Can Canada apply to join the EU?

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

Hensyntatt Canadas stilling under US-president Trumps tilbakekomst i Det hvite hus, er det mange som stiller spørsmål om Canada kan trygge sin eksistens. Dette idet USA ønsker å annektere landet for å gjøre dette til sin 51. stat. Den kanadiske statsministeren Mark Carney sier, i forbindelse med amerikanernes fastholdelse av disses pålagte tolltariffer på 25 prosent på biler, at epoken med nære forbindelser med USA har møtt sin ende.

 

Det vises til tidligere artikler i EM24 EuropMedia – www.em24.uk – «Mark Carney sworn in as Canada’s new Prime Minister» – link: https://www.em24.uk/mark-carney-sworn-in-as-canadas-new-prime-minister/, «How will Alaska survive regards to Canada» – link:  https://www.em24.uk/how-will-alaska-survive-regards-to-canada/ og «Canada and Mexico respond equivalent to US tariff on imports» – link: https://www.em24.uk/canada-and-mexico-respond-equivalent-to-us-tariff-on-imports/

Gjengjeldelsestiltak

 

Statsminister Mark Carney bedyret at Canada umiddelbart vil iverksette blant annet 25 prosent toll på all bilimport. Dette ville skje forut for statsministerens berammede møte med president Donald Trump, som vil bli avholdt svært udannet i forhold til tidligere kutyme, hvor nye US-amerikanske presidenter alltid straks inviterte til møte med statsministeren hos naboen i nord.

 

Åpne EU for Canada!

 

Canada har en unik engelsk- og fransktalende kultur, og har videre et europeisk sosialt nettverk og deltar sammen med europeerne i forsvarssamarbeidet Nato hvor US-amerikanerne gjennom Trump-regimet arbeider seg ut på sidelinjen i forhold til Europa. Dessuten grenser Canada nær opp til EU gjennom sitt naboskap til EU-landet Grønland, hvilket også trenger ytterligere beskyttelse, mens Trump regjerer i Washington med useriøse tilnærmelser.

EU–kommisjonens president Ursula von der Leyen ønsket i et toppmøte mellom EU og Canada i Brussel tilknyttet programmet Horizon Europe, velkommen til Canada som et assosiert land tilknyttet forsknings- og utviklingsprogrammet Horizon Europe. Kommisjonen forhandlet med Canada om mulig medlemskap en stund, men seriøse samtaler om økt samarbeidsnivå med landet som assosiert land under Horizon Europe opphørte da EU fokuserte for mye på Brexit.

Det er imidlertid nå rikelig grunn for EU til å sette til side gjeldende bestemmelse i artikkel 49 i Maastricht-traktaten som sier at enhver europeisk stat som respekterer prinsippene om frihet, demokrati og respekt for menneskerettigheter.

Tilhengere av at Canada skal bli det 28. medlemslandet, nevner det kanadiske offentlige helsevesenet er i europeisk stil, dets unike engelsk- og fransktalende kultur og dets deltakelse i NATO, som noen av grunnene til å tiltrå som medlem. Herunder også grunnleggende friheter, en ryddig rettsstat, samt et offentlige helsevesenet i europeisk stil, kan søke om å bli medlem av EU. Canada oppfyller artikkelens alle betingelser og landet har en sann europeisk infrastruktur, men ligger på det amerikanske kontinent, altså ikke i Europa. Grønland må vel sies også å ligge på det amerikanske kontinent, men er allerede medlem i EU gjennom sin forbindelse til Danmark.

 

Hvor seiler Amerika uten venner?

 

Man vet imidlertid ikke hva som kan komme etter president Trumps besynderlige, men heldigvis kun periodiske ledelse. USA ønsker imidlertid for tiden tilsynelatende å seile sin egen sjø. Dette vil for US-amerikanerne handelsmessig komme til å bli en evig kamp mot Kina og BRICS-landene, samt i mindre og mindre grad EU.

USA blir satt på gangen alene, uten venner på grunn av en valgt, tilsynelatende tåpelig president ut fra manges vurdering, som uten en presis helhetlig målsetning med sine politiske grep, medfører at alle dennes tidligere forbindelser og allierte må revidere å omlegge sine framtids-strategier med hensyn til både forsvar og internasjonal handel. Altså verre tilstander enn etter Første verdenskrig i 1930-årene.

Det vises til artikkelen «Brasil agiterer for bruk av egen valuta ved internasjonal handel» – link: https://www.em24.uk/brasil-agiterer-for-bruk-av-egen-valuta-ved-internasjonal-handel/

 

Økende interesse for Arktis

 

Grunnet amerikanernes utvidede interesse for øya Grønland, som rimeligvis skyldes øyas potensielle deponi av mineraler, herunder de sjeldne som benyttes i microchips og andre moderne remedier innen all kommunikasjon, dog dessuten også omfattet biler, båter, fly, samt annet. Det vises til artikkelen «USA’s «chip war» against China damages allies’ economies» – link: https://www.em24.uk/usas-chip-war-against-china-damages-allies-economies/

President Trump påberoper sikkerhetsmessige hensyn for å besette den arktiske øya, men denne har allerede inngått avtale som element i USAs forsvar og har vært dette velvillig i mer enn 80 år, siden Andre verdenskrig.

Det sikkerhetsmessige argumentet benyttes kun som en fordekkelse for noe annet. Også diktatoren i Moskva, president Vladimir Putin, har begynt å røre på seg grunnet US-amerikanernes interesse for Grønland. Amerikanerne truer nemlig den arktiske balansen, hvilket særlig skjerper president Putins interesse i den grad Russland i det hele er i stand til dette, grunnet manglende evne forårsaket av den pågående angrepskrigen i Ukraina.

Russerne ønsker grunnet Trumps påstander vedrørende Grønland, å skjerpe sin oppmerksomhet og forsvare sine interesser i Arktis. Disse er imidlertid for tiden lite kapable til å gjøre dette og må nok derfor rimeligvis samarbeide med kineserne. Som søker støtte der hvor sådan er å finne. Dette selv om russerne er kinesernes klart framtidige, faktiske fiende, hvilken besitter mye kinesisk sterkt tiltrengt territorium og mulig nødvendige løsning på disses ferskvannsproblem.

Det vises til artikkelen «China’s friendship with Russia on shaky ground» – link: https://www.em24.uk/chinas-friendship-with-russia-on-shaky-ground/

 

Kina i Arktis

 

Kineserne har meldt sin polarinteresse og har blitt akseptert som en legitim aktør i arktisk styring gjennom vitenskapelig utforskning og kulturelle bånd. Det er vel ikke så lenge før man innledningsvis vil komme til oppleve kinesisk inntrenging på norske Svalbard selv om Kina er av de få som ikke har godkjent Spitsbergentraktaten som ble signert in Versailles i 1920.

Det vises til artikkelen «Russland vil spise av Svalbardtraktaten» –  https://www.em24.uk/russland-vil-spise-av-svalbardtraktaten/

 

Featured image: Illustrasjonsbilde

28/03/2025

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!