France’s credit rating downgraded

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Corporation Moody’s Ratings, som sammen med Standard & Poor’s – S & P og Fitch Group, regnes som ett av de tre store kredittvurderingsvirksomhetene, bedriver internasjonal finansiell forskning på obligasjoner utstedt av kommersielle og statlige enheter. Som følge av at Frankrikes president Emmanuel Macron på fredag utnevnte Francois Bayrou til ny statsminister, har Moody’s nedgradert landets kredittrating.

 

Moody’s Ratings sin beslutning kom bare noen få timer etter utnevnelsen av president Macrons fjerde statsminister i år, Francois Bayrou.

 

Det vises til tidligere artikkel i EM24 EuropMedia – www.em24.uk, «President Macron appoints leftist politician François Bayrou as new Prime Minister» – link: https://www.em24.uk/president-macron-appoints-leftist-politician-francois-bayrou-as-new-prime-minister/

 

Frankrikes opparbeidede finansunderskudd

 

Frankrikes nasjonalforsamling hadde forrige uke avsatt forgjengeren Michel Barniers regjering i en mistillitsavstemning tilknyttet den pågående striden om neste års budsjett.

De valgte representantene aksepterte ikke statsminister Barniers forslag om å redusere offentlige utgifter til 60 milliarder euro, hensyntatt landets allerede opparbeidede finansunderskudd. Frankrike har hatt et økende budsjettunderskudd som nå er 6,1 prosent mot prognosert 4,4 ved utgangen av 2024. Dette er ​​en forverring fra 5,5 prosent i fjor.

 

Statsministerens generalprøve

 

Skal statsminister Francois Bayrou ha noen sjanse til å overleve i nasjonalforsamlingen, må han etterkomme flertallets ønsker. Dette vil indikere at landets underskudd vil komme til å øke. Den naturlige følgen ville altså bli at ansvarlige kredittvurderingsvirksomheter måtte nedgradere landets kredittgrad som disse forut så ville bli følgen av Bayrous tiltredelse. Derfor ble landets kredittverdighet umiddelbart redusert.

Låntakeres kredittverdighet rangerer i henhold til en standardisert skala som måler forventet investortap ved eventuelt mislighold av gjelden. Kredittvurderingsvirksomheter må derfor være i forkant av hva som eventuelt kan skje.

Regjeringen skylder penger både til offentligheten og til andre land. Statsminister Bayrou måtte eventuelt få ned landets økende finansunderskudd, hvilket vil si redusere den negative forskjellen mellom landets inntekter og utgifter som det ikke forventes at han kan makte med det budsjettet som rimeligvis må slippe igjennom ved nasjonalforsamlingens avstemning.

Frankrike ligger nå, etter Moody’s nedgradering, tre nivåer under kredittvurderingsselskapets beste grad AAA. Landet er nedgradert fra Aa2 til Aa3, hvilket likevel for begge disse grader, indikerer «Rated as high quality and very low credit risk». Altså, vurdert som «høy kvalitet og svært lav kredittrisiko».

Nedgraderingen har neppe noen reell vesentlig betydning, men landet ville eventuelt måtte ha betalt litt høyere rente på obligasjonslån om dette ville ha vært aktuelt. Imidlertid dreier det seg heller om å betrakte nedgraderingen som et rent estetisk forhold. Selv etter nedgraderingen rangerer Frankrike på 12. plass i Europa, etter de rike skandinaviske landene, Sveits og Nederland, som rangerer med AAA, som er absolutt beste grad, samt andre europeiske land med mindre befolkning, slik som for de skandinaviske land og litt lavere grad. Dog ligger Frankrike likt med England, men bedre enn Spania og Italia.

Moody’s betegnelser er annerledes enn eksempelvis S & P og selskapet Morningstar DBRS, som er det fjerde største blant verdens kredittvurderingsvirksomheter. Frankrike må derfor betegnes som et trygt økonomisk land. Etter president Macrons endring av pensjonsordningen vil nok landet forbli det også i overskuelig framtid, slik at befolkningen ikke behøver å være engstelige for ikke å få sine rettmessige pensjonsutbetalinger.

 

Endring av Frankrikes pensjonsordning

 

Frankrike hadde et temmelig komplekst pensjonssystem omfattet hele 42 forskjellige private og offentlige pensjonsordninger, med variasjoner i pensjonsalder og ytelser. Regjeringen ønsket nå at dette, i stor grad diffuse og til dels svært urettferdige system, hvilket har oppstått gjennom årtier grunnet separate avtaler med enkeltgrupperinger, ble endret til et enhetlig system, likt for alle. Allerede i sin første periode forsøkte president Macron å endre dette komplekse pensjonssystemet, ettersom han visste at Frankrike ikke hadde råd til denne «luksus», men ga tilsynelatende opp forsøket for ikke å bli utestengt fra valget til den andre av to mulige presidentperioder. Det vises til artikkelen «Derfor er franske arbeidere i streik» – link: https://www.em24.uk/derfor-er-franske-arbeidere-i-streik/

 

Presidentens andre periode

 

I sitt valg for sin andre periode for presidentskapet, møtte Macron landets 12 offisielle presidentkandidater. Det vises til artikkelen med samme navn «Frankrikes 12 offisielle presidentkandidater» – link: https://www.em24.uk/frankrikes-12-offisielle-presidentkandidater/

Macron ble i det innledende valget, valgt som den beste sammen med lederen for det høyre-ekstreme politiske partiet Rassemblement National – RN, Marine Le Pen, som altså hadde utkrystallisert seg som den nest beste og Macrons opponent til den nødvendige, avsluttende valgomgangen mellom de to. Dette ettersom ingen av valgkandidatene hadde oppnådd 50 prosent eller mer av stemmene. Det vises til artikkelen «Fransk valg som forventet – Macron møter Le Pen i 2. omgang» – link: https://www.em24.uk/fransk-valg-som-forventet-macron-moter-le-pen-i-2-omgang/

Macron vant valget. Ikke overraskende med et betydelig flertall. Dennes store antall motstandere hadde stått overfor valget i som prinsippet mellom pest og kolera. Dette uten at det behøves å definere hvem av disse som skulle representere hva.

 

Fortsatt motstand mot vedtatt endret pensjonsordning

 

Det vises til artiklene «Necessary changes in the French pension systems?» – link: https://www.em24.uk/necessary-changes-in-the-french-pension-systems/, avsnittet «Pensjonsreform» i artikkelen «President Macron’s main challenge next term» – link: https://www.em24.uk/president-macrons-main-challenge-next-term/, «New action against France’s pension reform» – link: https://www.em24.uk/new-action-against-frances-pension-reform/ og «France on strike against changes to the pension scheme» – link: https://www.em24.uk/france-on-strike-against-changes-to-the-pension-scheme/

 

Følgekonsekvenser

 

Grunnet innføringen av den endrede pensjonsordningen var ikke president Macron, som hadde blitt valgt som den beste ut av to «onder», særlig populær. Dette ga et voldsomt utslag under det etterfølgende EU-valget i sommer. Valgets avgjort ene vinner i Frankrike var uten diskusjon Rassemblement National – RN og Marine Le Pen. Det vises til artikkelen «The EU elections changed French and German political positions» –  link: https://www.em24.uk/the-eu-elections-changed-french-and-german-political-positions/

EU-valget medførte at Marine Le Pen og dennes parti RN dominerte i den grad at president Macron deretter umiddelbart oppløste det franske parlamentet og kalte inn til et hurtigvalg. Macron mislykkes imidlertid i dette hurtigvalget, eller kanskje mer korrekt benevning, oppnådde ikke forventet resultat. Det vises til artikkelen «President Macron’s situation has not yet been clarified» – link: https://www.em24.uk/president-macrons-situation-has-not-yet-been-clarified/

Presidenten sitter derfor tilbake med for han, et nærmest uhåndterlig parlament, hvilket tilsynelatende beskriver dagens situasjon. Dette selv om det kan være andre påvirkende faktorer, men det forklarer nok Macrons valg av venstre-orientert statsminister.

Vi kommer imidlertid tilbake til trusselen som den altså nå 96 år gamle Jean-Marie Le Pen framsatte, til hvilket det refereres i avsnittet «Teoretisk tankespill» i artikkelen «Marine Le Pen’s future ambitions for the French presidency might be stopped» – link https://www.em24.uk/marine-le-pens-future-ambitions-for-the-french-presidency-might-be-stopped/ Det siteres; «RN har imidlertid truet med samarbeid med venstresiden eller sosialistene i nasjonalforsamlingen, om et mistillitsvotum mot statsminister Barniers regjering dersom den avviker fra sin kompromissløse anti-immigrasjonsagenda, hvilket ikke kan påregnes som særlig sannsynlig.»

 

Moody’s Ratings «C»

 

For at leserne skal få et bedre inntrykk av kredittrangeringen, er det langt verre for et land som eksempelvis får den dårligste gradering «C» på Moody’s skala. Gradering «C» indikerer «Extremely high-risk ratings like C don’t generally appeal to investors, compared with investment-grade ones (BBB- or above). C ratings are given to entities which are on the verge of failing to meet all their debt commitments, e.g. if they’ve just filed for bankruptcy. Eller «Ekstremt høyrisikovurderinger som C appellerer vanligvis ikke til investorer, sammenlignet med investeringsklasser (BBB- eller høyere). C-rangering gis til enheter som er på grensen til ikke å oppfylle alle sine gjeldsforpliktelser, f.eks. hvis de nettopp har begjært seg konkurs.

Da er det vel bare Kina som stepper inn og tilbyr lån og med dette fanger landet i en av dennes taktisk berikede gjeldsfeller som tilsynelatende bevirkes ved å bestikke ledere av sådanne land. Altså korrupsjon på det verste.

Sri Lanka har gått i en slik gjeldesfelle og utbygd en foreløpig ikke-attraktiv containerhavn i en dog sterkt trafikkert skipsrute gjennom Det indiske hav eller Indiahavet, rett utenfor sydspissen av India på vei mot Suez-kanalen. India ligger i tvist med Kina, som denne tilsvarende ligger i tvist med alle sine naboland vedrørende sine grenser. Tvisten mellom India og Kina har pågått siden britene hadde koloniherredømmet over India. Det vises til artikkelen «China calls for a solution to the border dispute with India» – link: https://www.em24.uk/china-calls-for-a-solution-to-the-border-dispute-with-india/

 

Rettighet for 99 år

 

Det avgitte lånet er like taktisk som resten av de kinesiske betingelsene, hvilket ytterligere forverrer Sri Lankas økonomi med et lån til 6,7 prosent årlige renter.

Kina kan som ansett u-land, hvilket blant annet USA bestrider grunnet landets stadig mer dominerende økonomi, selv låne billige penger til spesielt lave renter i Verdensbanken, som denne låner ut til desperat fattige u-land til høyere renter.

Lånet fra Kina arrangeres gjerne slik at dette umiddelbart blir tilbakebetalt til denne, ettersom kinesisk arbeidskraft utfører arbeidet for låntagerne med å bygge eksempelvis havner, jernbaner og annet, med benyttelse kinesisk materiell og utstyr.

Vedrørende Sri Lanka bygde Kina en unødvendig dypvannshavn. Denne havnen har Sri Lanka måttet leie ut i 99 år til kineserne. Kina har på dette vis skaffet seg et strategisk fotfeste i vedens viktigste handelsrute, dessuten som nabo til India med hvilken kineserne er i tvist som muligens også er i ferd med å overta en stor del av disses handelsposisjon i verden.

Følgelig må Sri Lanka også påberegne å måtte huse noen av Kinas fregatter eller annet forsvarsmateriell nødvendig i en eventuell global stresset situasjon selv om dette ikke står anført i låneavtalen. Havnen som har en utrolig strategisk beliggenhet med hensyn til nær 2/3-deler av verdenshandelen, er allerede blitt benyttet av The People’s Liberation Army – PLA, som er navnet på det kinesiske forsvaret.

Det vises til artiklene «Kina dominerer utviklingsland med hemmelige lån» – link: https://www.em24.uk/kina-dominerer-utviklingsland-med-hemmelige-lan/, «Korrupte Sri Lanka i økonomisk desperasjon» – link: https://www.em24.uk/korrupte-sri-lanka-i-okonomisk-desperasjon/ og «Economic despair in Sri Lanka unchanged» – link: https://www.em24.uk/economic-despair-in-sri-lanka-unchanged/

 

Presidenten mangler goodwill

 

Det forventes ikke at statsminister Bayrou vil bidra med noen bedring av landets gjeldsgrad, kun framlegge et økonomisk forverret budsjett for godkjennelse i nasjonalforsamlingen. Dette ettersom flertallet rimeligvis ikke vil hjelpe president Macron. Det kan vel heller være korrekt å si at flertallet faktisk ønsker å sabotere presidenten. Derfor har venstresiden slått seg sammen med de ekstremt høyre. Det vises igjen til det ovennevnte sitat fra avsnittet «Teoretisk tankespill» i artikkelen «Marine Le Pen’s future ambitions for the French presidency might be stopped».

For ordens skyld kan nevnes de nevnte andre store kredittvurderingsbyråene S&P og Fitch Group, som også har besluttet å nedgradere Frankrike i diplomatiske vendinger tilsvarende som Moody’s, og av samme grunn.

 

Featured image: Paris med Eiffeltårnet

16/12/2024

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!