer for kineserne. Det vil snarlig endre Vestens restriktive lands handelspolitikk overfor Kina.
Trekkes Kinas lovnad til Putin offentlig tilbake, vil Russland bli mer forhandlingsvillig i sin Ukraina-politikk. Kina behøver ikke være redd for at Russland eksempelvis vil reagere med leveringsnekt av olje på billigsalg, ettersom Putin er avhengig av sine leveringer til Kina, samt for øvrig andre land i Asia. I prinsippet kan det sies at det er Kinas velvillighet som holder Ukrainakrigen fortsatt aktiv.
Det vil for Kina være mest rasjonelt å benytte anledningen til å be om tilbakelevering fra Russland regionene som enkelt ble tatt fra Kina relatert til dennes militære svakhet som følge av Opiumskrigene på midten av 1800-tallet. Dette mens Russland for tiden er for svak til å bedrive noen konvensjonell to-fronts krig.
Med hensyn til Taiwan vil det selvfølgelig være smart å vente til øya eventuelt demokratisk bestemmer seg for å tilslutte seg fastlandet frivillig. Dette kan imidlertid ta generasjoner. Ikke noe den nåværende befolkning vil komme til å oppleve. Slik det er nå vil ikke Taiwan gi opp sin standhaftighet etter å ha opplevd Hong Kongs triste skjebne i president Xis hender.
Det vises til artikkelen «China’s exclusion from the world’s community» – link: https://www.em24.uk/chinas-exclusion-from-the-worlds-community/
Taiwan vil tenne ilden?
Taiwans president Lai Ching Te
Å forsøke å erobre Taiwan med makt vil ikke være smart om det i hele tatt lar seg gjøre. I alle fall vil forsøket føre Kina mange tiår tilbake i verdenshandelen. Det vil dessuten helt sikket ikke lykkes. Taiwans nye president Lai Ching Te har nok heller ingen interesse av å forhandle med Fastlands-Kina, som heller ikke den forrige presidenten Tsai Ing-wen hadde.
Det henvises ellers til et artikklen «Major Chinese military exercise to train Taiwan’s new president» – link: https://www.em24.uk/major-chinese-military-exercise-to-train-taiwans-new-president/
Kina, som tydeligvis føler seg sterke i forhold til Taiwan, håper at USA vil tilpasse sine handlinger med dennes uttalelser, virkelig respektere Kinas kjerneinteresser, spesielt angående Taiwan-øya, og samarbeide for å stabilisere bilaterale relasjoner mens begge sider ser fram til denne runden med strategisk dialog.
Featured image: Bilde fra USAs spesialrådgiver Jake Sullivans møte i Beijing
28/08/2024
Excellent piece! Your thorough summary is much appreciated.