ALL ARTICLES CAN BE READ IN MORE THAN 100 LANGUAGES
Det er til sammen 120 plasser i Knesset, Israels parlament, hvorav 61 gir flertall. Nåværende statsminister Benjamin Netanyahus parti Likud kroner antallet med 32 plasser og ledes av denne. Partiet Together har 24 plasser og ledes av Naftali Bennett, partiet Shas har 11 plasser og ledes av Aryeh Deri, partiet Blue and White har 8 plasser og ledes av Benny Gantz. Partiene RZP–Zehut og UTJ 7 begge med 7 plasser hver ledes av henholdsvis Bezalel Smotrich og Yitzhak Goldknop. Resten av plassene er fordelt mellom partiene Otzma Yehudit, Ra’am, Abbas, Yisrael Beiteinu, Joint List, Democrats, New Hope, samt Noam, som har mellom 6 og 1 plasser hver seg.
Parlamentsvalg den 27. oktober
Beroende statsminister Benjamin Netanyahu
Det skal avholdes parlamentsvalg i Israel den 27. oktober 2026. Valget omfatter alle 120 setene i den 26. israelske nasjonalforsamling, Knesset. Valget vil avgjøre hvilken regjeringskoalisjon som skal etterfølge den 37. regjeringen, hvilket for tiden ledes av den verdenskjente, negativt omstridte statsminister Benjamin Netanyahu.
Den avtroppende 25. Knesset ble imidlertid den første siden 1988 som fullførte en hel fireårsperiode uten å bli oppløst før tiden. Denne stoppet den langvarige politiske krisen i perioden 2018–2022, som hadde førte til fem påfølgende nyvalg.
Det vises blant annet til artiklene, «Fjerde valget på rad i Israel?» – link: https://em24.uk/fjerde-valget-pa-rad-i-israel/, «Mindretalls-regjering i Israel» – link: https://em24.uk/mindretallsregjering-i-israel/, «Statsminister Netanyahu klarer ikke å danne regjering» – link: https://em24.uk/statsminister-netanyahu-klarer-ikke-a-danne-regjering/, «Israel nærmere ny regjering» – link: https://em24.uk/israel-naermere-ny-regjering/,«Israel ahead of its fifth election in three years» – link: https://em24.uk/israel-ahead-of-its-fifth-election-in-three-years/, «Netanyahu back as Prime Minister of Israel? » – link: https://em24.uk/netanyahu-back-as-prime-minister-of-israel/, «Netanyahu will form Israel’s new government» – link: https://em24.uk/netanyahu-will-form-israels-new-government/, «Netanyahu agrees on coalition in Israel» – link: https://em24.uk/netanyahu-agrees-on-coalition-in-israel/, «Netanyahu coalition government finally operational» – link: https://em24.uk/netanyahu-coalition-government-finally-operational/, «Israelis protest against Netanyahu’s new government» – link: https://em24.uk/israelis-protest-against-netanyahus-new-government/, «New Israeli law against removing the Prime Minister» – link: https://em24.uk/new-israeli-law-against-removing-the-prime-minister/
Regjeringens periode var imidlertid preget av politisk uro, inkludert omfattende protester mot rettsreformen. Videre gjentatte koalisjonskriser tilknyttet blant annet militærtjenesteplikt også for ultraortodokse jøder – haredim.
Hamas angrep
Utnyttelse av Israels interne politiske problemer kan ha vært medvirkende til Hamas sitt brutale angrep den 7. oktober. Med dette den etterfølgende krigen i Gaza. Det vises til artiklene «The war in Israel – What has Mossad been doing and why attack now?» – link: https://em24.uk/the-war-in-israel-what-has-mossad-been-doing-and-why-attack-now/
Sperregrense
Knesset innendørs
Slik som i en rekke andre demokratiske nasjonalforsamlinger må partiene oppnå en sperregrense. I nasjonalforsamlingen, Knesset, trenger partiene 3,25 % av stemmene for å bli representert.
Etter at den 36. regjeringen mistet sitt flertall, ble det utlyst nyvalg i 2022. Valget førte til at Benjamin Netanyahu fikk flertall idet det ble fremforhandlet en regjering bestående av en koalisjon bestående av partiene Likud, Otzma Yehudit, Noam, Det religiøs-sionistiske partiet, Forent torajødedom, samt Shas. Koalisjonen ble tatt i ed den 29. desember 2022.
Landsomfattende generalstreik
Generalstreik
I januar 2023 la den 37. regjeringen fram en pakke med foreslåtte reformer av rettsvesenet. Disse ville ha endret betydelig maktbalansen mellom domstolene på den ene siden, samt den utøvende og lovgivende makt på den andre. Forslagene medførte en av de største protestbevegelsene i Israels historie, med ukentlige demonstrasjoner over hele landet i månedsvis. Deretter landsomfattende generalstreik og økende motstand fra næringslivsledere, militære reservister og sivilsamfunnsorganisasjoner, inntil Netanyahu i mars 2023 kunngjorde at den lovgivende prosessen ville bli stanset for å gi rom for forhandlinger med opposisjonen.
Forhandlingene brøt imidlertid sammen og koalisjonen gjenopptok arbeidet med å gjennomføre deler av reformen. I juli 2023 vedtok Knesset en endring i «Grunnloven for Rettsvesenet», som hindret domstolene i å anvende prinsippet om «rimelighet» på beslutninger fattet av regjeringen og dens ministre. Det vises til artikkelen «Knesset has approved Netanyahu’s judicial reform» – link: https://em24.uk/knesset-has-approved-netanyahus-judicial-reform/
Grunnlovsendring kjent ugyldig
Høyesteretts medlemmer
Den 1. januar 2024 avsa imidlertid landets Høyesterett en kjennelse med 8 mot 7 stemmer om at grunnlovsendringen var grunnlovsstridig, med den følge at den dermed ble kjent ugyldig.
Samlingsregjering
Samlingsregjeringen
I kjølvannet av angrepene den 7. oktober sluttet opposisjonsfraksjonen National Unity seg til regjeringen og dannet sammen en nasjonal samlingsregjering for krigstiden. Benny Gantz ble en del av det nyopprettede krigskabinettet. Samlingsregjeringen skapte nok en viss stabilitet, men Netanyahus regjering ble møtt med vedvarende press om å gå av og utlyse nyvalg.
Samlingsregjeringen gikk da også etter hvert i oppløsning etter at partiet New Hope brøt ut av alliansen våren 2024.
Netanyahus koalisjonens stabilitet ble utsatt for interne ideologiske motsetninger, særlig knyttet til det politisk betente spørsmålet haredim. Kollaps måtte være et daglig temmelig gjengs tema for statsminister Netanyahu, ettersom Knesset støtte varierte på tvers av det politiske spekteret.
Featured image: Illustrasjonsbilde
22/10/2026
