Will the US be forced to end the war against Iran?

ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES

 

 

USAs militæraksjon mot Iran har for så vidt hittil mislyktes. Krigen har utviklet seg til en fastlåst og ødeleggende utmattelseskrig. Dersom USA igjen skulle angripe Iran denne vil straks komme til svare med å angripe Gulfstatene, hvilket hittil forut har vært dennes standard respons. Umiddelbar tilbakemelding omfattet massive missil- og dronebølger rettet mot sivil, økonomisk og militær infrastruktur i Gulfstatene. Redaksjonen har følelig forespurt KI om dennes samlede oppfatning tilknyttet krigen og eventuell påvirkning på det amerikanske mellomvalget.

 

Mojtaba Khamenei, Irans nye øverste leder, har imidlertid advart om at ved eventuelle nye amerikanske angrep vil dette utløse respons fra Iran «uten noen geografiske begrensninger».

Etter USAs og Israels innledende angrep ble tusenvis av iranske droner og missiler rettet mot mål i Gulfregionen. Disse traff oljeraffinerier i Kuwait, herunder Mina Al-Ahmadi, dessuten kraftverk og aluminiumsverk i De forente arabiske emirater – UAE,  samt Saudi-Arabias transportsystemer.

Iran blokkerte det strategiske Hormuz-stredet, hvilket rammet store deler av Gulfstatenes olje- og gassallianser og skapte rystelser i den globale økonomien.

Irans militære ledelse har i mellomtiden offisielt skiftet doktrine til «en krig uten geografiske begrensninger». De har gjort det klart at dersom USA eller Israel gjenopptar bombingen vil  alle amerikanske baser i Gulfen forbli legitime mål, samt at sivil energi- og kunstig intelligens-infrastruktur i nabolandene vil bli redusert til aske.

 

Må USA å trekke seg?

 

Spørsmålet om USA må trekke seg og avslutte krigen ettersom ingen av partene så langt har klart å tvinge fram noen endelig militær seier, vil simpelt være et spørsmål om politisk tålegrense. Dette selv om USA og Israel har påført Irans militære og kjernefysiske apparat enorme skader. Likevel har Iran vist en voldsom evne til å absorbere tusenvis av angrep, gjenoppbygge sine missilarsenal og fortsette utmattelseskrigen.

 

Økning i globale energipriser

 

Krigen har ført til en kraftig økning i de globale energiprisene, noe som har gjort konflikten svært upopulær blant amerikanske velgere. President Donald Trump har uttalt at han ønsker at krigen skal «ende snart», men hans administrasjon krever foreløpig full iransk underkastelse.

Gulfstatene har i stor grad unngått å slå militært tilbake mot Iran. Disse har i stedet satset på forsvar. Qatar fungerer som desperate meglere i Doha for å hindre en ny eskalering som truer med å ødelegge regionens økonomiske framtid fullstendig.

USA er i en posisjon der de tror de kan velge å trappe opp med kortvarige, intense angrepsbølger for eventuelt å presse fram en avtale, men eksperter påpeker visstnok at Iran neppe vil kapitulere. Siden Iran svarer asymmetrisk ved å ramme USAs sårbare partnere i Gulfen og blokkere verdens energitilførsel, vil det økonomiske og diplomatiske presset for å avslutte krigen bare fortsette å øke for USA. Videre vil det amerikanske mellomvalget klart komme til å påvirke krigens videre gang.

 

Pågående maratonforhandlinger

 

Maratonforhandlinger har pågått mellom partene fredag i regi av qatarske meglere med intense samtaler i Teheran før forhandlingene fortsatte direkte i Doha i dag, lørdag. Målet har vært å hamre ut et kompromiss før det amerikanske valget.

USAs visepresident James D. Vance sendte et brev direkte til sekretær til Mohsen Rezaei, Irans nasjonale sikkerhetsråd, hvilket iranske myndigheter i alle fall skal ha betraktet med respekt. De amerikanske utsendingene Jared Kushner og Steve Witkoff var også på plass i Doha, men krever at Iran stanser urananriking og missilprogrammet i minst 5 år.

Irans utenriksminister Abbas Araghchi kaller USAs diplomatiske fremstøt for «positive skritt». Qatar har imidlertid foreslått en kompromissløsning omfattet av at Hormuz-stredet gjenåpnes i løpet av 2 døgn og FN-inspektører slipper inn i bombede atomanlegg for inspeksjon.

Iran krever til gjengjeld at USA umiddelbart hever havneblokaden, frigjør milliarder av dollar i frosne midler, blant annet låst i Qatar, samt gjeninnfører unntak for iransk oljeeksport.

 

Hvordan vil det amerikanske mellomvalget eventuelt kunne påvirke krigsforløpet

 

Det amerikanske mellomvalget fungerer akkurat nå som den absolutte tidsfristen og katalysatoren for krigens videre gang. Det er to vidt forskjellige scenarioer som utspiller seg basert på utfallet.

Krigen har sendt amerikanske bensinpriser til værs, med en topp på 4,50 dollar per gallon i mai. Denne økonomiske belastningen har skadet populariteten til Donald Trump og det republikanske partiet. Iranerne vet selvfølgelig dette og har benyttet energikrisen som «politisk brekkstang». Det skal sees på to mulige scenarioer:

Scenario A – Republikanernes nederlag i mellomvalget:

Eskalering av amerikansk diplomatiske kilder indikerer at dersom Republikanerne taper Kongressen stort i valget, kan ifølge KI «en frustrert Trump føle seg politisk frikoblet og godkjenne en massiv, ny militær angrepsbølge mot Iran for å gjøre jobben ferdig». Pentagon skal allerede ha sendt forsterkninger omfattet jagerfly og marineinfanteri til regionen. Forsvarsminister Pete Hegseth skal dessuten ha uttalt at «vi forhandler med bomber».

Scenario B – Med eskalerende avtale før eller rett etter valget, advarer dog meglere Iran om at deres desidert beste sjanse til å få en reell avtale med lettelser i sanksjonene er akkurat nå. Dette ettersom Trump ønsker en rask diplomatisk seier før eller i umiddelbar tilknytning til valget.

 

Featured image: Illustrasjonsbilde

31/10/2026

 

 

INFORM FIVE OF YOUR FRIENDS ABOUT WWW.EM24.UK – A FREE MAGAZINE!